Femundsmarka juni 2008

Fredag 20. juni 2008

Turene blir ikke alltid som tenkt og planlagdt. Vi hadde boket kano fra Käringsjön, langt på forhånd, jeg og min gamle turkamerat Sven Oftedal, som også er min kollega i Nordea IT. Men når han Sven, som er sentral nøkkelperson i Nordeas konvertering fra CCC til Endevor derav fikk forhinder, fikk han Sven(devor) heller holde seg hjemme og i beredskap, mens jeg og Tinka - etter å ha avbestillt kanoen fra TopSport ved Käringsjön - heller tok en vandring opp langs Røa, med start via Fæmund II fra Synnervika lørdag 21. juni.
Thorleif og Terje derimot, opprettholder sin plan, og skal padle fra Käringsjön førstkommende onsdag. Avtalen er da at vi treffes ved Rogshåen onsdag eller torsdag.
Tinka og jeg ankommer Synnervika i 23-tiden om fredagskvällen, och sover i bilen om natten. (inte så god sömn, men några pils hjälper, ...)

PS. Noe av skriveriene er en mer salig blanding av svensk og norsk enn hva det ellers pleier å være. Dette pga at jeg kopiert inn noe fra både "dagboken", samt hva jeg tidligere skrevet både til svenske og norske kamerater. Og jeg gidder ikke å rette opp til noe som likner mest norsk, eller på svensk. Regner uansett ikke med at Per Egil Hegge i Aftenposten - språkspalten i kulturbilagaen - kommer til å lese teksten. DS.

Synnervika, natt til lørdag 21. juni.
-Det er klart og fint vær, og etter kjøreturen fra Tårnåsen på ca 45 mil er det fint å få komme ut og lufte seg litt, så vi tar en nattlig vandring i området - Tinka og jeg.
I bakgrunnen; Fæmund II til natthvile, samt den mindre båten Svuku - som vel nå er solgdt og avhendet? - Kulisen utgjørs av Svukumasivet, med nærmest; Store Svuku på 1416 moh.



-Fullmånenen henger rett sør, sån omtrent over Femundshytten, en par mil lenger ned langs Femunden, og nærmest, ses Flenskampens karakteristiske "bølger".
..., en vakker natt, minsann!



Lørdag 21. juni 2008

Fæmund II fra Synnervika 9.00 til Røa, og vandring på sørsiden om Røa til Svarttjønna.
De första två, tre km får jag sällskap av två trevliga karar från Röros. Varmt og fint vær, untatt en regnskur om kvällen. Prøver röyeblink i Svarttjønna, og sluk, spinner og mark i Roasten rundt løvodden og inn i utløpet, samt i Røa nedom brua om kvelden. To små ørreter på mark i Røa. Tagna på bottenmetad mask med bly. Stekes i smør om natta. Slike småørreter kunde jag fått många flera av - de var tydlig på hogget på mark - men det var sent, og det fristet mer å komme hjem til leiren, og et varmende bål, ...
Tinka bjeffer på et reinsdyr som nærmer seg leiren. Det är nog första gången hon ser en ren. Renen sticker iväg, men kommer snart tillbaka igen, med mera skällande från Tinka som resultat.
Detta blir mitt 100'de tältdygn i Femundsmarka - borde nästan firas, .... Ja, det blev da också något, ...., til å skylle ned de to smørfreste ørretene med.

-Fæmund II har akkurat satt meg av ved Røa, og stävar nå videre sørover i sjøn.



-Ved Røosbua, og Tinka som er i Femundsmarka for første gang i sitt 7-årige hundeliv, lurer fært på; "hva tusan ska vi her å gjøre da, ...?".
Hun kunne vært med på mange turer - og er det også, i feks Oslo Østmarka, og i Jæmtland - men hund er ikke trygdt å gå med i bjørnemarker, de tiltreker seg bjørn, og med viten at det kommer en del unge hannbjørner inn fra Hærjedalen til Femundsmarka, har jeg bevisst latt Tinka være hjemme på disse turene. Jeg går sikrere alene, enn med hund.



