JONAS KJELDSTADLIS GÄSTSIDA 1:

1500-tallets krigsskiper i Norden.

Denne er en presentasjon av berømte og viktige skiper fra 1500-tallet, som er lite kjent utenfor de nordiske nasjoner og endels tyske byer, dessuten vil et eneste sjøslag hvor et skip møtte sin endelikt ble beskrevet fra den Nordiske Sjuårskrigen 1563-1570 hvor Danmark-Norge og Lybeck slåss mot Sverige om herredømmet over Østersjøen i flere intense sjøslager, og et av skipene skulle lever uvanlige lenge fram til den ble erstattet av et skip som skulle ble kopiert i England til et berømte skip som vil få navnet "Prince Royal", forgjengeren for første "ekte" tredekker i historien- "Sovereign of the Seas", men dette er alt omtalt et annet sted. Først skal jeg forteller om skipet og artilleri.

Skipet og Artilleri.

Det er fremdeles et vanskelig tema fordi man kan aldri være helt sikkert på de eldre opplysninger som noen ganger er direkte feilaktige og vanskelige å forstår, men jeg skal gjør et forsøk med basis på mine bøker fra Danmark og Sverige- Det er flere skipstyper, men det viktigste forskjell la i skipsbyggningen, for ennå har man ikke slippet tak på den tradisjonelle klinksbyggingen og det var både klinkbygget og kravelbygget fartøyer side om side, men de større krigskiper var kravelbygget likesom de engelske og franske- derfor ble krigskiper kalt karaveller i Østersjøen og Nordsjøen, noe som var en betegnelse fra midten av 1400-tallet til slutten av 1500-tallet, typer som karacker, karaveller med latinerseil og galeoner var under samme betegnelsen. De som ikke kalles karaveller i begynnelsen av 1500-tallet, kalles gjerne holker, store skiper utviklet fra koggene og de mindre skiper i 1500-tallet kalles barker, ingen over 100 tonn i Sverige og Danmark ( unntak er lybske barker )hvor de er både klink- og karavelbygget- Det er flere andre skipstyper, men det ville være for mye å forteller om her og de som er alt nevnt er representert her.

Artilleri var på den tid mangfoldige og en brokret samling av både metall ( bronse ) og jern-kanoner i mange typer fra den tyngste på 3 til 4 tonn, en "Canon Royal" fra England ble til Helkartog i Sverige og Kartov i Danmark til den letteste som het barse på størrelse av et børse, som kunne settes i hekk og avfyres kuler opptil 7 cm i kaliber eller mer- disse kalles også serpentiner i Danmark og falkonetter i Sverige, med en vekt på omlagt 100-170 kg og er opptil 2 meter lang, stort sett av smedejern og veldige upopulært blandte skyttere. Masseproduksjon finnes ikke, og knapt to kanoner er like hverandre. Det finnes mindre skyts som på dansk kalles hækskyts og mye større skyts som avfyrer svære stener- men listen over navner og betegnelser er simpel altfor lang til å oppgives her, men serpentiner ( de større kalles "slanger" ) og kartover/kartoger var de vanligste skyts- den ene baklader, den andre munnladet.

"Fortuna" 1548.

"Fortuna" var bygget av Henrik Koltermand på Holmen i København i 1548 som danske admiralskip med et mannskap på 430 mann, hvorav 200 knekter og 49 kanoner av forskjellige art samt 17 hager i 1556 og over 600 læster i bruttotonnasje, en kilde oppgir seks master, men er trolige seks mersseil på to master- muligs hadde "Fortuna" fire master og i 1562 var det 500 mann ombord, dessuten var det laget en modell i 1560 for Frederik 2 av "Fortuna" som jeg ennå ikke vet mye om, men modellen var etter den største orlogsskip i Danmark-Norge og deltok i Sjuårskrigen med et fast mannskap på 516 mann som admiralskip for Peder Skram under Slaget ved Gotland 11. september 1563, mellom Gotland og Stockholms sørlige skjærgård og for Herluf Trolle under Slaget ved Ølands nordende ende langs kysten av Øland 30.-31. mai 1564, Slaget ved Bornholms nordende ende 4. august 1564 og Annet Slaget ved Øland ( langs kysten av Øland ) 13. til 15. august 1564- hvor Trolle vant herredømmet over Østersjøen til slutt.

