Feragenkanalen, er et eget kapitel i historien om disse traktene. Hvis du er interessert, kan du lese noe om dette i fortellingen "Feragenkanalen" som du finner under "Innhold" for denne siden.
Etter mine tidligere møten med Mugga, fremst de fine minnene fra 2002, har jeg hatt en konstant lengsel tilbake. Mugga er en fin elv, med mange skiftende og spennende miljøer, fra de nedre stilleflytende partiene og de store håene, til den øvre elven, med en striere og mere viltrere framfart. Mugga byr også på forskjellig fiske, avhengig av om du er over eller under nedre storfallet. I nedre Mugga, får du helst gjedde og harr, mens du i øvre partier får kun ørret - sies det i hvert fall. En påstand jeg selv fikk æren av å motbevise, med en liten lake nå i sommer. Mugga er lang, og streker seg via flere sjøer inn over grensen til Sverige. Den Mugga jeg her snakker om, er imidlertid kun den nederste delen, som begynner ved nedre Muggsjøen, og avsluttes ved utløpet i Femunden. I tillegg til et variert, men noen ganger usikkert fiske, byr Mugga også både på fine naturopplevelser i form av elvens skiftninger i seg selv, men ikke minst også de kulturhistoriske levninger og spor etter forna tiders aktiviteter, som du med litt årvåkenhet kan oppleve langs din vandring langs elva, og i dess nære omgivninger. De mest i øyenfallende, er Feragenkanalen, Nordvika gård, de åpne buene, tyskernes påbegynte veibygge - med ny bru over Mugga - samt dyregraver og rester etter kolmiler og forøvrig hva som har å gjøre med skogdrifta til Røros Kobberverk. Med andre ord; Mugga er en meget spennende elv å legge vandringa til, rik på opplevelser for de fleste. |
|
|
|
-Hvis vandringa starter ved Langen Gjestegård, som den gjorde for oss denne gangen, så er det lett gåing ca. 4,5 km langs "tyskerveien", fra krigens dager, fram til Feragenkanalen.
Det var helt sikkert vei/sti her også før tyskernes tid, men da dem ønsket litt bedre framkommelighet for kanonene dem hadde skyteøvelser med over Femunden, så påbegynte dem et veibygge som til alt hell aldrig ble ferdigstillt. Det er imidlertid takk være dem at det nærmest er i hvert fall traktorvei fram til Mugga, der vi fortsatt nyter godt av å kunne gå tørrskodd over "tyskerbrua", som dem også rakk å bygge før krigen var slutt. Feragenkanalen, er et eget kapitel i historien om disse traktene. Hvis du er interessert, kan du lese noe om dette i fortellingen "Feragenkanalen" som du finner under "Innhold" for denne siden. |
|
|
|
-Lorthølbua, er første åpne bu man treffer på. Det fins flere ned langs Feragenkanalen, og opp langs Mugga, samt inne i marka. Disse buene er i mange fall opprinnelig bosted for skogshoggere, fløtere og andre med jobb i forbindelse med den forna skogdriften, til fremst Røros Kobberverk. De har blitt opprettholdt, noen ganger flyttet på, og vedlikeholdt gjennom Statskog og Røros Fjellstyres forsorg, og tjener nå derfor godt som ly for oss vandrere, som et alernativ til teltet. Det er imidlertid ikke lov å bruke samme bua mer enn en natt, og i hver bu finner du giroblankett for innbetaling av et frivillig bidrag til driften av buene - hvilket nå påminner meg om noe jeg glemt. |
|
|
|
-Mens været utenfor er nokså surt og kaldt, har vi fått knitrende varme i vedovnen, og funnit oss godt tillrette i bua, hvilket Terje her får stå som eksempel for - selv så "bastant" sittendes som han her er. |
|
|
|
-Dagen etter er betydlig finere, selv om truende gråskyer trenger på i horisonten, og Thorleif og Terje poserer derfor foreløpig snillt på brua over Mugga. |
|
|
|
-Thorleif, Terje og enten Siko eller Rampen, (dem er umulig å se forskjell på, på bilder), på behagelig vandring i typisk Femundsmarka-terreng; den vite reinlaven over skrinne grusmorener, glissent bevokst med stort sett furu - hmmm, da er man i Femundsmarka da, ... |
|
|
|
-Første teltleir, i strålende vær ved Grunnhåens beste camping, i øvre enden. Vel, selv om været er strålende, og ikke minst så fint som det ser ut til å være på fotoet, så var det så absolutt ingen sommervarme å snakke om. Rundt null om kvelden, og minusgrader og rimfrost nattestid - det var hvitt i skyggepartiene når vi kravlet ut av teltet om morran. Men med den varmende solen, samtidig som man var i bevegelse - og kanskje man i tillegg også tok noen liten skvett "frostveske"? - så ble dagene tross alt nok så behagelige. |
|
|
|
-Vel, en røykepause kan man vel få unne seg, mener undertegnede, ...