-Trond Haagaas og Rune Hov. To særdeles trivelige karer fra Røros som jeg traff på morenehøyden sør for Starrhåen. Vi slo deretter følge oppover, og utvekslet i form av hyggelig prat, info om både det ene og det andre. Det er varmt, og Tinka og jeg tar en velfortjent hvil et stykke nedenfor "Helvetesfallet", der Trond og Rune stopper og slår leir.



-Tinka på tur, med kløv for første gang. Kløven har vi arvet etter Siko, den 14-årige hunden til Terje, som vi kommer til å treffe om noen dager, og som fins på bilder lenger fram. Etter denne turen, imidlertid, er det bare 10 dager igjen, så har Siko gjort sitt. Han klarte ikke lenger å gå i trapper, eller ennå mindre å gå i Femundsmarkas steinete terreng. Takk til både Siko og Terje, som gir oss en slik fin kløv, egenhendig forsterket av Terje, der den slits som mest; i front. Fin hundesekk minsann, som nå får fortsette på nye turer, men i stedenfor på ryggen til Siko, så blir det på ryggen til Tinka. Tror nok kløven blir fornøyd med dette, ...



-Første camp. Ved Svarttjønna, på Engerdalsiden, ikke langt fra nedre Roasten utløp. Vi var egentlig på den andre siden av vannet, og slengte blink etter røye, men både Tinka og jeg tok bena fatt fortest mulig når himmelen åpnet seg, og pøste på med en regnskur som varken hund eller folk har forutsettninger for å like.
I fjol ble det tatt røye på 1,3 kg her - ifølge oppsynsmannen. Dette frister jo, ...
..., men nå ble det i det minste en fin plass å ta første teltnatt på.



-Tinka, holder seg helst i teltet, i hvert fall når det regner, ...



-Regnskuren blir ikke lang. Etter en knapp time har det klarnert opp, og vi får en særdeles fin kveld ved nedre Roasten - som kunne blitt enda bedre hvis fisken vært på hogget. Jeg slenger i timesvis; sluker, spinnere og stingsild, men har ikke den minste føling med fisk. Høydepunktet får isteden bli en Real Turmat, i et miljø, og med en utsyn som ikke lar seg betale, ... Herregud, så fint her er!



-På "bjørkodden" - halvøya på Engerdalssiden som stikker ut lengst ned i nedre Roasten, tar jeg en titt på den gamle gammen som ligget nedmontert i flere tiår, og som ingen virker å synes er interessant nok til å ta vare på, til tross for at det er områdets, og sørsamenes eneste (store) gamme med to takbuer.
Den gamle kaffepanna ligger kvar i virkeshaugen, akkurat der jeg så den for første gang, for eleve år siden. Jeg lar den få lufte seg i lyset, og knipser et bilde, slik som jeg også gjorde sist, i 1997.
Hva jeg syns er spesiellt sørgelig, er når jeg ser at folk hentet virke her, til å bruke ved leirplassen sin. Til å begynne med, sannsynligvis for å lage benk til å ha noe å sitte på, men så kommer nestemann, og da havner det snart på bålet. Skjerping!



-Fisket var ikke på topp, varken i Svarttjønna eller i Roasten, og jeg ble nødt til å ty til markfiske i Røa før jeg fikk noe på kroken. Metoden var, å slenge bunnmeite - med kun blysenke, men uten dupp - rett ut i de mest strømmende og frådende partiene av Røa. Til tross for tungt senke, danset tingene fint ned gjennom strømmen, og det var hogg så å si på hvert annet kast. Men det var kun småfisk, og flere fikk gå tilbake. De eneste to jeg sparte på, var de som hadde kroken for dypt og styggt til å kunne slippes ut igjen.



-Vel, så ble det da noe å legge i stekepanna, til slutt, ...
..., og en finere natt ved bålet, skal lenge søkes, ...



