Femundsmarka juni 2007

10-årsjubileum - Hipp hipp Hurra! Fredag 22. juni 2007. Det er drøye tre uker siden sist vi var her, i pinsetider i slutten av mai. Tiden går for fort når det er hyggelige dager, men for sakte når man venter på noe, ... Vel, nå er vi på plass igjen, Thorleif Bruun og jeg, på tur i Femundsmarka. Og det er fortsatt 10-årsjubileum, for meg som var her første gang i 1997, så det skall vel feires litt da, selv om vi hadde hyggelig markering ved Røsanden for tre uker siden, med kilos-ørret og masse harr på 7-8-9 hg, ... Vel, håper på fin fisk til middag i hvert fall en dag, ... eller to, ... vi får se hvordan det går, ... Anders

-Thorleif, har funnet seg til rette på Fæmund II, og vi venter bare på avgang, fra Elgå mot Haugen, ...

-Kristin tar seg tid til en prat, før vaffelsteikinga, og Thorleif virker ikke å plages noe stort av den grunn.

-Fæmund II legger ut, og vi forlater et tåkete og grått Elgå, med forhåpning om bedre vær dit vi kommer, ...

-Kaptein Odd, i sitt rette miljø. Da er vi i trygge hender, og kan slappe av og nyte turen, ...

-Odd og Kristin på Fæmund II fikk oss etter planen trygdt i havn ved Haugen, og vi tar fatt på de første av ca. 12 km vandring, før vi er på plass ved Aborrtjønna, om sånn omtrent 4 timer, ...

-Vi går på GPS, en rute som vi fått fra en annen gammel marketraver; Jan Erik Berg, som vært her i minst 20 år, og dermed vet hvor det er lett å gå, til forskjell mot turiststien som er betydlig mer steinete. (Røvolltjønnan i bakgrunnen). (Jan Erik Berg har en fin fortelling med masse fine bilder under "Ordet er Ditt").

-Vi følger GPS-ruta til Jan Erik, og kan bare konstatere, at lettere vei inn til Krokethåen, det finnes nok ikke. Det har vært som å gå på et stuegulv. Flatt og fint, og nesten ikke stein i det hele tatt.

-GPS-ruta førte oss helt opp til bua, (Femundshytta-bua), på "feil" side av Krokethåen, siden det var der Jan Erik lå den gangen. Og vi har deretter trasket oss ca 1 km rundt vestsida, og befinner oss her ved T-stien nord for Krokethåen, og har bare å følge GPS'en videre gjennom ulendet fram til Aborrtjønna, ca. 1 km.

-Vel, vi kaster ikke bort tiden når vi kommer fram. Etter at vi inrettet oss, og fått opp teltet på en fin odde i sørenden av Aborrtjønna, drøyer det ikke lenge før vi har noen fine ørreter på land, ...

-Første kveld, og det blir kokt ørret til kveldsmat. Dette begynner bra!

-Etter noen kokte ørreter til kvelds, har jeg fått "blo' på tann", og begir meg ut på nattvandring ned till Grisslehåen. Det var jo der jeg fikk 2-kilos i 2000. Kanskje det er noe fint der også i natt? Vel, det var noe der, men hvorvidt en gjedde på halvannet kilo er "fint" eller ikke, kan jo diskuteres, ...

-Det ble enda en gjedde i innløpet fra Storbuddhåen, og morsomt var nå det, til forskjell mot hvis det ikke hadde vært noe i det hele tatt på kroken. Men gjedde spiser jeg av tradisjon ikke, så disse to jeg fikk i natt, var det nok heller reven som fikk sette tenna i.

-Ny dag, og vi er på dagstur opp langs Storbuddhåen, der en liten harr snart får livet tilbake, etter en liten snartur opp på landbakken.

-Storbuddhåen, med innløpet til Røa på motsatt side midt i bild.

-Ved den karakteristiske furua, der stien fra Storfisktjønna og Kløfthåen møter Storbuddhåen, og det ser banne meg ut til at Thorleif har stort på kroken, ...

-... og stort var det, 4,2 kg! Men selv om ikke heller Thorleif er noe særlig begeistret for disse "søtvannskrokodilene" - bortsett fra at de kjemper godt og det blir litt "action" en stund - så syns jeg vel at han ser i hvert fall litt glad og fornøyd ut? Vil vel minnes det var ny pers. Selv har jeg ingen over 4, men en par straks innunder.

