Etter en lang dags ferd fra Oslo, er vi endelig ved Kæringsjøn, og ferdig med alle forberedelser unner vi oss en pils på parkeringen før det bærer avgårde ...
Kanoturen fra i fjol, 2004, - som var ment som en reprise fra 1999 - ble enstemmig forklart som særdeles vellykket, både av gjengen fra Sverige, som vi den gang møtte for første gang ved Reva, og av Gunnar og meg selv. Etter en del mail'ende mellom Norge og Sverige i løpet av vinteren, ble vi derfor ganske snart enige om å ta en like dan tur i 2005. Etterhvert viser det seg også at Thorleif og Terje - turkamrater fra både Femundmarka og Hardangervidda - er nokså rådville om hva dem skal foreta seg i akkurat dette tidsrommet, og ender derfor opp med å slå følge på turen. Vi er derfor fire mann og to labradorer fra Norge som legger ut i fra Kæringsjøn, lørdag 25. juni 2005. Avtalen med gjengen fra Sverige, er å møtes ved samme plassen ved Reva, der vi møttes i fjol, dvs. ved Revbua. Denne svenskegjengen; Jocke, Anders og Anders (Stefan har forhinder), skal imidlertid feire midsommer hjemme først, og er derfor litt usikker på når dem blir å se ved den avtalte møtesplassen. Vel, det vil vel vise seg, tids nok, når typisk midtsommeraftens-bakfulle svensker orker å møte opp, 15-20 km ute i villmarka, ... |
|
|
|
-Fra venstre: Terje, Thorleif og Gunnar - samt Rampen eller Sikko lengst ute til høyre. Etter en lang dags ferd fra Oslo, er vi endelig ved Kæringsjøn, og ferdig med alle forberedelser unner vi oss en pils på parkeringen før det bærer avgårde ... |
|
|
-Selv, ved et så grisgrent strøk som ved Kæringsjøn, har det selvsagdt vært "midsommarafton", og vi ser tydlige spor etter den "ville" feiringa til broderfolket ... ... symboler og attributter ved de ting vi passerer tyder på at det må være en form for hedensk virksomhet som fortsatt lever kvar i nabolandet. Mine norske venner, inklusive hundene syns det hele virker litt skremmende, og vi forter oss derfor forbi det hele, med sikte på sjøen, der vi snart skal legge kanoene på vann ... |
|
|
-Etter padling over Kæringsjøn, har vi bært utstyret de få hundrede metrene ned til Håen, og syns derfor vi gjordt oss fortjent til en kort "break" i solhellinga, når nå solen først viser seg. |
|
|
-Vi har padlet Håen, men tør pga. været ikke å fortsette med noe padling over Rogen - til det er været alt for ustabilt - og vi tar derfor etterhvert den enkle besluttninga om at vi sover en natt, ved denne jungfruelige vakre plassen, så får vi heller se hvordan Rogen ser ut i morgen ... Men telt, gidder vi ikke å sette opp. Det får rekke med gapahuk. |
|
|
-Det har blitt en helt ny dag. Den gamle; grå, sure og blåsete er borte, og vi opplever fiskerens drøm ... vel, i hvert fall jeg. |
|
|
-Mens mine kamrater viste prov på voksen fornuft, og tok til vare nattens timer for velbehøvelig søvn, trasket jeg selv rundt på desperat søk etter grov ørret, til klokka var omtrent, ... mye for mye, ... |
|
|
-Vel, min nattelige rundvandring ga meg i hvert fall finne minner om at jeg till tross for tregt fiske, tross alt har vært ved den sagnomsuste Tandån, og ved Rogsbodene, samt gått i en så fin terreng, som jeg bare trodde fantes i Femundsmarka. Vel, det kan jeg garantere dere, at området rundt Rogsbodene er minst like fint, og har alt som vi forbinder med er typisk og karakteristisk for Femundsmarka. Vel, så fin min nattelige vandring nå enn var, så ga den meg ingen fisk, den fikk jeg isteden på Rogen, ved dorging med Rapala etter kanoen i steinramlet utenfor Klæppnæset. 1,3 kg, men den ga meg en kamp som veide den det dobbelte før jeg klart å få berga han trygdt inn i kanoen. Åååå, hvilken lykke!!! Det er jo ikke ofte man får den opplevelsen det er, når en kjemper med en ørret over kilo'n i andre enden. |
|
|
