Make your own free website on Tripod.com
 

Kirurgisk behandling av endometriose
av overlege Anton Langebrekke ved Kvinneklinikken Aker Sykehus

Medikamentell behandling av endometriose har sine klare begrensninger.  Medikamenter (hormonell behandling) kan ofte kontrollere mild eller moderat smerte og kan eliminere små flekker med endometriosesykdom.  Større endometriosecyster ("sjokoladecyster") reagerer dårlig og medikamenter kan dessuten ikke eliminere arrvev.  Kirurgi kan brukes til  å fjerne sammenvoksninger (adherenser), endometrioseimplantasjoner (endometrioseflekker) eller til å fjerne endometriosecyster.

Den kirurgiske behandlingen kan være konservativ eller radikal.  Konservativ kirurgi har til hensikt å forbedre pasientens graviditetsmuligheter og evt. redusere smerte.  Med radikal kirurgi mener man mer aggressiv behandling med fjerning av èn eller begge eggstokker eller også  i blant selve livmoren, med den ytterste konsekvens at man ikke lenger kan bli gravid.

Valg av behandling må adapteres til hver enkelt pasient avhengig av plager, symptomer og det kliniske bildet.  Man må også ta i betraktning pasientens alder og eventuelle barneønsker.  Den naturlige utvikling av endometriose er ukjent og kan i visse tilfelle gå i regress, imidlertid vil den i de fleste tilfelle progrediere uten behandling (Mahmood and Redwine). Man regner derfor i dag at selv asymptomisk (uten symptomer) endometriose skal behandles aktivt.

De fleste pasienter kan i dag behandles kirurgisk med såkalt minimal invasiv teknikk, dvs. laparoskopi (titthullsoperasjon).  Valg av teknikk, det vil si åpen operasjon (laparotomi) eller lukket (laparoskopi), må baseres på det kliniske bildet og gynekologens trening og erfaring med nyere non-invasive metoder for å oppnå det beste kirurgiske resultat for pasienten.

Konservativ operasjon

Kvinner i yngre alder og som ikke har avsluttet sine barneønsker må behandles så konservativt som mulig.  Man vet i dag ved gode kontrollerte studier at selv små endometrioseforandringer bør behandles aktivt ved laparoskopiske teknikker hvis disse beherskes (Maheux et al. New England J 1997; Laparoscopic Surgery in Infertil Women With Minimal or Mild Endometriosis. Canadian Collaborative Group of Endometriosis).  Ved aktiv kirurgisk (laparoskopisk) behandling ble nesten dobbelt så mange av pasientene med små endometrioseforandringer gravide i forhold til de som ikke fikk kirurgisk behandling.  Ønskelig for pasienten er at hun får behandling samtidig med den diagnostiske laparoskopien og dermed unngår evt. 2 operative inngrep.

Med laparoskopiske teknikker kan man med strøm, saks eller laser ta hånd om små endometrioseflekker som kan fjernes, koaguleres eller vaporiseres (fordampes), alt etter som hvilken energikilde som brukes i behandlingen.  Om det i dag er laser, saks eller strøm er nok ikke så viktig bare man får behandlet endometriosen.  Ved større endometriosecyster må man i blant fjerne en eggstokk, men i de fleste tilfelle går det også her an å være konservativ og bare fjerne selve endometriosecysten.  Såkalt punksjon og evakuering av endometriosecyster varer kun kort tid.

Man kan i dag også velge kombinasjonsbehandling, dvs både hormoner og kirurgi.  Personlig føler jeg ikke for hormonell behandling som forbehandling til kirurgi, men snarere i blant som etterbehandling hos pasienter med avansert eller spredt endometriose der man ikke har kunnet være tilstrekkelig radikal kirurgisk.

Radikal operasjon

Ved uttalt endometriose på pasienter som ikke lenger har barneønsker anbefaler man i blant radikal kirurgi. Med dette menes at man fjerner eggstokker eller i blant også livmoren.  Man forsøker imidlertid i det lengste å beholde eggstokkfunksjonen slik at pasienten ikke i for ung alder blir klimakterisk.  Tanken bak denne radikale kirurgi er basert på å skape en østrogenmangel slik at endometriosen ikke lenger stimuleres.

Hos pasienter med store menstruasjonsmerter og ikke lenger barneønsker kan man vurdere å fjerne livmoren og konservere eggstokkene.  De fleste pasientene får da mindre smerter eller smertefrihet.

Endometriose på tarm og i skillevegg mellom rectum og vagina

Disse typer er forbundet med store smerter og plager, spesielt under avføring og samleie.
Tarmendometriose bør forsøksvis behandles med hormoner da den ellers kan innebære store kirurgiske inngrep.  Hvis endometriosen imidlertid er aggressiv og infiltrerer tarm må man i blant operere.  Endometrioseknuter som sitter i dypet og bak mot endetarmen er en kirurgisk utfordring som i blant kan kreve samarbeide med tarmkirurg og gynekolog.  Her kan i dag laparoskopiske teknikker også brukes.

Endometriose er en gåtefull sykdom som affiserer millioner av kvinner over hele verden.  Mange av disse kvinner merker aldri noe til sin sykdom.  Men for andre kan den kreve aktiv behandling særlig når fertilitet blir et problem eller smerter skaper problemer.  Sykdommen er en kronisk lidelse som kan plage pasientene et helt liv.  De fleste pasienter får det bedre etter overgangsalder.  Laparoskopiske teknikker har etablert seg som en meget viktig del i behandlingen av sykdommen.  Litteraturen om sykdommen er enorm, men ofte uklar og motsigende.
 


 Tilbake til hovedsiden

Click Here!