-Røa går stort sett nokså stri fra Kløfthåen. Som her, det siste partiet før utløp i Storbuddhåen. (Unntatt "svenskehåen", som i læ av høye morener, stort sett alltid ligger blank).

-Kløfthåen, ligger speilblank denne kvelden. Og det er så vakkert som det kan bli, ...

-Det var ikke mye til fiskebett i Kløfthåen - denne, ellers så vakkre kvelden - men her er det i hvert fall en harr som latt seg lure. Og siden det blitt magert med fisk hittil, så får han bli med som et komplement til kveldskosten.

-Vi er tilbake ved Storbuddhåen, etter rundturen opp til Kløfthåen. Vi prøver fisket litt her og litt der, ... men får ikke annet enn enda en gjedde på kroken, som etter litt uforsiktig stanghåndtering gis mulighet til et fortsatt langt og lykkelig gjeddeliv, i Storuddhåen ...

-Thorleif, er bålmester for kvelden, og får til synes fart så det holder i "brasan".

-Akkurat utenfor teltet, får vi slike "store" ørreter, både på spinner, sluk, mark og flue. Og biter ikke ørreten, så biter aborren. Aborrtjønna er et fint lite tjern, som huser tilstrekelig for at det skal strekke til som reserveproviant. Men så mye stort, det tror jeg ikke det er der, ... men, man kan jo ha feil, ... Med tanke på størrelsen på vannet, syns jeg man ikke bør ta opp mer ørret enn nødvendig til "kveldskosen", eller til en middag, selv om ørreten biter villig visse dager. La dem heller få en sjangs til å bli større, ...

-Vi har tatt ut kompassrettningen, og er på vei fra Aborrtjønna mot T-stien som fører fra Krokethåen til Storfisktjønna. Og kommer da forbi denne gamle kojen midt ute i skogen. Hva er historien bak? Hvem har satt opp den, og brukt den? Og hvor gammel er den? Noen som vet?

-Ved Kløfthåens sørende, langs stien, finner man en slik imponerende gammel "læger", og man kan bare spekulere i, når den begynte å spire som frø, hvor gammel den ble, og hvor lenge siden det var den falt over ende. Sto den oppreist på Jo Larsas tid? Han hadde jo fiskebua si bare et steinkast unna, fram til en skjebnesvanger oktobernatt i 1916, når både han og bua - etter brann i bua - gikk til historien.

-Storfisktjønna; en vakker plass, ...

-Her har vi hatt leiren en del ganger.

-Thorleif, som holder tunga rett i mun, ved passering over åa fra øvre Storfisktjønna.

-Hmmm, skal det ikke nappe snart da, ...

-Joda, visst napper det!

-En glad fangstmann, med byttet sitt.

-Fin røye, og personlig rekord; 750 gram! Det er fin fisk det!

-Vi har hatt noen timers fiske ved Storfisktjønna, og er på hjemovervei gjennom skogen. Slike "skulpturer" ser man ikke ofte ellers, men i Femundsmarka, er de et kjennetegn. Vi må bare huske på, å aldrig bryte en grein til bålet fra et slikt kunstverk. De er så vakker og fascinerande der de står, så la dem stå urørt, slik at også andre kan få den samme fine opplevelsen, i Femundsmarka.

-Røya ble stekt i folie på glora, og gjett om det smakte, ...

-UFO! Om natta kommer et lyspunkt til syne på den mørke himmelen. Det syns så vidt bak greinverket til furua til høyre i bild. Ikke den store flekken, som er en forurensning, men den ovenfor og til venstre, inne i greinverket til sånn omtrent 4'de furua fra høyre. Til venstre for selv furustammen.

-Her syns lyspunktet klart mot den mørke himmelen.

-Plusselig, så kommer det mot oss i en blixtrende hastighet, og bare virvler rundt i luften forran leiren, men er like fort borte som det kom.

-Noen sekunder senere, og himmelen er atter igjen mørk, stille og rolig. Intet å se. Men hva var det, egentlig? UFO?

Nå ble du litt oppspillt, hva? UFO!? ..., ??? Vel, dette tror jeg ikke ens selv på, annet enn at jeg har bildene, som jeg knipset helt uvitende om lysende punkter og fartstriper i lufta. Hva det var, eller hvorfor det ble slik, får vi nok ikke vite, men bildene ble jo litt interessante, i hvert fall, ... (UFO? Nei, ikke her i går'n, ... ... ..., eller, ..?).