|
|
|
|
-Det er tredje dagen, og vi har akkurat kommet fram til "favoritplassen" min. Jeg har jo ikke vært så mange gangene opp langs Mugga, og har egentlig fine minner fra flere steder, fra de få turer jeg gjordt, men akkurat denne plassen har jeg drømt om mange ganger, om å komme tilbake til. Det var kaldt i løpet av natta, og det lå faktisk rimfrost i skyggete skogpartier. Lave temperaturer, hindrer imidlertid ikke slike gamle fjellrever som oss, og vi strenet derfor rundt halve natta og søkte "bettet". Men dessverre, så mye som vi søkte, så fant vi det ikke. Fantastisk fint uansett, å være tilbake, på steder man drømt om, ... |
|
|
|
-Utsyn nedstrøms fra "basecamp". Her er jo bare vakkert! Og har du hellet med deg, så kan plassen by på en og annen fin "pannefisk", ... |
|
|
|
-Enda litt lenger nedstrøms; frådende vannmasser på vei gjennom de første hellingene ned mot nedre storfallet, ... |
|
|
|
-Hmmm, hva er nå dette? En fiskende Thorleif. Har han kjøpt fiskekort montro, ..? Nei, det vet jeg med sikkerhet at han ikke gjordt, og det har ikke hverken jeg selv eller Terje heller gjordt. Men skal det, være nødvendig da, ..? . |
|
|
|
-Fisk får han jo tydligvis uansett, han Thorleif - fiskekort eller ikke! Vel, for ikke å oppfordre til, eller bli beskyldt for kriminell virksomhet, skal det vel her helst tilføyes at vi gjorde vårt beste for å gjøre rett for oss på forhånd. Men pga. omstendighetene, så blev vi heller nødt å telefonisk avtale med Arne Langen, om å isteden komme inn og kjøpe fiskekort på tilbakeveien. Og at dette er mulig, viser bare i praksis, hvor gjestvennelig det er å komme til Femundsregionen. Her er det aldrig noen problemer, varken med det ene eller det andre. |
|
|
|
-Lengst der oppe, skymtes leiren, med telt og gapahuk. Området for øvrig, er spennende, og fascinerende, og framtrer nærmest som uberørt villmark, men bærer noe preg av beverens herjinger blandt elvenære bjørker. |
|
|
|
-Når den råkalde vårnatten svept inn oss i sitt klamme dusmørker, setter vi særdeles pris på et skikkelig stort og varmende leirbål. |
|
|
|
-Terje, nærmest i bild, er en oppfinnsom og "handy man". Som eksempel; hans lille - (han har større) - gapahuk, som egentlig er et yttertelt, lett og funksjonellt! Og Rampen og Siko, syns også dem at det er greit å komme under tak ibland. |
|
|
|
-Rampen, verdens sultneste hund! Lar ikke noe spisendes gå dens snute forbi. En gang, på en fjelltur, spiste han så mange lemmen at Thorleif trodde det var over og ut med bikja. En oppsvulmet ballongmage til tross, veterinæren kunne ikke rekommendere annet enn at lemmen var nødt å komme ut den naturlige veien. Vel, enden på historien blev til slutt god. Hvordan endan på hunden blev, etter alle lemmen som måtte ut, kan en vel heller bare helst forestille seg ... |
|
|
|
-Fisk? Joda, det blev da noe, ... her et fint eksemplar av typisk gjedde, fra nedre Mugga. Dem er alle på sån ca. 1,5 kg. +/- halvkilot. |
|
|
|
-Så mye klær som jeg har på meg her, så skvalrer nok dette temelig greit om hvor kaldt det tross alt var disse dagene, selv om bildene, med sol og klarvær, kanskje til dels lyver om noe annet. Noe som er helt sentralt viktig når det gjelder å regulere kroppstemperaturen på ved slike turer, er hva du har på hodet, og like viktig; hva du kan ta av fra hodet. Rekommenderes derfor; en skikkelig gammeldags rallarhatt, sluskhatt, filthatt av vadmel/vaddmal.(Kjært barn, ...), Men Oj, hva den gjør nytta si! Overraskende hva? I disse GORE-TEX-tider, ..? Og joda, gjedden var på hugget den, i nedre Mugga, ... |
|
|
|
-Siste kvelden, og ønsket om å se mer seirer over fristende leirbål og bekvemlighet; jeg tar heller promenaden langs elven, fra siste leir nedenfor Grunnhåen, tur og retur Nordvika gård.Og får bl.a. se et stort og imponerende fossefall, og som bildet viser; gammelbrua for første gang. Det er ikke mye igjen av brua, men alt slikt gammelt, syns jeg det er utrolig morsomt å se, før det blir helt borte. Refererer derom gjerne til Stor-Hans gamle kojer, som vi nå er i sluttfasen av å kunne se rester etter. |
|
|
|
-Siste leiren vår, rett opp i sentrum av bildet, omtrent i midnattstider.
