Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven - Romantikken
Romantikken

Johan Welhaven var en romantiker. For å få bedre innsikt om hva romantikken egentlig dreide seg om må man se tilbake til der det egentlig startet; Tyskland. Romantikken fikk sitt utspring der på slutten av 1700-tallet. Personer som Novalis, Schellig, Herder og brødrene Grimm ville bryte den stive og følelsesløse klassisismen og få en ny epoke med følelser, natur, det enkle og ærlige. De skrev om mytologi, dannet romantiske metaforer i sine dikt og rett og slett drømmet seg bort. Mens brødrene Grim dro på leting etter gamle folkeeventyr, dro de nye dikterne til alkymistiske profeter som gav dem innsikt til «verdens sjel». Poetene lærte at «Verdens sjel» var natur og ånder/natur og sjel som hørte sammen som ett. Dette synet gjorde at poetene ble mer liberale i sitt syn og friere i sine diktninger. Naturen fikk en ny betydning, og de kunne føle en større kjærlighet og omtanke for naturen. Denne nye epoken spredde seg raskt ut til andre land i Europa, vel og merke England, med bl.a Lord Byron og Percy Bysse Shelley. Men epoken kom ikke til Norden før den ebbet ut i Tyskland, ved ca. 1830 - tallet.

Romantikken fikk sitt gjennombrudd rundt 1830-tallet etter at romantikken hadde stormet Sverige og Danmark. Det var en mann ved navn Henrich Steffens (1773-1885) som brakte romantikken til Danmark. Opprinnelig var han norsk, født i Stavanger, men dro tidlig til Tyskland for å studere. Det var også på den tiden at romantikken regjerte Tyskland. Steffens dro til Danmark og holdt forelesninger der i 1802. Mange dansker rettet blikket opp mot Steffens og den nye litteraturepoken, og dette spredde seg raskt til resten av Norden.

I de vel 20 årene romantikken var i Norge spiret det opp mange poeter og forfattere: Henrik Wergeland, P.A. Munch, A. M. Schweigaard, Maurits Hansen og Johan Sebastian Welhaven. Henrik Wergeland og Welhaven hadde en stor feid som utgjorde mye av den romantiske debatten om hvordan skrivemåten skulle være. Idealet med romantikken var at man skulle skrive slik man ville, og skrive med dyp innsikt og romantikk-kriteriene i Norge var like de tyske kriteriene

Klassisismen tror jeg var hans retningslinje og formet hans tanke- og skrivemåte i tidlig dikterstadie. Han var oppsatt på at de skulle være en fast oppbygning i diktet og ikke noe løst og variert. Innholdet skulle være skrevet på en harmonisk måte og gi de riktige «romantiske» bildene, slik at leseren lett kunne kjenne og forstå budskapet. Det Welhaven skrev om i sine dikt er typiske romantiske kjennetegn: Natur, mytologi, sagn, kjærlighet det enkle og det «ekte». Welhaven interesserte seg for gresk og norrøn mytologi og dette var ett av punktene til romantikken, nemlig å finne tilbake til «røttene» og folketrua. Skildring av bondekultur, rolig landskap og natur kan vi finne igjen i det fleste romantiske dikternes samlinger, også i Welhavens.

Neste side
Tilbake til hovedsiden
e-mail