-Morgenen kommer fort i disse St.hans-tider, på disse breddgrader. En Smålom som patruljert tjønna hele natta finner det plusselig for godt å ta til vingene. Det var bare så vidt jeg rakk å få slengt et "skudd" etter han, ...



Søndag 22. juni 2008

Svarttjønna - Roastsundet.
En varm dag. Jeg skal ikke langt, (ca 3 km), men det blir en svettig vandring med dryga 30 kg på ryggen - och så myggen då, i vindstilla ..., uff! Å sette seg å ta en hvil, blir ikke moro, med 500 mygg som surrer rundt hode.
Legger meg på samme plassen som Toffa og jeg året innen - ved øvre Roasten. (Den natten fick jag 4-5 fina öringar på bottenmete).
Har glemt hatten på andre siden sundet der vi satt og tok igjen oss, og vi må gå tilbake. Fisker oss deretter hjem rundt sundet til teltleiren. Har på fin ørret på sluk i sundet, men den glipper, og jeg får inget. Går flere turer og slenger utover kvelden og natta, uten resultat. Bunnmeite om natten gir ikke heller noe. Skuffende!

-Tinka, gjør seg godt med solnedgangen over Roastsundet som bakgrunn.
Joda, fin solnedgang, og fin hund, minsann!



-Roastsundet, rettning nedre Roasten.






Mandag 23. juni 2008

Roastsundet - Storfikstjønna
Får en ørret på 3-4 hg på bunnmeite om formiddagen, og spiser kokt ørret på brødskive til frukost. Tinka liker ikke kokt fisk, ser det ut til, og hun spiser bare skinn og bein, heller enn fiskkjøtt.
Regnet kommer akkurat når vi begynner å gå om ettermiddagen, og det blir med en gang mye kaldere.
Jeg holder 'innerløypa' høyt i terrenget gjennom skogen fram til Grisslehåen. Mange ganger blir stien borte, og man får spane etter steinmarkeringer, och myggen är en plåga inne i skogen, där det är närmast vindstilla.
Tinka prøver seg på sin første stokkbru, över Grötåas lilla utlopp i Grisslehåen. Regnet tiltar, og blåsten blir verre og verre. Tar derfor pause under en glissen fura ved oppsynshytta, der det er folk. Men vi blir inte inbjudna!
Neste våte og slibrige stokkbru over Grøtåas stora utløp i Grisslehåen blir vanskligere for Tinka, og hun svømmer isteden, etter at jeg kastet over kløven. De neste to stokkbruene går bedre, og hun krabber over de våte stokkene i helene på meg, før jeg rekker å få av kløven. Flink vofs!
Det er kaldt og blåsigt, og vi tar ikke neste pause før Røas utløp i Storbuddhåen. Deretter litt bedre vær gjennom skogen opp til Jo-Larsa/Kløfthåen og videre til Storfisktjønna dit vi ankommer 21.00. Men blåsten blir verre, og de tre telten som allerede sto på Jörgen-udden ved Storfisk tas ned, og de tar sin tilflukt opp i skogen blandt moränerna mot Kløfthåen. Selv får jeg med stor møda opp teltet. Fiske er nærmest umulig i motvinden, jeg kaster 18-grams sluk og får den tilbake like fort i motvinden.
Men jag får til slutt i alla fall en fin halvkilos abborre, og kan ta natta med god samvittighet.
Vi ligger deretter i teltet, i 22 timer i strekk, før vi våger oss ut i 19-tiden dagen etter. Fy f'n hvilket vær! Jeg er sannsynligvis ikke helt go i knoppen, siden jeg frivillig utsetter meg for slikt, og til på kjøpet, oppsøker det på nytt, og på nytt, og på nytt, ... noe feil må det jo helst bare være, ...?

-Etter fiske lik null hele gårsdagen, blir det en fin start på dagen når jeg kan trekke en akseptabel matfisk på land til frukost.



-Kokt sprellfærsk ørret på brøskiva til frukost - ikke så værst, selv om Tinka spyttet ut kjøttet, og spiste kun bein og skinn.