Etter et brutalt herjingstokt mot Øland som hevn for Ronneby-massakren 3. september 1564 kom Trolles flåte ut for en sterk storm den 27. september som rammet det store "Fortuna" veldige hardt, med knekkede master søker skipet ly ved Bornholm og ble sendt hjem til København med stor fare i høst hvor stormer herjet i Østersjøen, sterk skadet og lekk- skader fra kampene og stormene gjort det slik at skipet ikke lenger kan tjener som admiralskip, og ble erstattet av "Jægmesteren"- Skjebnen er ikke presis kjent, men Frederik 2 avtalet med Lybeck om byggingen av en ny "Fortuna" i 1565 og et skip ble bygget i Norge basert på "Fortuna"s størrelse og konstruksjon- en tro kopi på 70 norske alen, som vil bli beskrevet senere.

"Jægmesteren" 1565.

"Jægmesteren" var bygget på Holmen som det største av 12 skiper som var bestillet i april måned, levert allerede den 23. mai 1565 til Herluf Trolle som tok henne som admiralskip- men detaljer om byggingen er ikke å finne, så vi skal ser på skipets aktive, men så korte periode. "Jægmesteren" var større enn gamle "Fortuna" og muligs på 600 læster også ( læster kan være forskjellige fra skip til skip, presis vekt ikke kjent- kan være opptil 700 læster ) med 84 kanoner av forskjellige art og en hel mengde barser eller hager med et fast mannskap på cirka 1000 til 1100 mann, mesteparten knekter fordi Trolle var en ivrig tilhenger av entring istedenfor artillerikamp- Ikke engang "Makaløs" ( ser senere ) hadde så mange ombord.

Den 2. juni tok Trolle opp jakten på den svenske flåten under Klas Horn med sine 22 danske og 11 lybske skiper ( admiralskipet "Der Engel" eksploderte ved uhell med mesteparten av mannskapet på over 500 til 700 mann ved Falsterbo sent mai. ) mot 48 seilsfartøyer ( ikke presis kjent om hvilken skipstyper- muligs meste var bevæpende handelsfartøyer og bare cirka 20 var på over 150-250 læster, men med flere knekter enn før til entring. ) og når igjen Horn på farvannet mellom Femern og Mecklenburg. Slaget ved Mecklenborg 4. juni 1565 var "Jægmesteren"s ildsdåp under en aggressiv admiral som forsøker å entre "Finska Svan" som unnslapp med et nødskrek og ble avvist av "Hercules" som siden flykter likesom resten av flåten som alle viker for det store krigsskipet som så rammet den lille "Troilus" som avverget entring med en bom, men "Troilus" krenget sterkt over til lovart og akterskipet ble oversvømmet gjennom kanonporter mens kahytten var knust av sammenstøtet- Trolle svinger om skipet og kaster ut enterdragger som fikk tak, men det utarmet seg til en desperat kamp mellom de 70 finske menn på "Troilus" med 12 store haker og alle stålbuer de hadde samt like mange sjømenn og knektene på "Jægmesteren" som måtte stopper opp pga det sterke beskytning- admiral Trolle ble hardt skadet av hagl som det første falne enda han leder kampene under hele slaget.

Siden måtte Trolle idet 15 svenske skiper begynner å omringer "Jægmesteren" hugger av enterdraggene og trakk seg ut, men slaget- selv om det endet uavgjort- var en seier for Horn som ved en frisk bris unnslapp med handelskonvoien fra Stralsund den 6. juni- og Trolle dør av sine sårer den 25. juni 1565. Den 2. juli drar admiral Otto Rud ut med 36 danske/lybske skiper og 3 lybske pinker i en lang linje av 39 seil med "Jægmesteren" i spissen mot Østersjøen og fant Klas Horns flåte på 46 seil mellom Bornholm og Rugen den 7. juli. Slaget ved Bornholm ( Annet Slag, første var i mai 1563. ) 7. juli 1565 ble den blodigste og verste sjøslag mellom nordiske folk i historien hvor 39 danske/lybske fartøyer og 46 svenske fartøyer med 15.000 ( usikkert ) mann ombord slåss uten nåde. Otto Rud på "Jægmesteren" og Klas Horn på "St. Erik" på 500 læster, 90 kanoner og over 620 mann slåss bittert i flere timer støtter av hverandres følgevenner som danske "Mercurius" ( 500 mann ) og svenske "Bøse Lejonet" omringet av skiper i rasende kamper- men svenske "Forgyllna Lejonet" flammet opp under drift mot den danske/lybske flåten som siden rygget vekk, etterlatt "Jægmesteren" og to andre skiper som siden ble omringet og bombardert i småstykker til Rud valgt å overgir seg da skipet var springet lekk med pumpene skuddet vekk- av de 1100 mann var bare over 100 ikke skadet, hundrer døde under 11 timers strid og "St. Erik" var veldige skadet under den brutale nærkampen hvor man skjøt på kloss hold og forsøker å entre- mot entringsbommer, rundgattet skrog med skråstilte vegger, slank øverst og bredt ved vannlinjen- ( en svensk oppfinnelse ) og kuler, piler og stål.