-Ny dag! Og en usedvanlig vakker dag! Thorleif nyter frukosten med et utsyn som ikke lar seg gjenskape hjemme i Oslo. Selv ikke Nord- eller Østmarka klarer å hamle opp med noe slikt, ...

-Vi har vært på vandring hele dagen, og havner etterhvert ved Midtrøsttjønnan, ...

-..., Oj! Her er fint, ... med Kratlvolas bratte bakside som fond.

-... og grov aborre går det her! Denne veide akkurat kilot, og betyr dermed at jeg har ny personlig rekord på aborre! Glad? Jeg? Neida, det er bare sånn som det ser ut, ... Dette var ellers ikke den eneste. Både i Midtrøst- og øvre Storfisktjønna var det usedvanlig grov aborr å få, og både Toffa og jeg ga livet tilbake, til sikkert minst 10 storgrove aborrer - mellom 5 og 8 hg.

-Vi går rundt nedre Midtrøst... og langs nordre bredden av øvre Midtrøsttjønna, og "Herregud", så fint her er, ... Hvis du synes det ser til å være en fisker som sitter borte på odden, så stemmer det. Det er Toffa som funnet en fin plass der han sitter og frister eventuelle storaborrer med sitt jernskrot, eller hva det når var, ...

-Midt mellom Midtrøsttjønnan, kommer man opp litt i høyden, og får en ikke så "oæven" utsyn over nordre Midtrøst, samt litt av øvre Røa og i fonden; Skedbrofjællet på svensk side. Hmmm, kan det bli så mye vakrere?

-En gammel furugadd detter plusselig over ende! Bare så bra at Toffa var der, og kunne ta imot, ...

-Røye 7 hg! Det er fin fisk det! Grattis Toffa!

-Vi har hatt en fantastisk fin dag. Vi har ikke bare fått fin fisk, men ikke minst også naturopplevelser, som vi kommer å ha glede av i mørker- og mimre-tider mange år fremover. Kvelden avsluttes som alle andre kvelder, med et stort varmende bål, og noe godt i koppen, ...

-Harr, ca, 1 kg. som noen latt ligge ved utløpet fra Storbuddhåen, der hvor Røa tar til, og blir litt stri og rufsete, og svinger venstre ned mot Grisslehåen... ..., synd på så fin fisk, å ta den opp, og så bare la den bli liggendes? Hvorfor ikke heller, la den gå tilbake? Eller ta den med, til middag?

-Mellom Grisslehåen og Storbuddhåen, er det mange fine steder, ...

-..., ikke minst Røas utløp i Grisslehåen. Akkurat på denne steinen, satt jeg og slengte omtrent klokka 02.00 sju år tidligere, sommeren 2000, og fick drømmefisken - ørret, på 2050 gram! Herregud, hvilken opplevelse, ...!!!

-En forholdsvis lang-grunn og fin strekning for fluefiske i Grisslehåen, hvor andre fått fin fisk. Jeg, derimot, fikk bare en fin ettermiddag, ...

-Grisslehåen, viser hvorfor den heter Grisslehåen. Håen kalles, og staves forskjellig, men opprinnelsen til navnet er nok noe som har med gress å gjøre, enten det er i vannet eller på land. Her ser vi i hvert fall gress i vannet, og da skjønner en lett hvorfor noen sier Gresslihåen og ikke Grisslehåen, som jeg selv sier, ... Vel, kjert barn, o.s.v. ...

-Gammelt minne fra den gangen da det var fløting i Røa, ...

-Thorleif, jeg traff han ved Aborrtjønna, etter en dagslang vandring på hver vårt hold, selv hadde han vært oppom Grøtåa, og hadde ellers ingen større ambisjoner denne dagen, annet enn å nyte dagen, ...

-Kan det bli så mye finere, ...??? Vi har hatt en toppendag, og jeg nyter kvelden nede ved tjønna, ... (Toffa er skeptisk til å ta bilde direkte mot solen, men jeg instruerer han, og her er jo beviset: Det blir jo ganske bra!).

-Hilleberg Nallo GT 3

-Hilleberg Nallo GT 3 vid Abbortjønna, ...-

-Toffa nyter en porsjon Real ved Roasten, ...

-Vi er ved Roastsundet, ved øvre Roasten. Her er det fine teltplasser, på rekke og rad, hvis du ikke kommer for sent, ... det kan være en populær plass, ...

-Det er alltid koselig med bål når natta siger på, og svartkjelen, er som regel med, ...

