Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven
Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven

Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven ble født i 1807 i Bergen. Faren hans var hospitalprest og hadde Johan mest kjær av barna sine. Sammen med sin kone fikk de 5 barn. Bortsett fra Johans store misnøye med skolen, hadde han en lykkelig barndom. Johan var ganske sta og trassig de første skoleårene sine, og han fikk mange klager fra lærerne. Det var en lærer ved navn Lyder Sagen som fikk skikk på gutten og vakte hans nysgjerrighet for kunst og poesi. Sagen oppmuntret Welhaven til å fortsette med kunst og lærte han mye om klassisismen. Det er kanskje nettopp det han lærte om klassisismen som var grunnen til Wergelandsstriden senere ?

Etter farens ønske studerte Welhaven teologi i Christiania. Her kom Welhaven inn i et miljø som fikk betydning for utviklingen hans. Han stiftet bekjentskap med mange historiske personer, som P. A. Munch, Henrik Wergeland, Ivar Aasen , samt Asbjørnsen og Moe. Disse menneskene fikk han engasjert i politikk, såvel som kunst og poesi. Welhaven gjorde seg vel bemerket i Norge-Danmark striden, der han ville at Norge skulle forbli i fellesskap med Danmark. Welhaven mente det var på tide at Norge ble mer Europeisk og internasjonal, enn bare ett land med stolte bønder som ville forbli selvstendig for alltid. Rival Henrik Wergeland mente det motsatte, og det var ikke bare på denne fronten de kjempet! Diktningen til Wergeland kritiserte Welhaven på det sterkeste. Han skrev til og med en bok Henrik Wergelands digterkunst og polemikk i aktstykker, der han kritiserte skrivemåten og billedbruken til Wergeland opp og ned. Hele striden handlet om Wergelands «dårlige» dikterkunst, der han brukte for mange uklare bilder, arbeidet var for rått og uarbeidet, og diktoppsettet var latterlig. For å demonstrere den «riktige» innsikt i dikt skrev Welhaven Digtets Aand som beskrev hvordan diktet skulle være og hva den skulle inneholde. Welhaven skrev også et innlegg til Morgenavisen der han kritiserte Wergeland.

I Norges Dæmring, som Welhaven ga ut i 1834, kritiserte han Wergeland og Norge. Det var selvfølgelig i sammenheng med Norge-Danmark striden, som var aktuell på den tiden. Norges Dæmring bestod av 75 sonetter, og dette verket gjorde Welhaven meget upopulær. Det kan virke som om Welhaven kritiserte alt om Wergeland. Hans sympati for de fattige, hans personlighet, hans politiske standpunkt, diktningen og tankene hans. Midt i mellom denne feiden stod søsteren til Henrik, Camilla (senere gift Collett). Hun stod mellom sin elskede bror og hennes store forelskelse, Welhaven. Welhavens forhold til Camilla var spesielt. Welhaven fant mye spenning og uskyldighet hos Camilla og hadde trolig høye følelser for henne. Dette er blitt motiv i mange av hans senere dikt. Men også Welhavens forlovede, Ida Kjerulf, som han var hemmelig forlovet med i 6 år, skrev han også om, men ikke før etter hennes tragiske død. Året de skulle gifte seg døde hun av tuberkulose. Sorgen og smerten skriver han først om i samlingen Nyere Digte som han gav ut 6 år etter hennes død. Det var også på denne tiden romantikken hadde nådd sitt klimaks og var i ferd med å ebbe ut i den nye litteraturperioden - Poetisk realisme.

Etter at romantikkens periode gikk over til poetisk realisme sluttet ikke Welhaven å dikte. Han gav ut 6 verk, hvorav tre var diktsamlinger: Halvhundrede Digte (1847), Reisebilleder og Digte (1851) og En Digtsamling (1859). Gjennom sitt 66 år gamle liv hadde han blitt lektor ved Universitetet i Christiania (1840) og professor i filosofi (1846), markert seg i den romantiske litteraturstriden med Wergeland og blitt en av romantikkens kjente diktere. Welhaven døde 21.oktober, 1873, men diktene og minnene hans dør aldri ut.

Neste side
Tilbake til hovedsiden
e-mail