Make your own free website on Tripod.com
Endometriose og sammenvoksninger

Av Ros Wood, grunnlegger av den Australske Endometriose forening.
Oversatt til dansk og bearbeidet av Lone Hummelshøj.
Til norsk ved Diane Mørenskog




Hva er sammenvoksninger ?

Sammenvoksninger er et slags bånd som består av fibrøs arrvev som dannes innvendig i kroppen. De kan være både tynne, gjennomsiktige, som (mat)film, tykke, tette eller matte/ugjennomsiktige.  Sammenvoksninger kan forekomme i hele underlivet og på omtrent hvilken som helst kombinasjon av organer og vev. De kan f.eks. sitte mellom en eggstokk og en eggleder, de kan forbinde en eggstokk med bukhulen, eller de kan få livmoren og blæren til å henge sammen - det er endeløse muligheter.

Sammenvoksningene kan dannes som enkle bånd, eller som et nettverk av bånd som legger seg som et teppe over et organ eller deler av bukhulen. Noen ganger kan de spre seg ut over hele underlivet, noe som resulterer i det som kalles 'frossent underliv'.

Hva er årsaken til sammenvoksninger ?

Man vet ikke helt sikkert hva som får sammenvoksninger til å utvikle seg. Likevel vet man at en betennelsestilstand er en viktig faktor i dannelsen av sammenvoksninger.

Sammenvoksninger kan dannes som et resultat av endometriose som blør i bukhulen under menstruasjonen.  Disse blødningene fører til  en betennelsestilstand i dette området på samme måte som om man heller kokende vann på hånden sin. Da oppstår det en betennelsestilstand på huden på hånden. Når man heles blir denne betennelsen til arrvev.  Dessverre blir den slags skader ikke alltid til et normalt helet arr. Derimot kan dette vevet komme i kontakt med annet vev i nærheten og av en eller annen grunn dannes det så et bånd av arrvev - altså en sammenvoksning mellom de to områdene.

Operasjoner kan også være årsaken til at sammenvoksninger dannes. Det er nemlig mange ting forbundet med operasjoner som kan føre til betennelsestilstander i delikate organer og vev i underlivet. Faktorer som kan bidra til dannelse av sammenvoksninger etter en operasjon er blant annet traume (skade) på vevet som er blitt pirket på under operasjonen eller materialer som talkum-pudder fra kirurgens hansker som kan komme inn og sette seg på de rå overflatene en operasjon etterlater seg.

Sammenvoksninger dannes i løpet av de 3 første dager etter en operasjon og er som regel godt og grundig utviklet innen en måned eller to. Det er nå utviklet forskellige kirurgiske metoder som kan hjelpe til med å redusere dannelsen av sammenvoksninger, men det er likevel noen som utvikler seg på tross av de beste tekniske foranstaltninger.

Hva er symptomene ?

Sammenvoksninger kan gi ille symptomer - for noen er de faktisk verre enn endometriosen i seg selv. Symptomene minner generelt om de som er blitt forbundet med aktiv endometriose : altså smerter, fysiske problemer og infertilitet. Det er derfor lett å forveksle symptomene med hverandre.

Sammenvoksninger kan gi smerter som varierer fra milde til totalt invalidiserende. Disse smertene er som regel forbundet med sammenvoksninger som trekker indre organer skjevt eller i hvert fall dytter dem et sted hvor de ikke skal være. For eksempel kan et stykke tarm sette seg fast i bukhulen slik at det ikke finnes fleksibilitet når man skal fordøye maten sin. Eller, en eggstokk kan bli forbundet til skjeden slik at det blir rykket og skubbet i den (eggstokken) når man for eksempel har samleie.

De smertene som er forbundet med sammenvoksninger kommer altså som regel etter aktiviteter som trekker i sammenvoksningene som mosjon, samleie, og for eksempel gynekologisk undersøkelser. Det kan godt ta flere dager før smertene gir seg.

Sammenvoksninger kan resultere i andre fysiske problemer både med tarmene og blæren. Hvis man for eksempel har vondt når man tisser eller må tisse ofte, kan det være fordi blære er forbundet via sammenvoksninger med livmoren eller en side av bukhulen. Det samme er tilfelle med tarmen som kan bli forbundet med andre organer, noe som kan gjøre det svært vanskelig for den å bevege seg og som så i igjen kan gi tarmproblemer, eller til og med i noen tilfeller blokkere endetarmen.

Sammenvoksningene kan av flere årsaker føre til ufrivillig barnløshet. For eksempel kan sammenvoksninger på yttersiden av en eggleder trekke den så skjevt - nærmest så den blir U-formet - at det ikke lenger er mulig for et befruktet egg å komme gjennom. Større sammenvoksninger på eggstokken kan gjøre det vanskelig for egg i det hele tatt å komme derfra.
 