|
|
|
|
-Her ser man hvordan elva ser ut, ned mot de gamle oppdyrka jordene ved Nordvika gård. |
|
|
|
-Her ser man hvordan harren ser ut, ned mot de gamle oppdyrka jordene ved Nordvika gård. |
|
|
|
-Kry gubbe! Og fin fisk - 6 kg! ( ... eller var det 6 hg? Vel, vekta er ikke så nøye). |
|
|
|
- Nordvika gård, egentlig helt usannsynlig, mitt ute i villmarka, men her er bildebeviset; den fins! |
|
|
|
-Stortallen, finner du på vandring langs turiststien mellom Langen og Feragenkanalen, og akkurat her, er vi på vei hjem, ... |
|
|
-Vel hjemme, blir jeg nødt til å ta meg av min gamle kjære hund Tinka. Hun virker noe sjalu og fornærmet, og det tar sin tid før vi kommer helt på talefot igjen. (Skjønner ikke hvordan hun fått vite at jeg vært ute med andre hunder, ..?) |
|
|
-Vel, tid går fort. Selv om det ikke føltes slik, de tre ukene jeg var på jobb, før jeg atter hadde snurt sammen en velfyllt sekk og var på vei innover, ... |
|
|
-Kristin og Kaptein Odd, gjør tjeneste på Fæmund II år etter år, og er alltid like hyggelige å treffe. Måtte dem bare være kvar, når jeg kommer for n'te gang, om tjuefem år, ... |
|
|
-Terje og Siko, ved landgång Røa. |
|
|
-Terje tar en hvil ved Røabua. |
|
|
-Bestemmelser og regler for fiske, fins å lese på baksiden av fiskekortet. Har du ikke et slikt, så fisker du kriminellt, men du kan allikevel få opplysning om regelverket fra skilting opp langs Røa. Skitt fiske! Men helst på lovlig vis.
|
|
|
-Vi har gått sørover langs femunden, for å finne stien som bender av opp mot Starrhåen, for å slippe all den steiente terrengen opp langs elva. Vi finner den etterhvert, men kan også konstatere at det å gå langs sjøstranden av Femunden, er så abolutt ikke bortkasta. Vi kommer til den ene plassen finere enn den andre, hele veien sørover fra Røa. Og vi fikk se betydelig mer enn tenkt, da vi misset stiskillet, og gikk alt for langt, før vi snudde og fant rett sti, ... |
|
|
- Basecamp.
Etter en par timers (plagsom) vandring, slår vi opp "påtvungen" basecamp ved Vollhåen. Vi hadde planer om å gå mye lenger, både første dag, og utover uka. Men kom ikke lenger, pga. foten min som jeg fikk jeg ordentlig forstuet 3 uker tidligere, ved uforsiktig framfart opp langs noen steinete partier av Mugga. Jeg hadde håpet på frisk fot, til nå, men må desverre nå gå ut med noe dritt av et høyrebein. Men, ved hjelp av vandrestaven i bjørk fra Krokom/Jæmtland fra 1994, klarer jeg etter hvert å få plassert meg selv og pargasset mitt tilstrekelig langt opp langs elva, til at jeg skal føle meg "hjemme", ... |
|
|
-Når foten ikke duger som den borde, får jeg heller ta korte turer fra basecamp. Her har jeg ved hjelp av tejp, støttebandasje, to avklippte sokker som polstring, og sprillens nye joggeskor, klart å komme meg ytterligere noen hundre meter opp langs elva, til øvre del av djuphåen, der jeg sitter første og andre kveld, og slenger med sluker og spinnere uten hell. Fisken uteblev, men oj! så fint jeg hadde det allikevel, med matlaging, kaffekoking, fotografering, og muligens et eller anna i koppen, .... |
|
|
-Kulefurua, balletallen, eller hva den nå kalles. Vel, uansett, ved øverste del av Djuphåen, er det en velbrukt og fin leirplass, nedenfor den karakteristiske "klotfurua".