-Etter fiske-eventyret mitt, har vi tatt en velbehøvelig pause på den største øya, etter passering Klæppnæset. Gunnar blenger mot meg og min ørret, uten minste forsøk på å få kamuflert sin missund, men kan etterhvert ikke annet enn å tugge i seg faktum; (sammen med den Real Turmat han nødges varme opp over Primusen sin), at idag var det minsann Anders som fikk panna full, med velsmakende fiskproteiner ...:) |
|
|
-Terje og Thorleif, derimot, tar det hele med stoisk ro. Dem har vært med før, og lar seg ikke vippe av pinnen for en fisk på kroken - uka er lang ... |
|
|
-Etter litt mat og hvile, vinker dem farvel, og padler avgårde mot Reva ... |
|
|
-Hmmm, hva er nå dette? Vel, vi er framme ved Reva, og jeg lot ikke fiskestanga hvile lenge. Jeg vet fra tidligere, at ettermiddagsbettet kan være det beste, og tar meg derfor en tur med stanga, mens de andre bare sitter og er fornøyd med å være framme ... |
|
|
-... og før dem vet ordet av, så står jeg der foran dem, med dette fine knippet. Gjett om det da ble fart i en del kropper, ... |
|
|
-Etterhvert begynner det å bli noen orden på lerien også, ... ... her har vi ikke bare ordnet med telt, uten også med presenning, som gjør nytta si når været slår seg "vrångt" ... Gunnar, Thorleif og Terje slapper velbehøvelig av etter padlinga over Rogen - Hærjedalens største sjø! |
|
|
-Rett over elva, går 7-8 reinsdyr på beite. Den ene er så vit og fin, at man nærmest tenker på noe trolsk, ..? |
|
|
-Ny dag, nye utfordringer. Her prøver Thorleif å holde en stein i sjakk, et sted opp langs Rogshåen. Terje derimot, ser som vanlig ut til å ha alt under kontroll ... |
|
|
-Langt inne i Rogshåen, med utsyn mot Svuku-massivet - og ojojoj, hva vakkert her er! |
|
|
-Vi rekker nesten ikke å komme oss fram til Rogshåen, før fisken "hiver seg over oss". Vi er tre mann, og kaster ut tre spinnere, og 5 minutter senere ligger det 3 fine halvkilosharrer i mosan. |
|
|
-Det fristet selvsagdt å friste harrbettet en stund til på en så fin fiskeplass, men vi hadde andre planer, og her passerer vi derfor snart etter det nordlige, "lille siklebekken" av et innløp fra Rogen til Rogshåen. |
 |
|
-Vi er på vei fra Reva via Rogshåen til Rogens innløp i Røa, og må hele tiden bare stoppe opp, og nyte utsynet, og kanskje ta et bilde - som her - ved tilbakeblikk mot Skedsbrofjellet på svensk side. Oj oj oj, hva finte det er!!! |
 |
|
-Vi vandrer oppover Rogshåen, og finner den ene fine plassen finere enn den andre, hvor vi bare er nødt å ta en pause i vandringa, for heller å prøve noen kast med slukstanga. |
|
|
-Tilbakesyn mot Skedsbrofjellet fra Rogshåen. |
|
|
-Rogshåen har mange spennende miljøer, der man bare blir nødt til å stoppe opp, se seg rundt, kanskje tenke noen tanker, og knipse noen bilder, som kanskje går ann å kikke på til vinteren, når man sitter ved pc'n og lurer på hva man skal vise fram denne gangen da, ... og hvor man skal til neste år ... |
|
|
- Rogens hovedinnløp i Røa. Her hadde vi fine dager og netter året innen. Og med minner om fjolårets fangst, (ørret, røye og harr fra 0,6-1,4 kg går vi derfor her i en par timer, og slenger enn det ene, og enn det andre, ... men dessverre; ingen reprise dette året ... |
|
|
-Vi er fortsatt ved Rogens hovedinnløp i Røa, men noen hundre meter lenger ned, og siden fisket går heller tregt, får en heller prøve å nyte naturen og miljøet - hvilket jo ikke blir så vanskelig, når det ser ut som dette ... |
|
|
-Gammel furu, ... ... finnes det relativt godt om i Femundsmarka - til tross for hogst helt innpå 60-tallet - og var et av sær-kriteriene som låg til grunn for at akkurat denne marka ble en nasjonalpark. Vis derfor spesiell hensyn til disse gamle trærne, både de som fortsatt står, og de som etterhvert lagdt seg til hvile. Det er en dødssynd i Femundsmarka, å gi seg til å hogge ved til fyring fra disse gamle "kjempene". La dem heller bare være, slik at dem får være til øyets nytelse, også for folk som kommer etter deg ... |
|
|