Kan sammenvoksninger forebygges ?

Det er enda ikke noen grunnleggende måte å forebygge sammenvoksninger på.  En god kirurg vil alltid gjøre alt for å unngå traume på delikate organer og vil likeledes rense bukhulen meget grundig før operasjonen avsluttes.

Overlege Bruce Downing, som er gynekolog ved den australske gruppens Endometriose Klinikk, tilføyer her at den beste måten å forebygge sammenvoksninger på er at kirurgen bruker spesielle mikro-kirurgiske teknikker sammen med instrumenter som er så "glatte" og fine som mulig (et mer "rå" instrument kan ha en slipende effekt på organer og bukhinnen og dermed etterlate flere rå områder som øker risikoen for arrvev og sammenvoksninger). Deretter er det viktig at når man videre behandler organene forsiktig at de holdes fuktige og ikke blir tørre, fordi de da er lettere å skade. Det er meget viktig at den væske som brukes her er så lik kroppens naturlige væsker som overhodet mulig og at den er så nære kroppens naturlige temperatur som mulig.  Dr. Downing fortsetter med å understreke viktigheten av å ikke etterlate for mye blod i bukhulen, da det i likhet med endometriose kan sette seg på bukhulen og er et godt grunnlag for utvikling av sammenvoksninger. Ved å holde organene fuktige under operasjonen reduseres sjansen for at blod setter seg fast, og det hjelper også til å unngå små størknede klatter av blod.

Gjennom årene har man prøvd mange forskjellige metoder for å unngå sammenvoksninger. Èn av dem er en slags "film" som kan klippes til så det passer til området og som så blir spredt ut over organene for å holde dem adskilt fra hverandre så lenge det er en betennelsestilstand. I løpet av 10-14 dager absorberes denne filmen langsomt av kroppen, men har i mellomtiden gitt bukhulen en sjanse til å hele uforstyrret.

Dr. Downing beskriver tre studier med 363 pasienter hvor denne filmen ble brukt ved operasjoner på eggstokkene.  Det var 50% færre sammenvoksninger ved bruk av denne filmen, så selv om den ikke virker for alle så mener han at det ikke er noen grunn til ikke å bruke denne filmen ved operasjoner der det er mulig (hvis det for eksempel er store blødninger forbundet med operasjonen, virker ikke filmen godt).
 

Hva kan man gjøre med sammenvoksninger ?

Sammenvoksninger kan kun fjernes kirurgisk - og helst ved laparoskopi, det reduserer risikoen for at nye sammenvoksninger dannes. De fine, nærmest film-aktige sammenvoksningene er relativt lette å fjerne da de som ofteste bare har kontakt med et lite område av organer og vev.  Dr. Downing mener at er best å fjerne denne type sammenvoksninger fordi det ellers er sjanse for at de fortsetter å svømme rundt som en slags tang og dermed kan sette seg fast på flere organer og skape flere problemer.

De fleste kirurger er villige til å prøve å fjerne sammenvoksninger hos kvinner som ikke har hatt for mange operasjoner (som har resultert i sammenvoksninger). Derimot er de ikke fullt så ivrige etter å operere igjen og igjen - også når disse sammenvoksningene gir store problemer - rett og slett fordi risikoen for nye sammenvoksninger er for stor og faktisk kan ende opp med å gi enda større problemer, avslutter dr. Downing.

Man kan også ha sammenvoksninger som ikke gir problemer overhodet, og da er det selvfølgelig ingen grunn til å gjøre noe med dem.

Dessverre ser det ikke ut til å være noe man selv kan gjøre for å unngå sammenvoksninger eller for å få dem til å forsvinne.

Med de erfaringer vi hører om fra de av våre medlemmer som har problemer med sammenvoksninger er det heller ikke alltid like lett å håndtere symptomene. Her snakker vi faktisk kun om smertestillende midler, sengeleie eller den gode gamle varmeputa. Det kan hjelpe på noen av symptomene - men ikke alltid. Hvis man har problemer med sammenvoksninger rundt tarmene så hjelper det for noen å være forsiktige med hva de spiser. Avslapningsteknikker hjelper også noen til å takle smertene bedre.
 

Konklusjon

Utvikling, forebygging og behandling av sammenvoksninger er altså et område hvor man stadig ikke vet nok. Det er behov for mye forskning i hvordan sammenvoksninger utvikler seg før vi har noen sjanse for effektiv forebygging og ikke minst behandling av sammenvoksninger. Det er også behov for at det kommer mer generell forståelse for hvor ille sammenvoksninger kan være for noen kvinner.

Denne artikkelen ble første gang trykt i desember 1998 og mars 1999 i Endometriosis Association (Victoria) Newsletter.


Tilbake til hjemmesiden

Click Here!