Det fins faktisk flere av disse fenomener i Femundsmarka, og en like klotrund fura finner man også på nordsida, ikke langt fra Muspelheim, ... |
|
|
-Grønt! på dette viset, er en sjelden opplevelse i Femundsmarka. Der det som regel er mest bare stein og grusmorener, fins det ikke næring for en slik grønske. Jeg har gått over store deler av nasjonalparken, men noe så grønt som dette, har jeg aldrig sett tidligere. Morsomt å se! |
|
|
-Solen går ned, kvelden kommer, og en tåkesløye legger seg etter hvert opp langs elva. |
|
|
-Tåka legger seg tettere, men samtidig får vi det siste av solens stråler, som baner seg vei gjennom "grøten". Vi får en usedvanlig vakker kveld, og solnedgang, og jeg knippser masse bilder, som dessverre blir ødelagdt når kameraen "tar natta". Vel, noen bilder det i alle fall, ... |
|
|
-Å få se og oppleve en slik gammel furustamme, betaler egentlig hele reisen.
|
|
|
-Bævern, har en kjempebolig ved utløpet fra Djuphåen, mot Vollhåen. En natt fikk jeg også se han, der han fløt nedover, med elva, ..., en fin opplevelse. Han fins ellers å se langs alle de store vassdragene i Femundsmarka; Røa, Grøtåa, Reva og Mugga. |
|
|
-Terje og Siko koser seg ved bålet, ... |
|
|
-Innimellom, blir det også en og annen fisk. Men mest smått. Noen dager fikk jeg 12-15 fisk på land, men kastet stort sett alt tilbake. Det er imidlertid ikke uungåelig, at noen av småfiskene er så skadd at dem ikke nytter å sette tilbake. Dermed, får man også smake fisk, selv om de egentlig skulle vært kasta tilbake, pga. størrelsen. Vel, disse småørretene, er jo bare nam, nam, ... frest i smør, med salt og citronpepper. |
|
|
-Nedre Røa, er spennende. Oj! hva mye fint man får oppleve. Her nærmer jeg meg Storfallet og "Litl Helvete", (selv om det er på sørsida, og "helvete" ligger på nordsida), og det blir villere og "bedre" jo lenger jeg går. |
|
|
-En av mange "heller" langs nedre Røa, der du kan få skydd, og kan overnatte hvis værets makter slår seg helt vrang. |
|
|
-Ja, slik ser dem gjerne ut, småørretene i nedre Røa, ... |
|
|
-Fantastiske vyer og scenerier ned lang elva, ... |
|
|
-..., man blir helt stum, ..., det er bare så fantastisk vakkert, ... og man går og man går, lenger og lenger, ... |
|
|
-..., jeg har fortsatt vandringa ned langs elva, og nærmer meg Starrhåen. Der ser man restene etter smia, som jeg aldrig riktig lært meg når den ble satt opp. Det var i hvert fall i forbindelse med fløting den ble brukt, for å tilverke og reparere verktøy og redskaper. Kan tenkes den var i bruk så sent som rundt 1908, i forb. en av de siste store hogstene, men mest sannsynlig, var det mye tidligere, på mitten av 1800-tallet. |
|
|
-En ensom fisker står og slenger. Jeg "knipser" han før han får chans å protestere. Vi kommer i prat, og han viser, og forteller meg hvordan fisken skal taes på nordnorsk vis, med "langbambus" og mark. Vel, han er ikke akkurat nordnorsk, når han kommer fra Fredrikstad, men fisket, det har han lært seg nordpå, og fisk, der får han, i massvis, ... |
|
|
-Starrhåen, på sitt beste, ... midnattstider, i midsommertider, ... Herregud så vakkert! Er det rart, man elsker å gå i disse traktene? |
|
|
-Starrhåen - ovenfra; med utsyn mot utløpet av Røa, mot Femunden. Akkurat ved utløpet; den nye brua over Røa. |
|
|
-Å fiske fra brua med langbambus, er kanskje ikke så dumt; det kryr i hvert fall av småfisk der, ... |
|
|