-Jeg har fisket natten lang, med fremst spinner og sluk, men får etter hvert det meste på mark, ...

- Nattfisket gir resultater, og jeg kan "håve" inn noen fine eksemplarer i løpet av en par tre morgentimer, sånn omtrent mellom 03.00 og 06.00. Det ble 5-6 fine matbetar, størsten; 650 gram, men en på minst det 3-dobble tok fortomen i 6-tiden om morgenen. Oj, hva jeg gremde meg! Jeg rakk å få se han når han velvet seg i overflata, deretter dro han avgårde, som en explosjon, ... Snapp, dermed var han borte. Men, det betyr jo bare at, hit, må jeg tilbake en annen gang, ... Det var jo forøvrig akkurat her jeg fikk min første Femundsmarka-ørret, 10 år tidligere. Jeg betrakter derfor nattens fangst som Femundsmarkas bidrag til feiringa, av mitt 10-årsjubileum, ... Takk for det!

-En uke i Femundsmarka lider mot sitt slutt. Vi har gått fra Roastsundet, og slått leir nede ved Femunden, i påvente båten - Fæmund II - dagen etter. Som et tips, kan jeg informere om at vi ligger ca 5-600 m sør for Røa. Vi har gått stien fra høydedraget over Starrhåen og rett ned til Femunden, i stedenfor å følge stien langs elva, som jo er så mye mer steinete og vanskelig og gå. Dessuten, så var det fullt med telt og folk oppe ved Røa denne kvelden, og derfor mye koseligere å ligge litt for seg selv et stykke unna.

-Vi hadde en fortreffelig fin siste kveld ved Femunden, med en utomordentelig vakker solnedgang. Det var bare å sette seg til rette, og nyte kvelden - bortsett fra myggen da - og tenke tilbake på alt fint vi vært med om, ..., og kanskje drømme så vidt litt om det som forhåpentlig kommer til neste år, ...

-Fæmund II har hentet oss opp ved Røa, tidsenligt etter skjema klokka 09.30 om morgenen, og vi er her på vei inn mot brygga ved Femundshytten, ... når jeg ser et meget kjent fjes oppe på dekk, ...

- ..., Ove Gaassand! En gammel markatraver som jeg hatt kontakt med til og fra helt siden jeg begynte med sida mi, for 8-9 år siden. Det var særdeles hyggelig! Ove har vært i marka siden "urminnes tider", vel i hvert fall var han nok der før meg. Og gjennom vårt felles interesse, har vi hatt mye givende og hyggelig kontakt opp gjennom åren. Ove var t.o.m. på besøk, og vår gjest hos oss på Tårnåsen høsten 99. Vel, tiden går, og det gjensidige består - i dette tilfelle, vårt ømsesidige interesse for Femundsmarka. Hyggelig å se deg, Ove! Det blir sikkert flere ganger, ... (Ove har forøvrig flere fine fortellinger under "Ordet er Ditt").

-Jubileumsåret 2007 har kommet til sin ende. Jeg står på dekk, Fæmund II stæver trudt og sikkert sørover. Omgivningene og utsynet fra dekk kunne ikke vært bedre, og jeg vet, jeg kommer til å lengte tilbake, før jeg kommet meg av båten ved Elgå, ...

-Vel hjemkommen på Tårnåsen, suger jeg det siste ut av turen, når jeg røker de ørreter som fikk bli med. Det er sjelden det blir med noe hjem, men når det er bra bett siste natta, er det bare gøy å få med seg noe, ...

-... så har man noe å imponere dem der hjemme med. Her er imponerte folk fra venstre: min kone Maja, min yngste sønn Robin, Henrik, og Henriks mamma Anne-Lise. Skal hilse å si, fisken gikk unna, ...

Summa sumarium Storørretten uteblev. Jeg var nærme, men den slet seg, og jeg fikk ta til takke med 650 gram. Storharren uteblev også, kun småfisk på 3-4 hg. Ellers; mange fine aborrer og røyer både på Thorleif og meg selv. Jeg pers'et på hhv. 1 kg, og 750 gram, og Toffa på 4,2 kg på gjedde, samt fin røye på 700 gram. I tillegg, mye småørret og aborr rett utenfor teltet. Vi spiste fisk hver dag, og er sånn sett kjempefornøyd. For hva kan man egentlig mer forlange, ..?

Takk for denne gangen - 10-års-jubileumsåret 2007!


Hilsen,
Anders.