|
Fredagen gikk med til å komme frem til Krokethåen ved Grøtå elvas utløp. Det blåste og vi hadde alle typer nedbør over fjellet. Skepsisen ble ikke større etter at lavvu og leir var etablert, og fisket tok til. 3 ørreter ble resultatet første kvelden.  Trond - strategisk plassert i Grøtåa Dagen etter var vinden snudd fra nordlig til mer sør/vest. Det var også blitt noe høyere temperatur. Fisken ble også mer villig, og årets første var en pen fisk på 350 gram. De neste dagene ble det mye fiske, og en del fisk. Vi hadde flere store ørret måltider.  Vegar - vet hva som trengs for å hygge seg i villmarka Mandagen var det planlagt tur opp grøtådals elva. Vi gikk nesten opp til Grøtådalssetra, men fisken ville ikke bite. Det var også lite liv på vannet. Vi samlet oss for å begynne tilbaketuren. Plutselig der vi gikk fikk Trond øye på en fisk som lå i en kulp og beitet. Vi var som et topp trent gerilja team. Lav åling inn på elva fra tre posisjoner. Vegar var først klar og la flue perfekt til for hogg. Men nei, den var ikke interessert. Etter noen forsøk sveivet han inn for å bytte flue. Det var nå min tur. Ytterst på fortommen hadde jeg en flue som var ment å være en Kronens CDC caddis. Jeg hadde nemlig bundet den selv. Denne la jeg medstrøms og lot den flyte rett mot karen som sto der. I det tredje forsøket smalt det til. Fisken gikk først mot strømmen og så rett ned. Krise, Børre Bever hadde lagt igjen en mengde bjørkestammer i elva, og under der gikk fisken. Snøret satt til slutt helt fast. Hva gjør vi nå, skrek jeg til de to andre. Her er bare to alternativer sa Vegar. Du kan nappe av, eller prøve og få løst snøret. Jeg napper aldri av denne fisken, sa jeg. Og siden det var min fisk var det ikke spørsmål om hvem som måtte av med klærne, og ut i elva. Jeg kom meg uti og begynte å følge snøret. Det var ikke spesielt varmt. Men tanken på fisken fikk meg til å satse alt. Etter et par forsøk kom snøret løst, og jeg meg opp på land igjen. Jeg fikk stanga tilbake, og etter en fin kamp lå fisken i håven. Den var for meg stor som en hval. 48 cm og 1,1 kg målte vi til. 1 kg grensa var passert, jeg var kommet inn i den store fluefiske boka. Turen over fjellet gikk veldig lett dagen etter. I sekken lå drømme fisken. Til neste år blir det verre, da er 1 kg drømme fisken allerede tatt.  Undertegnede, og Drømmefisken. Hilsen, Roger Johansen |
| Mail til Roger Johansen | Ingen hjemmeside |
| Tilbake | Neste |