Over 4000 danske-norske og lybske falt mot 2000 svenskene- over 6000 døde, sårede og fanger med fem allierte skiper tatt eller senket mot fire svenske skiper og alle skiper skadet. "Jægmesteren" ble omdøpt til "Jægeren" i 1566 etter lang tids reparasjon som et av 67 svenske krigsskiper som hersker over over Østersjøen og var med i Slaget ved Ølands nordende ende 25. juli 1566 og overlevde stormen som ødelegger den allierte flåten, gav herredømmet over Østersjøen til svenskene, men Horn døde den 9. september 1566 og striden dør ut. Freden i 1570 fulgte til at "Jægmesteren" ble sender hjem med Otto Ruds døde legeme i april 1571 som siste plikt for den danske tronen, etterpå forsvant skipet ut av historien.

"Fortuna" 1566

I 1565 avtalet Frederik 2 og det lybske rådet å bygger to svære skiper i Lybeck med to kanondekker og et kubrygge med kjøllengden på 60 ( muligs sjællandske- 63 cm pr. alen ) alen eller 38 meter med total lengde på 64 til 70 meter i helhet og en bredde på 14-15 meter med total høyde fra kjøl til hekkdekket 22 meter og har seks dekker og to "dekkhuser" som tredekker likesom "Makaløs" med fire master med samme seilføring som gamle "Fortuna". De to skiper fra Schiffergesellschaft i Lybeck het "Fortuna" for Danmark-Norge og "Der Adler" for Lybeck, begge på 600 læster eller 2100 tonn med 80 kanoner eller mer.

Da "Fortuna" kommer til København i høsten 1566 var den danske flåte i krise etter katastrofen ved Gotland og først den 18. juli 1567 leder "Fortuna" i selskap med sin søsterskip "Der Adler" den danske-lybske flåte på 30 skiper på sin første krigstokt, men det skulle ikke kommer til mer strid mot de svenske skiper, så den eneste gang "Fortuna" skjøt på fienden var under Overfallet på Reval den 9. juli 1569 hvor 150 handelsfartøyer ble tatt eller ødelagt og havnen satt i brann.

Etter freden i 1570 forblir "Fortuna" i den danske-norske flåte mens "Der Adler" ble solgt til et handelskonsortium som bruker den til transport av tre i Langesund, Norge for frakt til Lisboa i Portugal, men konstruksjonen var ikke suksessfullt, og kjenner til minst tre ganger den sprang lekk, den tredje gang fulgt til at skipet ble solgt i Portugal- årsaken viser seg å være dårlig tremasse, men på Holmen ble dette raskt løst av de dyktige tømmermenn slik at "Fortuna" fikk en usedvanlig lang levealder fram til 1601, ombygget til en stor galeon under navnet "David" i 1592, i de siste 9 år var skipet igjen gitt sin eldre navn "Fortuna", ble erstattet av David Balfours tredekkeren "Tre Kroner" etter 45 års tjeneste som admiralskip for flåten.

"Fortuna" hadde 145 skyts, hvorav 80 av tyngre art og 65 av lette art med et mannskap på 1159 mann mens "Der Adler" hadde 121 skyts, hvorav 75 av tyngre art og 46 av lette art ( hækkskyts ) med et mannskap på 1050 mann, men normal 672 mann. Det finnes en eneste avbildning, et samtidlig portrett av "Der Adler" som var usedvanlige elegant i sin størrelse og Niels Probst har laget en rekonstruksjon av portrettet for sin bok "Den Danske Flådes Historie 1588-1660 Christian 4.s Flåde".

