Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven - Den Salige
Den Salige

Den Salige er et vakkert dikt som kom ut med samlingen Nyere Digte. Dette diktet var et av de diktene han skrev om sin sorg og lengsel over Ida Kjerulfs død. Hun døde av tuberkulose i 1840. Welhaven hadde spart opp penger slik at han kunne bli "verdig" for Ida, ifølge hennes foreldre. Foreldrene ville ikke overlate Ida til en fattig kunstner, som ikke hadde noen form for fast lønn eller rikdom. Welhaven skrev et brev til kongen og fikk sin fortjente stilling som professor ved Universitetet i Christiania. Paret var ikke lenge gift før Ida døde.

Diktet består av 3 strofer. I den første strofen taler Welhaven til Ida`s ånd, "blide Aand". Han forteller om den glede hun har gitt ham og den sorg hun forlot ham med. Han slutter strofen med å fortelle henne at hun, den "den Salige" er en del av hans sjel, at den har gjenlyd av hennes navn. Salig betyr renhet og hellig, og det var trolig det Welhaven tenkte om Ida.

"Ingen Kval kan falde paa mit Hjerte tungt som den, du klaged i min Favn"

Han beskriver hvor vondt det var å se henne lide. Han bruker ord om lidelse og smerte som: "kval", "tungt" og "klaged". Dette er kanskje små ord, men de har stor betydning og forteller mye. "Kvaal (…) paa mit Hjerte" kan være ett metafor for hvor vondt hjertet hadde det, som om det presset og pinte. Og hvor hun klagde i hans favn. Det minnet Welhaven måtte hatt av Ida som lider i fanget hans og roper og klager over smertene sine, må ha satt dype spor i hukommelsen, såvel som i følelsene hans.

I andre strofe forklarer han prosessen han gikk gjennom, der "Alt er følt, fuldkommet og erindret". Han sier at han har kommet over det verste og har nå et fredfult minne om henne. De siste fire versene er en omvending i diktet. Her prater han om henne og hennes tilbakekomst som en sjel. At sjelen har vandret "gjennem Ørkner" og kom tilslutt til Welhaven på hans dødsleie. Tredje og siste strofe kan underbygge det. For her skriver han:

"Og da kom du fra de stille Lande, og den lange Sørgenat blev klar"

"Du" kan være henne som kom fra de "stille lande", himmelen ? Dødsriket ? Virkemiddelet ved å bruke ordet "stille" viser til folks innbilning om at når du dør blir alt stille. Eller at alt blir svart. Ida, i dette tilfellet, kommer fra de "stille Lande" ned til ham på hans dødsleie. Og hans lange sørgenatt ble klar og han kan se:

"(…) skinnet om din rene Pande og ved ny Straalen, som dit øie har ; og paany din Salighed er over mine Drømme som et Lysets Bad"

Her beskriver han det vakre ved henne og sier at hennes "Salighet" er over han enda en gang og viser han veien mot lyset (lys i tunnelen, som mange nærdøden opplevelser er blitt beskrevet). Positive ord som "rene Pande" (viser til hennes renhet), "Straalen (…) dit øye har" (utstråling og glimt i øyet), "Salighed" og "Lyset". Som leser får jeg et meget positivt og vakkert bilde av Ida og hennes uskyldighet. Og slik så han henne. Helt sist skriver han at han hører henne love at de "aldrig mer skal skilles ad"

Temaet er tydelig det man kaller "udødelig kjærlighet"; at man skal forenes også etter døden. Det kan virke som om Welhaven klamrer seg fast til håpet om å se den vakre Ida igjen. Diktet beskriver hans kjærlighet til Ida og det budskapet han vil få frem, er et budskap direkte til Ida. For i førsten av diktet taler han direkte til henne og velsigner henne. Budskapet han vil få frem til Ida er at han elsker henne fortsatt og lengter etter å få se henne igjen. Han håper på at det er henne som skal lede han inn til dødsriket, slik at han også kan føle seg trygg og føle hennes kjærlighet igjen. Kan dette underbygge at han tror døden ikke er en pinefull opplevelse, men noe fylt av kjærlighet ? Eller kan det være et romantisk virkemiddel ? Ikke bare det, men han har delt de 3 strofene som 3 deler : Smerte, lindring og gjensyn / Før, nå og framtid. Dette gir en fin oppbygning og original struktur. Diktet hadde ikke fått samme betydning om den hadde vært i 4 eller 5 dikt. Dette diktet påviser også at Welhaven har skrevet et romantisk dikt. Ikke bare har han brukt vakre bilder, men også skrevet om udødelig kjærlighet og vist sine romantiske forestillinger om døden. Han var lagt ned mye følelser og skildret sin ekte kjærlighet til Ida. Og det var noe av det romantikerne la vekt på; å skildre det ekte, opprinnelige, drøm og lengsel. Welhaven skildrer tydeligvis dette gjennom Den Salige.

Neste side
Tilbake til hovedsiden
e-mail