Formosa handler om ei vakker kvinne som står blant de dagens moderne kvinner. Diktet er skrevet i jeg-form, så man kan anta jeg-personen er Welhaven selv. Hvem Formosa virkelig er vil jeg tolke som Camilla Wergeland (senere gift Collett). Grunnen til det er at Welhaven likte henne veldig godt, men var aldri forelsket i henne slik som hun var i ham. Siden Welhaven var en dannet mann var han alltid høflig mot damer og spesielt mot henne. Derfor var det lett for henne å mistolke han. Camilla beskriver hennes forelskelse i Welhaven nærmere i Opptegnelser fra ungdomsårene (1926): "Den 7. Des. 1835: Ja, loddet er kastet - sløret er hevet, han elsker meg ikke! Nei, han elsker meg ikke. Denne sommers lykkelige innbilning har jeg måttet kjøpe med den oppdagelse. Akk, det var et søtt bedrag, men dyrt betalt!".

Welhaven giftet seg med Josephine fem år etter Idas død, i 1845. I 1859, samme året som En Digtsamling kom ut, skjedde det noe mellom Welhaven og Camilla. Hun bestemte seg for å sende Welhaven sitt sorte skrin, der hun oppbevarte alle dagbøkene sine og brevene han hadde skrevet til henne. Welhaven skrev et brev tilbake til henne der han skrev: "Mit Liv var dengang idel Anstrængelse i Savn og Strid; Jeg kæmpede for min Udvikling, og var dertil daglig som det jagede Vildt. Saa fristede jeg da Livet med den tanke at jeg dog var elsket. Men først nu seer jeg hvorledes De har elsket mig (…)De var jo fjern alltid, fraværende, paa Flugt i selve nærheden og trods vore Sjeles Samklang. O, tilgiv!" . Er Formosa skrevet etter dette brevet ? Spørsmålet forblir ubesvart.

Diktet består av 7 strofer med 8 verselinjer hver. Handlingen foregår i en ballsal der jeg-personen forteller om Formosa som han engang så der. Første strofe omhandler hvordan jeg-personen forteller at hun ikke likner de moderne kvinner, men heller en "Sparterinde, der omgav Artemis i festlig Dans". Sparterinder, i følge gresk mytologi, var dansere fra byen Sparta. Artemis var jaktgudinnen, som også var gudinne over barnefødsel, natur og jordbruk ( hun var datter av Zeus). Trolig er fantasien om Formosa at hun blir nærmest satt opp mot guddommelighet der hun danser rundt en gudinne.

I andre og tredje strofe beskriver han hennes skjønnhet og hvor blyg hun er så andre kan bli kjent med henne. Han gjør også narr av de moderne "fjasende" guttene som ikke legger merke til henne. Jeg-personen mener da at hun er fri fra slike bekymringer av gutter som "kommer og går" og heller "en Vaardag dufte i dit dybe Sind, og rolig drages for din Tanke ind, det Billed, Vrimlen stiller for dit Øie." At skjønnheten burde få ro og harmoni. Mon tro også godhet og det «perfekte».

Diktet er som sagt delt opp i 7 strofer, og det er her i 5 strofe hvor Welhaven bryter mønsteret og bruker den femte strofen, altså midten av den lange rekken av strofer, til å danne et vendepunkt. I vendepunktet taler han om seg selv: "Jeg saae dig engang i en Hal". Her kommer vi direkte til hvor han så henne. Og videre forteller han at det var "Horn og Strengelege" musikk, som viser til at det er på et ball (eller konsert ?). Jeg kom over noe i biografien om Wergeland (se kilder) der det ble beskrevet at Camilla fikk snakke med Welhaven for første gang, i 1832, på et ball hos «Mantheys»: "Hun er ennå usikker, mangler selvtillit og tør liksom ikke snakke med ham. Welhaven er vennlig mot henne, og litt betatt." Er dette ballet i 1832 det han refererer til ?

I de 4 første linjene i 6.strofe skildrer han aktiviteten i salen på det tidspunktet; det er stor applaus og "Bravo-Skrig" til kunstneren/artisten idet han er ferdig med det han opptrådde med.

"Da saae jeg dig, mens i den tætte Skare som til et Fjernsyn løftedes dit Blik; den Toners Magt, som gjennem Sjelen gik, jeg saae dit Aasyn stille aabenbare."

Denne delen av strofen er ganske viktig. Her forteller han at så henne (midt i et bråk av applaus) gjennom en horde med folk, hvor hun sakte løftet sitt blikk mot ham og han kunne se hennes åsyn åpenbare. At han fikk se et glimt i øyet, eller at han kunne lese henne som en åpen bok ? Når Welhaven skriver om "den Toners Magt, som gjennem Sjelen gik" tenker jeg på det støkket forelskelsen gir deg i det man tenker eller er nær den personen man er forelsket i. "Toners Makt" kan være den magiske musikken kjærligheten spiller for deg i øyeblikket. Eller den magiske følelsen som kjærlighet ved første blikk kan gi. Når jeg ser for meg de siste verselinjene tenker jeg at alt blir stille rundt dem og alle forblir mørke, unntatt de to som lyser klart i mengden. Dette kommer klarere frem i den neste strofen der han beskriver om sitt drømmeblikk hvor de plutselig dukker opp i gamle Hellas. Her kommer Artemis og Musers og Chariters Chor. Musene var et kor av de ni gudinner som representerte kunst og vitenskap. Musene var tre gudinner for: skjønnhet, ynde og glede.

Helt til slutt i verket gir han salutt til Formosa, som står blant roser,og mener at hun burde fortsette å være den hun er, selv om hun er en "fremmed Gjest bladt Modeverdenes Kvinder". Temaet som Welhaven tar opp, selv om det kanskje var litt private tanker av hans, er skjønnhet og uskyldigheten til en kvinne. Til Formosa, enten om det er Camilla eller Josephine. Jeg tror han prøver å ta opp det temaet, så vel som budskapet, om at skjønnheten kommer innenfra. Kanskje Welhaven ville få frem at menn (i såfall romantikerne) ikke brydde seg om moderne dårete kvinner, men guddommeligheten i kvinnen. Dette er meget romantisk dikterkriterie. Hvis vi ser på de tidligere romantiske dikteren Bysse Shelley vil vi også finne noe av det samme temaet i hans dikt. Shelley lagde dikt til sin elskede Mary og diktet vakre verk om henne som guddommelighet, renhet og vakkerhet. Dette finner vi også i Welhavens dikt.