Bild ovan: Så här menar Axel Nelson att Fortuna kan ha sett ut.

"St.Oluf" 1573.

Etter Sjuårskrigen hadde den danske flåte en mengde store skiper som ikke er godt kjent, et av disse er den norske "St. Oluf" som ble bygget i 1565 til 1573 som en kopi av den gamle "Fortuna", men opplysninger er ikke mye troverdige, 1200 læster eller 3600 tonn og et mannskap på 1500 mann- umulige på den tid og "Fortuna" fra 1548 var mindre enn "Fortuna" fra 1566 på 600 læster eller 2000 tonn og med 500-600 mann, dessuten ble kjøllengden oppgitt på 70 norske alen ( 88 cm pr. alen! ) som er fullstendige urimelige- fra de danske kilder fant man tall som bare ikke kan stemmer på flere av skipene, "Mercurius" i 1566 på 400 læster skulle ha 700 mann eller 200 mer enn året før. "St Oluf" ble bygget i Mandal av tømmermannen Frederik Brinck og var i flåten fra 1573 til 1590.

"Mars- Makaløs" 1564.

Erik 15. av Sverige hadde 57 fartøyer i flåten i 1560, med det største under navn "Elefanten" på 500 læster fra 1554 med 46 kanoner av tyngre art og 23 kanoner av lette art, med kjøllengden på 33 meter og som helhet på 59 meter lengde med 272 mann og over 200 knekter, vel 500 mann- men Erik 15. bygger et mye større skip som ble sjøsatt i 1564 som et av de største- om ikke den allerst største krigsskip i verden med en bruttotonnasje på 700 læster eller over 2200 tonn ( 1170 tonn i svenske bøker fra 1944 ) med en kjøllengde på rundt 38-40 meter lengde og en bredde på 14-15 meter, lengden på helhet over 60 meter eller mer. "Mars" hadde 173 skyts hvorav 2 helkartoger, 12 kartoger, 53 slanger og 104 lette skyts som dobbelte falkonetter og falkoner i forskjellige mengder og over 700 mann- "Mars" var etter lybske utsagn det største som seiler på Østersjøen som en tredekker som var bygget ved Bjørkenæs ved Kalmar på fire år etter "St. Erik" på 430 til 500 læster var ferdig i 1560- begge ble bygget av skipbyggmesteren Holger Olsson "Hollinger".

"Mars" ble admiralskip for Jacob Bagge den 29. mai 1564 som leder an for den svenske flåten på 35 skiper med 5100 mann sørover fra Dalarø og møter den allierte flåten på 26 danske og 10 lybske skiper, 36 skiper med 6000 mann den 30.mai 1564.

Slaget ved Ølands nordende ende 30.-31. mai 1564.

Herluf Trolle krysser opp mot den svenske flåte som lå i lovart med en østlig kuling, og deretter kom det til artillerikamper mellom de to flåter som passert hverandre minst tre ganger i løpet av dagen, hvor formasjonen består av de sterkeste skiper med to sekundanter forut i hodet av en linje med de større og sterkere skiper i midten først, fulgt av to mindre skiper på hver side bak om- denne taktikken kalles "Kølle med tyngden i hodet" for å brøt opp fiendens formasjoner og bordet enhver skip inni rekkevidde etter Trolles hensikt, men Kagge søker å unngår dette og derfor satset meget på artilleri, "Mars" var den eneste i Østersjøen med svære helkartoger, de svenske skiper var utstyret med enteringsbommer for å holder vekk fiendtelige skiper fra å nærmer seg- hans hensikt var å skyter ned fiendens kampsevne og deretter bordet de beskadet skiper som hadde flere menn enn svenskene ombord.