-Letharian Vulpina, som vi vel alle kjenner ??? Vel, ta den for all del ikke i munnen! Det er en relativt sjeden lav-art, og vokser kun på døtt trevirke, men den er giftig som få. Andre namn på den samme er Ulvelav og Varglav, pga. at den i gamle dager vært i bruk til å forgifte både ulver og rever. (Vulpina = Reveslektet). |
|
|
-På tilbaketuren går jeg hele strandlinjen til Rogshåen, og opplever mye av det typiske ved Femundsmarka, men egentlig også slik det ser ut hvor enn man er, i dette morenelandskap, det er vakkert og spennende ... ... og kommer trollet, så ville det ike ha forundret meg det minste ... |
|
|
-Jeg har vandret strandlinja, vært ute i heller dårlig vær noen timer, og nærmer meg øverste del av Rogshåen, det er mitt i natta - og begynner å bli litt mørkt og skummelt - ... men oj!!! hva fint det er, ... |
|
|
-Hjemkommen fra lang dags vandring, slipper jeg virkelig løs i teltet, og tillager både røkt ørret, røkt harr og kokt ørret. Jeg skal hilse å si, det var en teltnatt å minnes!
Mmmm, hva det smakte, ... (Dette er altså hvordan et ser ut i forteltet mitt, klokka 04.00 om morgenen). |
|
|
-Om morrakvisten blir jeg brutalt vekket, når Jocke hænsynsløst ramler inn i teltet.
Svenske-grabbarna har kommit, og nå vill dem ha litt servering og service. Vel, jeg lar Jocke få spise seg full på fisk, og tuter i tillegg i han en par reale 60% Koskenkorva. Deretter tar det ikke lenger enn 4 minutter, så ligger han og drar sine tømmerstokker, ... ... eller? Hur var det nu, Jocke? |
|
|
-Atter en ny dag, og atter nye utfordringer. Thorleif og jeg tar en tur opp langs Reva. Været er litt truende, men ... |
|
|
- ... vi kommer forbi mange fine villmarksmiljøer, slik som denne; noen fantastisk fine tjerner, langs med Reva. |
|
|
-Og plusselig kikker det siste av kveldssolen fram gjennom de mørke skyene, og alt blir så usannsynlig lyst, klokka er jo sent om kvelden ... Fisket, bryr vi oss ikke med på disse plassene, det får være kvar til en annen gang ... |
|
|
-Slike gamle, siden lenge døde furutrer, finnes det ikke å se i de skoger man vanligvis besøker. Her derimot, er de et typisk særpreg som vært med og ligget til grunn når det besluttet at Femundsmarka skulle bli nasjonalpark, i 1971. La dem stå! |
|
|
-Reingjerdet, er også noe som gir preg til Femundsmarka, men ikke i positiv mening.
Det er nokså styggt der det løper fram, mil etter mil, og hindrer framfarten til både dyr og rekende fant. Det beste hadde vel vært om Sverige og Norge kunne enes om at tamreinen til viss grad kan få lov å bevege seg i viss utstrekning på kryss av landegrensene. Men det er vel ikke mulig, siden dem nå håndhever lover og avtaler som er flere hundre år gamle, bare for at dem faktisk ikke kan komme overrens. |
|
|
-Vel, Toffa har tatt en par "rakkabajsare" fra pluntan, og blitt som typisk er; litt utydlig, men ellers så viser bildet stedet der hvor reingjerdet går over Reva. Kommer du med kano her, så bare padle fram og trekk deg under og gjennom stengslet. Deretter kan jeg rekommendere at det henges ut en liten 4-grams kobber-Droppen etter kanoen - med røde prikker. Her er grov harr, men ikke så lettflørtet alle ganger, hvilket vi fikk merka oss etter en par timers slengende ... (1999 derimot, ... men det er en annen historie ...) |
|
|
-Solnedgang i leiren ved Reva, og Terjes silluet (der han ligger med hatt på hodet) viser på en kar som vet å ta det med ro, og nyte livet. Hvilket jo ikke er så vanskelig, kvelder som denne, plasser som denne. |
|
|
-Thorleif, kollegaen min fra Nordea IT, syns jeg flyter naturligere og bedre inn i miljøet og landskapet her i Femundsmarka, enn i kontorslandskapet på Majorstua - men hvorfor da da, ..? han som er så flink med DLI, IMS, DB2, CICS, COBOL, CCC, AAA, XXX, OSV o.s.v...? |
|
|
-Thorleif og Terje i lyngen, rett nedenfor teltene. |
|
|
-Dala-Jocke prøver fiskelykka, ... |
|
|
-Den gamle badstua ved Reva. Her tvaget de kroppene sine, etter uker med slit i skogen, noen av de siste skogshoggerne i Femundsmarka. Nå står den åpen, og hvem som vil kan ta seg en natt i bua.
