Hardangervidda september 2003

Hardangervidda september 2003.

-Etter lang vandring i mange timer havnet vi etterhvert omtrent mitt inne på vidda, et fantastisk fint sted - her på jorden.

Jeg har tråkket Femundsmarka på langs og tvers i noen år nå - og har også haft fiskelykkan noen ganger - men ble nå invitert av noen folk til å bli med på Hardangervidda for å prøve bettet andre plasser. De er karer et stykke opp i årene, som vært på Hardangervidda i 30 år, og er lommekjent og vet hvor en skal søke fisken, så at jeg skulle bli med, var ingen vanskelig besluttning å ta. Jeg fikk imidlertid klar beskjed om ikke å fortelle hvor vi vært, og det er noe jeg naturligvis må holde kjeft om, med forhåpning om å få bli med flere ganger.

-Den glade "Hardanger-banden". Fra venstre eller høyre spiller ingen rolle; Thorleif, Finn og Thorleif.

Det var med store forventinger jeg la ut på den forholdsvis lange vandringa, (26 km fra nærmeste riksvei), sammen med disse gamle slue revene. Hadde jo blitt fortalt om tidligere fangster, og senest en drøy uke før, hadde den mest ihuga av "gubbarna" vært der og dratt opp ca 30 ørret med snittvekt 0,5 kg - og mange på 7-9 hg. Det meste hadde imidlertid fått gå tilbake, og han hadde ikke mer enn 4 kg fisk med i sekken hjem.

-Thorleif tusslet ubemerkt ut i gryninga, mens vi andre fortsatt dro våre tømmerstokker (Zzzzz, ...), men fikk oss med ett, så usannsynlig våken når han returnerer med en prikkete kamrat på 1,4 kg. Da ble det fart i oss andre da, ...

Når vi kom på plass første kveld, var vi så pass slitne etter vandringa at fiske stort sett fikk være fiske. Dagen etter imidlertid, var det på'n fra tidlig formiddag til septembermørket pakket oss inn - alt for tidlig, sån ca 21.00.Gamlekara var skuffet. Vår samlede fangst oppgikk til bare 6 fisk, på hhv. 1,4 kg, 2 x 8 hg, 6 hg, 5 hg og 3,5 hg.

-Fin fjellørret fra Hardangervidda, tatt på en farverik Tasmansk djevel, som det var første gang jeg lot få sjangsen. Den skal nok få vise hva den går for flerer ganger, minsann, ...

Selv var jeg storfornyd, siden jeg selv sto for 3 av fiskene - på hhv. 8, 6 og 3,5 hg. En av de 8 hektos ble tatt på flue, den 5 hektosen på mark, og resten på sluk - store sluk. Til middag ble det deretter smørstekt ørret med potetstappe, og sukker-rørte molter til dessert, samt en uvanlig sterk "congac" til kaffen.Bedre kan det ikke bli, varken der ute, eller her hjemme.En av kara plukket forresten 6-7 kg molte som han bar hjem på siste dagen. For egen del holdt det godt med en neve i ny og ne fra noen tua, men fisket var selvsagdt hele tiden første prioritet.

-Middag! Grove smørstekte fjellørreter, med sukkerrørte multer til dessert. Hva kan man mer ønske, ..?

Neste dag ble det tidlig på'n igjen, og selv beveget jeg meg rundt og prøvde bettet i en par kringliggende store sjøer.Da ikke dette ga de ønskede resultater, var jeg imidlertid tilbake på gromplassen min fra gårsdagen i sån ca 14-tiden - etter ca. fire timers stendødt fiske.

-Leirplassen. Å fyttekatta, hva fint det var her, ...

Kokken 14.15 har jeg kastet ut en 22 gram's Møresilda i messing og svart, ut i den store steinete "hølen", når det plusselig blir kontant stopp i innsveivinga, og botten-napp - tror jeg. Jeg rykker og drar for å komme fri, men, ...
... når bottennappet snart begynner å svare med kontante slag og rykk i motsatt retning, skjønner jeg at det faktisk er fisk på kroken, og at det må være stort. Hvor stort vet jeg ikke, men når den ettehvert kommer i overflaten, og vender seg, skjønner jeg at mitt personbeste fra Femundsmarka på 2050 gram kan være i umiddelbar fare.

-Thorleif Fluefisker'n. Her var det ikke noe mark og sluker nei. Kun edelt dun.

Med bankende hjerte og akselererende puls sveiver jeg - til og begynne med - forsiktig inn den store, ..., men skjønner at den sitter godt, siden jeg faktisk prøvde å slite meg fri fra den når jeg innledningsvis trodde det handlet om bottennapp. Etter at jeg fått den fri fra to store steiner som stikker opp av overflaten, drar jeg han kontant over grunna og inn mot stenramlet der jeg står. Jeg får "parkert" han i en "havn" mellom noen stenblokker, planter fjellstøvelen som hinder bak han, og tar et stadig grep om nakken på han, og lyfter han deretter kontrollert og rolig inn på sikker grunn.

-Finn fra Mosjøen. "Standup"ere pleier å være morsome. Men det blir vanskelig med dette standup'ende i telt. Finn er nok dermed å betrakte som pioner som "sitdown"ere, men er uansett minst like morsom - i hvert fall i telt, på Hardangervidda, i september.

Det går en halvtime, ... med fotografering, røyk, en par stadige fra "plunta", og bare for å klare å ta til seg at det faktisk er sant, (jeg ser på fisken i ett, og må nesten klype meg), før jeg bærer han hjemover - i en vidjekvist som jeg kommer å spare på, så lenge jeg lever.Det er en sterk opplevelse, kjempemessig, når man vet at man endelig har lykkes, og man har fått opp en fisk, med dimensjoner som man bare får oppleve så alt for sjelden - (og slik skal det jo være, ellers ville det jo ikke være en slik en stor opplevelse).

-Thorleif inntar morrakaffen på terassen utenfor hotellet.

Tilbake i leiren får jeg vekke de andre, som ligger i den solvarme reinlaven og sover middag. Gjett om de våkner når de ser fisken min. På en, før utmarsj kalibrert vekt, får jeg vite at ørreten min veier nærmest akkurat 2000 gram, og målinga viser at den er 60 cm lang. Jeg tar en underlig dans i mosan, med noen rare utrop - har jeg fått hørt - før jeg lar 60%-flaska gå en runda, for å markere at dette, det er virkelig stort.

-Stolt og glad fangstmann med fin fisk.

Kjempefornøyd - bevares - men jeg fikk ikke noe nytt personbeste, det manglet noen gram for å slå Femundsørreten på 2050 gram fordelt på 58 cm. Men den var i hvert fall min hittil lengste, 60 cm, og så vakker som man ellers bare ser på bilder i Alt om Fiske.

Skal jeg tilbake på Hardengervidda? - Gjett?

(Joda, det ble noen flere fisk, men småfisk på 8 hg er jo ikke lenger noe å skrive hjem om;-))

-Fjellørret fra Hardangervidda; 2 kg og 60 cm !!!
... Hmmm, fin fisk minsann!

Beste fiskehilsener,

Anders