-Kløfthåen, ikke langt fra Jo-Larsa-tomten.
Hvis dere går her, og ser en steinete rydding inn blandt fjellbjørker og noen gamle furuer, med ett, eller eventuellt to små trekors reist i steinrøysa: da er dere ved Jo-Larsa's gamle fiskebu, der han brant inne, en sjebnesvanger oktobernatt, 1916. Frid øver hans minne! - den gamle fjellkaren, ...



-Tinka, med ca 8 kg på ryggen, gjør en god jobb. Men det er første gang hun går på langtur med kløv, og blir duktigt sliten før vi er framme. Da er det fortest mulig inn i teltet, og bare sove, ...
På turen hjemover - etter 10 dager - har hun spist opp maten sin, og jeg avlaster meg selv ved å lesse opp noe av utstyret på Tinka. Hun har blitt i tydlig bedre form, og bærer ca 10 kg, uten problemer, (og det skal hun jo også klare - har jeg hørt fra folk som kan dette - siden hun selv veier nesten 40 kg.).



-Storfisktjønna!



-Endelig tilbake! Her er jeg nærmest; "Hemma".






Tirsdag 24. juni 2008

Storfisktjønna
Ligger i teltet stort sett uavbrutt i 22 timer, fra 21.00 mandag til 19.00 tirsdag før stormen stillner av. Da går det noen dråper - er ikke annet å finne på, ...
Fisker i sundet med röyeblink og sluk uten napp, ved åmynningen får jeg en gjedde på ca 1,5 kg og en harr på 4 hg, og lengst inn i tjønna, i den smale vika, får jeg først en aborr på 0,5 kg, og deretter, mitt livs største harr; 1,3 kg!

Harr-rekordet mitt på 1,1 kg från 1998 - också det i Storfisktjönna - skulle det alltså ta 10 år å få slå.
Snakker med to av de som flydde stormen i går. De har gått tur og retur Skedsbrostugan for å kjøpe øl. Men der fantes ingen øl. Snacka om bomtur!!!
Salter inn både aborren og harren, till senare bruk.
Endelig! Litt fiskelykke!


-Tinka er ikke begeistret for varken været eller fisken denne dagen, ... selv om det nå begynner å bli nærmest levendes å være ute, ... hvilket det ikke vært de siste 22 timene, når vi ligget i skjul for vær og vind i teltet, stort sett i ett strekk.



-Vel, best å klæ på seg godt, ...



-..., og ingen vits i å være sur, bare for at været er surt.



.
-"Trägen vinner", som vi sier hemma i Sverige, og i dette fallet, en fin aborre på 0,5 kg.



-Været klarner opp, og det blir bedre og bedre utover kvelden, etter stormen som hærjet oss i snart et døgn, ...



-Hilleberg Nallo 3 GT, med forsvarlig gode barduneringer - står støtt så det holder, ...
..., og er plassmessig nærmest som et 5-stjernig hotell å regne, når man er alene med hunden.



-Om ikke fisket er like godt hele tiden, så fins det i hvert fall hele tiden noe fint å knipse bilder av, ...



-Men, så blir det også fisk til slutt - og hvilken fisk da!
Snakke om fin harr!



-Skummel mann!
Jeg blir nødt å fote meg selv, i en slik stund, for å i etterhånd kunne få "bivåne" hvordan de ser ut, de karene som tar skikkelig stor fisk.
(Men satser ellers på at jeg blir oppdaget når et bokomslag trenger en ekstra ekkel fyr).



-Aborre 0,5 kg, og harr 1,3 kg! = pers! - og i tillegg; gubbe på 98 kg! (= ikke pers).



-Tinka har hatt en slitsom dag, og får en velfortjent hvil på "pappas" sovepose.
Hun har eget liggunderlag, og egen ullpledd, men så fort jeg vender ryggen til, så er hun oppe i sovposa mi. Er derfor nødt til å pakke sammen soveposa hver dag, for å slippe å få våt hund oppi, ... Men hun er jo så fin da, så hun blir unnskyldt hver gang, ...