|
|
|
-Nå begynner det å bli fart i "brasa". Thorleif har som synes ladet opp til et skikkelig bål i kveld. |
|
|
-Jocke posserer, ... med mine fiskegrejer! Vel, slik bir det vel, når han kastet bort sitt eget;-)), .. eller hur det nu var? |
|
|
-Gunnar posserer også, ... I bakgrunnen; Thorleif som håper på noe ansjovis til nattmat ... |
|
|
-I tillegg så posserer også Anders Jansson, men han har jo i alla fall treben, ... og det er jo selvsagdt alltid noe å komme med ... |
|
|
-Vel, Terje posserer ikke akkurat, men viser i hvert fall hvordan leiren tar seg ut til frukost. Er brødet tørt? Etter bare en uke? |
|
|
-Her er vi. Detaljkart! |
Fra basecamp ved Reva gjordes det daglige utflykter, og vi var på flere turer ned til Røa, både til fots og med kano. Ved en av disse kanoturene gikk det litt gærnt ved landgang ved Rogshåens utløp i Røa. Kort fortalt: Vi er to kanoer som ankommer likt til stranden der vi skal gå iland. Thorleif og Terje avvakter litt, siden dem syns Gunnar og jeg kommer litt fort og i overkant besluttsomt innover med vår kano. Etter at dem gitt oss fritt leide, tar det toppen 10 sekunder før vi dunker føren av kanoen vår mot steinene, og er vel da egentlig på vei opp på tørre land. Jeg sitter bak i kanoen, og Gunnar kliver som første mann i land på storsteinene som kanter den ellers brådype strandbredden. Gunnar er en besluttsom og handlingens mann, og stor og sterk som han er, tar han grepa tak i kanoen, og uten å se seg bakover, drar han den halvveis opp over storsteinene i den bratte strandhellinga, med resultat at den bakre halvdelen av kanoene der jeg sitter, tvinges ned og havner helt under vann. Alt har gått så utrolig fort, at jeg skjønner omtrent ikke hva som skjer, før jeg ligger og kaver i det brådype innløpet til Røa. Kring meg flyter mine grejer i vei med strømmen; dagstursekken, sittunderlaget og noen kledesplagg. Fiskestanga holder seg fortsatt i den vannfyldte kanoen, og kamera henger rundt halsen, men blir selvsagdt gjennomdrenkt selv om svømmeturen min ikke varer mer enn noen få sekunder. Vel, på land tar jeg meg nokså fort, og det er aldrig noen fare for liv og lem. Men jeg blir nødt å prøve å tørke opp både meg selv og mine grejer den nærmste timen. Heldigvis er det bare sol og fint vær, og etterhvert, er vi i kanoene igjen, og Thorleif tar sin første storørret, en prikkete, feit og fin sak på 1,1 kg. Fytte katta hvilken fin fisk!!! Dessverre har jeg naturlig nok ingen bilde av han. Konsekvensen etter mitt bad i Rogshåens innløp i Røa, ble ved siden av en ikke helt ubehøvelig kroppsvask, fremst en systemkamera som inte virket de to tre nærmste døgnene. Derav dessa påfølgende misserable - så kallede bilder - tatt med mobilen, bare som eksempler, og dårlige slike: |
|
|
-mobil |
|
|
-mobil |
|
|
-mobil |
|
|
-Vel, her ser man i hvert fall at det er Anders som er på bildet ... |
|
|
-Og her er det meg selv, etter at ulukke nr.1 (kanovelt) blitt etterfulgdt av ulukke nr 2. |
