Fra TV-dokumentaren "Waiting For A Cure".
Denne dokumentarfilmen er ikke blitt ferdig pga manglende finansiering.
Fjernsynsdokumentar-programmet "Waiting For A Cure" vil gjøre et forsøk på å knuse ødeleggende myter om endometriose som fremdeles sirkulerer til dags dato. De følgende mytene har oppstått etter flere tiår med "gammeldags medisinsk tro" om kvinners medisinske problemer, og ikke ved vitenskapelig studier eller forskning.
Myte : Endometriose er karriere-kvinnens sykdom
Gjennom mange år har kvinner lidd unødvendig av endometriose. De ble ikke diagnostisert med sykdommen fordi de ikke passet inn i den klassiske profilen : hvite, middelaldrende, tynne, middelklasse, karriere-orienterte kvinner som utsatte å få barn. Vi forstår nå at disse kvinnene var de som ble diagnostisert fordi de ofte hadde de økonomiske ressursene til å forfølge en slik diagnose.
Endometriose diskriminerer ikke. Det rammer tenåringsjenter, husmødre, karrierekvinner, kvinner med og uten barn, og kvinner og jenter i alle etniske grupper og økonomisk status. Vår dokumentar har til hensikt å knuse enhver rest av denne skadelig generaliseringen.
Selv når en kvinne
er følelsesmessig moden og økonomisk i stand til
å få et barn, kan det være veldig frustrerende
for kvinnen å bli fortalt at hun skal bli gravid når
samleie er smertefullt. Og fordi endometriose er den største
årsaken til kvinnelig infertilitet, kan det å bli
gravid vise seg å være vanskelig, om ikke umulig.
Myte : Svangerskap helbreder endometriose.
Det ble lenge trodd
at svangerskap helbreder endometriose. Selv idag er det mange
leger som anbefaler sine pasienter å bli gravide som behandling
for sykdommen. Mange kvinner har fulgt dette rådet på
tross av at de var ugifte og ikke følelsesmessig elller
økonomisk klare for dette ansvaret. Svangerskap kan føre
til at endometriose går tilbake hos et mindretall av kvinnene,
men det gir ingen langvarig helbredelse. En undersøkelse
fra 1987 viste at endometriose-symptomene kom tilbake gjennomsnittlig
10 måneder etter svangerskapet hos flertallet av kvinnene.
(Ansell & Gorshoff).
Hysterektomi : kirurgisk
fjerning av livmor og eventuelt eggstokker/eggledere.
En rapport fra U.S. Department
of Health and Human Service sier at antall hysterektomier steg
120% fra 1970 til 1984. Tidligere trodde mange leger at hysterektomi
ville helbrede endometriosen i 95% av tilfellene, fordi det ville
fjerne den aktive endometriosen fra kroppen og dermed fjerne kilden
til østrogenproduksjonen som "mater" endometriosen.
Dessverre, siden endometriose ikke bare rammer de reproduktive
organer, vil kun fjerning av disse organene ikke eliminere sykdommen
i kroppen. Og mens det å midlertidig stoppe kroppens østrogenproduksjon
er fornuftig i teorien, motvirker mange leger hensikten ved å
foreskrive hormonerstatning direkte etter en hysterektomi.
For å ha størst
mulig sjanse for en vellykket hysterektomi for endometriose, må
all endometriose (også mikroskopisk) fjernes grundig fra
kroppen, noe som inkluderer endometriose på tarm og blære.
Hormonerstatning bør om mulig utsettes minst 9 måneder.
Selv når disse forholdsregler blir tatt, er det kjent at
endometriose kan komme tilbake etter en hysterektomi.
Det er mange leger som fremdeles
tror at hysterektomi er den absolutte behandlingen for endometriose.
Selv om mange flere undersøkelser er nødvendige
i denne forbindelse, bør kvinner som overveier hysterektomi
for endometriose bli gjort oppmerksomme på risikoen for
tilbakefall.
Myte : Hysterektomi helbreder endometriose.
Mange kvinner blir fremdeles spurt av venner, kolleger, slektninger
og medisinske fagpersonell: " Hvorfor fjerner du ikke bare
livmoren og blir ferdig med det ?" Vel, delvis fordi det
er ingen garanti for at du "blir ferdig med det" i det
hele tatt. Ved siden av de reelle og berettigete spørsmålene
om hvordan en slik drastisk operasjon vil innvirke på kvinnens
seksualitet og fruktbarhet, er det mange andre grunner til å
nøye overveie en hysterektomi.