-Jeg går hele veien ned til Femunden, og slenger forhåpningfullt store sluker i mynninga, vel vitende om de store som blir tatt her, hver sommer. Ørret på 1 kg, er dagligdags, bare man har tålmodigheten, med å sitte med bunnmeite fra morran til kveld. Store sluker, er også effektivt, og da begynner vekta og pendle opp mot 3 kg. Når det går som best med det tidlige forsommerfisket, taes det ørreter på over 5 kg. Vel, ikke denne gangen, ... |
|
|
-På tilbakeveien, må jeg bare enda en gang knipse noen bilder, når Røa viser seg fra sitt aller fineste, ... |
|
|
-Etter en lang dagstur med fiske og opplevelser, ned til Femunden og tilbake, sitter det som "en kula" å komme tilbake til leiren, og få steke seg en par panneørreter i ekte meierismør, salt og pepper - gjett om det smaker, ...? |
|
|
-Det er en ny dag, og jeg har gått på kompass for å finne noe som er avmerka som bu på kartet. Det er ikke lenger enn en par km. og går nokså greit - men først etter litt strulende med kart og kompass. (Jeg går mer på følelse enn på kompass, og havner 500 meter feil - Vel, godt det bare er på "leik"). Bua jeg finner, er en reinvakterbu til sørsamene, som driver med reinskjøtsel her i traktene, helst vinterstid. Sommerstid er dem andre steder, ... ... |
|
|
-Vel, jeg finner bua dems i hvert fall, og kan konstatere at det muligens vært innbrudd, da et vindu er knust, men som nå i hvert fall er reparert vha. noe kartongmateriale. Ellers, bua ligger fint til, under en kjempetall, og med friskt vann fra kilde ikke langt unna. |
|
|
-Min "lille" formiddagsvandring forsetter, og snart er jeg oppe nærmest på snaufjellet. Jeg tar ut ny kompassrettning, og treffer snart på noen små fine tjønner, men som dessverre ikke virker til å ha noe stort liv, når det gjelder fisk. |
|
|
-Vel, småtjønnene er fin dem, akkurat som omgivninga ellers, og jeg tar drøye 5 fine minutters pause nede ved strandkanten. |
|
|
-Plusselig, i hvert fall bildemessig, er jeg oppe ved Svarttjønna. Jeg har "hanket" meg fram på dårlig fot, og med våte joggeskor gjennom myra fra Røa og opp til den trolske Svarttjern. Jeg vet det fins fin fisk her, og i følge oppsynsmannen fra Engerdalssiden, ble det tatt en røye på 1,3 kg her i førrgårs. I håp om noe liknendes bett, slenger jeg enn det ene og enn det andre på det av barsk nordvestan opprørte lille fjellvannet. Alt forgjeves dessverre; ikke en fisk på kroken. Men fint her, det var det! |
|
|
-Jeg fortsetter heller vandringa, ned mot Roasten, som vi her ser ifra sørvest, sån omtrent. |
|
|
-Nede ved Roasten, oppsøker jeg gamle kjente trakter, der jeg både prøver fisket, og ...... |
|
-..., etterhvert, lar magen få sitt, ... Turmaten, er kjempegod den, og så praktisk. |
|
|
-Jeg er på tilbakevei, nedover langs nedre Røa, og knipser bilder hele veien. Spesiellt, når man kommer forbi slike gamle minner, fra tiden med fløting. |
|
|
-Det er fascinerende å gå her, og tenke på hvilket slit dem hadde, dem som jobbet her, for 100 år siden, og 200 og 300 år siden. |
|
|
-Nå er det slut på slitet, og det eneste vi gjør, er å nyter, ... Oj, så fint et er her, nedstrøms mot Djuphåen. |
|
|
-Terje og Siko, begge to mestere i avslappingens og nytelsens kunst, lar seg ikke stresse .... |
|
|
-Undertegnede, har ikke heller noen større problemer, med å nyte en slik en tilværelse, ... Hmmm, det er akkurat dette jeg lengter til, hver vinter, ... |
|
|
-Siko, 12 år, gjør bare som oss andre; tar livet helt med ro, ... |
|
|
-Det er siste kvelden, dager med villmarksliv langs Røa er over, og det er med vemod jeg pakker sekken dagen etter, ... |
|
|
-Vi går de få kilomterne ned til Femunden, om formiddagen. Båten; Fæmund II, med skipper Odd, og Kristin, kommer akkurat enligt tidtabellen, og "vips", så er sagan 2006 slutt, ... |