... etter kanovelten, var det jo bare nødt å inntreffe noe annet, som en nr. 2. Det gjorde det med beskjed, når jeg var i ferd med å sløje en fin ørret på 650 gram, tatt rett nedenfor brua over Røa, ved Rogshåens innfall i Røa. Fisken var ferdig fileet den, og jeg skulle bare sette kniven ifra meg, hvilket jeg gjorde, men sleip og sølete som jeg var om hendene så sklei hånda ned over kniven, med følge at jeg skar over to sener som er ment å betjene lillefingeren med litt mulighet til bevegelse. Vel, det ble slutt på lillefingerbevegelse der og da, og padlinga over Rogen på hjemoverveien ble tung, men jeg fortsatte i hvert fall turen som planlagdt, og var ikke hos lege før til søndag, med påfølgende operasjon mandag, etter ulykka som skjedde torsdag. I etterkant har jeg skjønt hvor alvorlig og komplissert det er med sener, men der og da, trudde jeg faktisk at det skulle holde med en ukes sykemelding - og deretter gikk jeg sykemeldt i 5 uker ... og nå, et halvår senere, vet jeg at lillefingeren aldrig vil bli hva den en gang var. Konklusjon, må bli; vær forsiktig med kniven, men helst, bruk kniv med stopp og reflet gummert håndtak, som gjør at du slipper å skli med lillefingeren ned over en nykvessa og livsfarlig kvass knivsegg, når du ellers er i godt humør, og i gang med noe så hyggelig som å sløye en av sommerens fineste fisker. |
|
|
-Terje og Toffa tar en kanotur på Reva, og returnerer ikke før mange timer senere. Da har de vært helt opp til Revsjøen tur og retur. |
|
|
-Jeg var litt "avundsjuk"/"missunnelig" på kamratene mine, som padlet avgårde, mens jeg selv bare måtte holde meg i ro denne fredagen. Jeg hadde nemlig sløyet en fin 650-grams ørret dagen innen, og vært så smart at jeg sløyet lillefingeren samtidig. Padling var derfor ikke på programmet mitt denne dagen. Vel, for den som ser nøye etter på bildet, så skulle det vel framgå at det ikke gikk noen større nød på meg, vedrørende fiske, denne dagen |
|
|
-Det blir noen fine harrer, selv om jeg ikke bevger meg lenger enn 25 meter fra teltet, og har i grunnen det ikke så dårlig, selv om det i etterhånd viste seg at jeg skuret av begge sener i lillefingern. Og hva betyr det da, at lillefingern ikke trengs? |
|
|
-Godt blir det, uansett, ... smørstekt i panna ... |
|
|
-Vel, Thorleif har kommet tilbake fra Reva-turen sin, og jeg som tenkt å skryte om fint harrfiske, holder plusselig kjeft, når jeg konfronteres med ørreter av slik dimensjon, og det er ikke den første +kg han vist oss ... (blææ, han er en fæl mann, han Thorleif. Dagen innen tok han 20 fine harrer i Røa, men lot dem gå tilbake alle sammen. Vel, det er vel slik man blir, når man spilt "icehockye" i Norges landslag, og fortsatt ved 57 års alder spiller dette "kølletullet" minst en gang i uka. Det er tydligvis et eller annet som gått meg hus forbi i oppveksta ... ). |
|
|
-Reva-gjengen! I hvert fall noen av dem. Fra venstre; Dala-jocke, Gunnar, Anders og Anders. Og så den gule flaska, selvsagdt, den glemmer jeg aldrig. Appelsinjusen til svenske-gjengen er forøvrig den beste appelsinjus jeg smakt, i hvert fall i Femundsmarka. Hva kan det komme seg av, har dem spesiellt fine appelsiner i Sverige, montro? Anders med flaska skall forresten krediteres helt spesiellt extra i år, siden han tok turens største og flotteste fisk; en formidabelt fin ørret på 1,5 kg - som jeg dessverre ikke har bilde av. |
|
|
-Solnedgang over leiren vår ved Reva, får bli siste bilde, som en påminnelse, om hvor vakkert det er der, og hvor fint man kan ha det, bare man gjør seg litt bry med transport-strekninga, 15-20 km inn i villmarka ... |