Klokken 12 starter kampene med skudd fra "Fortuna" som senere kom inn i et forrykket slag med "Mars" som var noe større med 173 skyts mot 66 skyts og hundre barser av "Fortuna" som fikk roret ødelagt, så den måtte trekker seg ut eskortert av "Byens Løve" og "Arken" og snur om senere etter et nytt ror var satt på, til et annet vendring hvor den igjen slåss med den mer sterkere "Mars" som stadige holder i lovart i spissen for flåten og der ble "Fortuna" s store rå skuddet i to biter så Trolle måtte trekker seg ut, gir kommandoen til lybsken Knebel på "Engelen" som siden leder inn et tredje vendring som endet med senkingen av lybske "Lang Barken" som var skuddet i stykker under ild fra mange skiper som passert henne- som en bark på 100-200 læster kan det ha vært 150 mann ombord- få overlevde på espingen, en robåt under slep av moderskipet. Siden ble det vindstille og mørket faller på, slik at Bagge kan vender seg mot flesteparten av kommandørene som ikke ville følger kloss på fienden, de stort sett holder seg bak "Mars" i en gruppe en til to nautiske mil vekk og avverget entring med hjelp av bommene mens Trolle måtte skrifter ut roret enda en gang og innkaller ekstra sterk innsats den neste dag.

Om morgen 31. mai 1564 så Kagge med sinne at bare 6 skiper følger hans admiralskipet "Mars" og sekundanter "Elefanten" og "Finska Svanen"- så han prøver å presset den allierte flåten mot Ølands nordende ende mens resten av flåten var spredt, slik at danskene under Trolle vil bli skillet fra lybskene som ligger i le, men det lykkes ikke og mellom Ølands kyst og de svenske skipene prøver de allierte å brøt seg ut, men så slår vinden om på nordvest og gav lybskene lovart som ble aggressiv benyttet mens Trolle enda en gang måtte avbrøt kampene med "Mars" og lot sekundantene "Byens Løve" og "Arken" går løs mens "Fortuna" med tre-fire alen vann i rommet og mye skader med mange falne kom seg vekk.

"Byens Løve" lykkes å skyter "Mars"s ror i stykker og da "Engelen" og et annet lybske skip angrepet "Mars", klarer de danske skiper å holder seg fast med enterdragger mens "Elefanten" og "Finska Svanen" ble jaget vekk sammen med de svenske skipene og en blodige kamp brøt ut mellom hundrer av tyske leieknekter og svenske knekter mens det lybske skipet skjøt inn langskips og meier ned folk i stort tall samtlige som en jernkanon sprenges og dreper sitt mannskap, kubryggen ble løftet opp av eksplosjonen som utløste brann. Brannen kom siden utenfor kontroll og Bagge måtte til slutt overgir seg og ble ført ombord på "Engelen", men de tyske leieknekter strømmer i stort tall over det brennende vraket og dytter vekk og hugger for fote med vanlige hensynløshet på jakt etter bytte under plyndring mens Rud på "Byens Løve" og Knebel på "Engelen" hugget over entredraggene og seiler vekk med 100 fanger, like etter hadde ilden nådde de ennå ladet kanonene og kruttmagasinet og et brak høres over hele området da "Mars" sprang i luften, etter Bagges utsagn ble fokkmasten skuddet opp som en pil opp i luften. 2-300 leieknekter fra de allierte skipene omkommet sammen med over 600 til 700 svenskene, presis antall mann var ikke kjent. Etter eksplosjonen som hadde skader de tre nærmere skiper, inkludert "Byens Løve" som måtte sender til Holmen ved København drar svenskene i flukt tilbake til Dalarø mens Trolle søker ly ved Gotland fram til 24. juni 1564. Tapene er ikke kjent, men muligs 700 svenskene og 500 allierte var drept, mange skadet.

"Mars" eller "Makaløs"s endeliket ble kjent over de tysketalte deler av Europa og de nordiske trakter med lybske berettelser om skipets formidable styrke og dens endeliket som vekker forbauselse og sjokk, det var lenge etter- nemlig fram til 1676- et spesielt tilfelle som var verdt å merke seg ved, og muligs har man bilde av "Makaløs" fra 15 år senere på side 178 av Svenska Flottans Historia Bind 1523-1679 som viser et stort skip som la høy over sjøen med høy akterkastell og stormasten hadde tre mersseil, det var fire master liksom "Fortuna". Idag er "Mars" ikke funnet ennå, men man vet skipet la på 80 favners dybde ved Øland og venter stadige på å bli funnet en dag likesom "Stora Cronan" og Svärdet" fra 1676 som dens "naboer" på havets bunn.

E-mail Hem