Barnevernet er en overgriper!

Gud har innsatt visse ordninger i samfunnet: Familien, menigheten og myndigheten.

Disse ordninger blander Staten sammen. Resultatet er et enormt angrep på familien.

Brevet ble sendt Kjell M. Bondevik/statsministerens kontor i slutten av april -98.

Til herr Statsminister!
Det burde ikke være en overraskelse for noen at Norge ble dømt for brudd på menneskerettighetene i Strasbourg noen år tilbake. Det norske barnevern bryter menneskerettighetene. Saken mot Adele Johansen er nok bare en i store mørketall. Det var bra det kom for dagen for hele verden at barnevernet bryter menneskerettighetene.

Jeg har merket meg at en Statsråd i din regjering, herr Statsminister, har et mer markant ansvar for overholdelse av menneskerettighetene. Derfor håper jeg at dette brevet kan være meningsfullt.

Det må være litt pinlig for deg, Statsminister, å lede et land som bryter menneskerettighetene. Dette all den tid vi som nasjon er snare til å fordømme Kina og andre land sine brudd på menneskerettighetene. At våre brudd på menneskerettighetene skal være mot de svakeste familiene må være ubehagelig. Den kristne troen beskytter jo de svake og familien generelt.

Barnevernet er en sterk institusjon. Familien er liten og svak mot denne vanskapningen. I tillegg sitter barnevernets ansatte med kunnskaper og erfaring innen sitt felt som gjerne langt overgår foreldrene. Kunnskap gjør folk oppblåste, sier Bibelen. Folk virker litt «større» når kunnskapen kommer for dagen. Menneskene barnevernet angriper er gjerne resursfattige mennesker med lav utdannelse, ofte middels- og noen ganger lav IQ; det kan være slitne mennesker med lite overskudd. Det er ensomme mødre og fedre som sitter fastlåste i barn og ingenting annet.
Hvordan skal disse menneskene klare å ta opp kampen mot undertrykkelse og et overmektig barnevern?

Folk får juridisk hjelp mot barnevernet. Hvem er mest dyktig til å bruke jusen, barnevernet eller foreldrene? Er det ikke jusen barnevernet refererer til når de tar barna? Klarer foreldrene ta barna tilbake like lett og referere til jusen? Risikerer ikke foreldre å i verste fall bli stemplet som kidnappere om de tar sine barn tilbake? Er jusen et redskap for de sterke eller for de svake?

Det er langt på vei barnevernets fremstilling («bevis») som aktiverer jusen. Deretter bruker en nemd på fylkesplan barnevernets «beviser» som objektiv grunn for sin stillingstagen. Dermed blir bevisføringen mot foreldrene doblet: Barnevernets bevis pluss fylkesnemdas.
I en sak jeg var vitne intervjuet en psykolog de personene som barnevernet bygde saken på. Psykologen skrev ned folkemeningene og dermed hadde man en psykolograpport som bevis. Problemet var at nå var bevisføringen tredoblet. Dette uten at noe vesentlig nytt var kommet frem!!! Man dannet en illusjon av en enorm bevisføring som overkjørte alle partene, inkludert dommer. Er ikke dette en farlig rettspraksis?

Dessverre er foreldre sin kamp mot barnevernet Davids kamp mot Goliat. Man trenger under for å vinne.

En i barnevernet, et medlem i ditt parti, herr Statsminister, har sakt at barnevernet har rett til å gripe inn om de føler at noe kan være galt i en heim. Noen føler at det er galt når andre lærer barna opp i kristen tro. En barnevernsleder beskyldte en jeg kjenner godt for å prakke kristendom på barna. Barnevernslederen mente vist at det var et overgrep mot barn å gi de klar opplæring i kristen tro.

Ser Statsministeren faren i å la den sterke gå på den svake?
En annen sak er utdannelsen til barnevernsarbeidere. Hvilke kvalifikasjoner kreves av disse som skal kunne herske over andre folk sitt familieliv. Skal man tvangsinnlegge folk på psykiatrisk institusjon kreves det enighet mellom fagfolk og pårørende. Skal man sette folk i fengsel er det et stort apparat med kvalifiserte mennesker og instanser som må settes i sving. Skal barnevernet gripe inn i hjemmene er det nok at barnevernsarbeidere, med eller uten en liten utdannelse, kun føler...

Burde ikke barnevernet ha en flerkulturell forståelse. Det er naivt å hevde at Norge ikke er et flerkulturelt samfunn. Min kultur som radikal kristen på høyresiden ligger langt fra en vegetariansk dyreforkjemper med politisk nærhet til Sosialistisk Ungdom eller Rød Valgallianse og med religiøse holdninger inspirert av Buddisme eller ateisme. Norge er et flerkulturelt samfunn også om man ser bort fra innvandrerne. Dette har barnevernet i utkantene og mindre byer problemer med å forholde seg til.

Ser Herr Statsminister den sviktende rettsikkerhet i alt dette?


Med hilsen Arild Holta.




1. JULI -98 KOM SVARET FRA STATSMINISTERENS KONTOR:

Menneskerettigheter og Barnevern

På vegne av statsminister Kjell Magne Bondevik vil jeg takke for ditt brev som vi mottok 27. April 1998.

Jeg setter pris på det engasjementet du viser når det gjelder å sikre enkeltmenneskets rettigheter. Jeg synes det er trist å høre at du opplever Barnevernet som «Davids kamp mot Goliat». Som du sikkert forstår kan ikke statsministeren eller Statsministerens kontor gå inn i noen av de enkeltsakene du nevner.

Barna er det viktigste vi har, og alle barnevernsaker må løses med hensyn til hva som er barnets beste. Det er viktig at foreldre og barnevernet samarbeider i størst mulig grad for å finne en løsning.

Det er strenge regler for Barnevernets saksbehandling. Barnevernet skal operere i samsvar med Barneloven, som omfatter alle barn som oppholder seg i landet. Hvis det gjennom en undersøkelse eller på andre måter kommer frem at et barn på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har et særlig behov, skal barnevernet prøve å hjelpe familien og barnet. Dersom det ikke skapes tilfredsstillende forhold for barnet gjennom frivillige hjelpetiltak, mens barnet fortsatt bor hjemme, kan det i noen tilfeller være nødvendig at barnevernet overtar omsorgen og plasserer barnet i fosterhjem. Det kreves at det foreligger alvorlige forhold i hjemmet før omsorgen kan overtas, f eks at det er alvorlige mangler i barnets omsorgssituasjon, at barnet blir mishandlet eller at det er fare for at barnets helse eller utvikling blir alvorlig skadet fordi foreldre er ute av stand til å ta seg av barnet.

Sak om omsorgsovertakelse blir behandlet av fylkesnemda for sosiale saker. Fylkesnemda er et statlig forvaltningsorgan som har mange likhetstrekk med domstolene. Fylkesnemda behandler og avgjør barneverntjenestens forslag. I fylkesnemda sitter det fem medlemmer, en leder som er jurist, to sakkyndige og to alminnelige medlemmer. Den private parten skal alltid være representert ved advokat når saken behandles av fylkesnemda. Den private part har videre rett til å bringe fylkesnemdas vedtak infor herreds- eller byretten.

Når det gjelder saken mot Adele Johansen, som du nevner spesielt, vil jeg vise til pressemeldingen fra Barne- og familiedepartementet av 7.november 1996 med kommentarer til dommen (vedlagt).

Jeg oversender kopi av ditt brev til Barne- og familiedepartementet som rette fagdepartement, til orientering.

Med hilsen Randi Helene Gran Tørring (e.f.) politisk rådgiver