Onsdag 25. juni 2008

Storfisktjønna - Rogshåen
Fint vær gjør det varmt å gå - og mye plagsom mygg. Slår på mobilen på siste høye moräneås føre Litlbuddhåen for å kikke etter meldinger. Akkurat da ringer yngstemann Robin! At jeg skulle slå på mobilen akkurat når Robin ringer, var jo bare en lykktreff! Ser ellers av meldingene at Toffa og Terje i hvert fall kjørt fra Oslo mot Käringsjön.
Hengbrua over Røa er i ferd med å vippe over da en av festestokkene gått av. Litt besværlig, spesiellt for Tinka. Över stockbron efter hängbron kryper hon på magen, då stockarna är livsfarligt hala. Väldigt duktig hund, med tanke på att det är första gången hon går med klöv.
Vi passerer reingjerdet på nordsiden og finner etter 100 meter en fin camp ved en storfura i strandkanten. Finner oss til rette, gjør opp bål og griller halvkilos-aborren fra i går. Mycket godare än kokt öring, tycker också Tinka.
Så er det bare å innvente Toffa og Terje, med hundarna Rampen och Siko.
Fisker i Rogshåen og utloppet i Röa utover kvelden og natten, men uten hell. Ikke ett napp!

-Fra leiren ved Rogshåen, med fortreffelig utsyn ut over håen, og som fin kuliss i fonden; Rogsvola!



-Leiren ved Rogshåen, under storfurua.



-Vi venter på Thorleif og Terje, med hunder, som i følge planen skal ha padlet fra Kærigsjøn over Rogen i løpet av kvelden, eller natten.
Mens vi venter, griller vi en halvkilos aborre som vi har med fra Storfisktjønna, som ligget i salt i et døgn. Den blir kjempegod! Og både Tinka og jeg konstaterer at dette, er f'en så mye godere enn kokt ørret. Hmmm, nam nam, ..! Husk på det! La grov fisk, (aborr/harr) ligge i salt i minst et døgn - og deretter: røk, stek eller grill, ... Og Oj! hva god dem blir!



-Natten faller på, halvmånen kommer til syne, men foreløpig ikke noen venner, ... og vi venter og vi venter, ...



-Vel, vi lider ingen nød, ... vi har grillet aborr som berger for vår fortlevnad, ...;-))



-..., og plusselig, ser jeg noe som beveger seg ute på håen, og som kommer nærmere, og nærmere, ...
Der er dem, Thorleif, Terje, Siko og Rampen, som jeg ventet på hele kvelden.



-Oj, hva moro! Etter 5 dager alene i skauen, får jeg nå endelig selskap av kamerater - noen å prate med, og ta en dram eller to med. Hmmm, jeg gleder meg, og jeg koser meg når jeg ser dem komme!



-Terje har blitt våt på beina. Han er kald, frossen og trøtt, og setter særlig pris på det varmende bålet jeg holdt vedlike hele kvelden, mens jeg ventet.



-Det tar nok en god halvtime, eller to, men etterhvert får også Terje varmen tilbake, ...



-Thorleif skal sove i telt, men har et telt som er helt håpløst. Det er et forsåvidt bra fjelltelt - et Helsport Rondane 3 - men etter gedigent bruk i mange år, begynner det nå å protestere når det skal opp. Det virkr helt "klissent", og det er nærmest umulig å få strekket ut og satt opp. Det er som om det skulle vært mista en stor boks med lim inn i hele teltet. Det klibber sammen, og setter seg til kraftig motværn når Toffa prøver å få rest det. Vel, Toffa gir seg ikke med det første, og til alles vår stor overraskelse, har han snart et telt å sove i, ...



-Vi blir sulten på morrakvisten, og hva passer da bedre, enn å røyke en harr på 1,3 kg, tatt i Storfisktjønna, og som legat i saltlake i et døgn.



-Oj, så godt det blir!!!



-"Stakkars Tinka" - Hunder må holdes kort! Og her ser vi et typeksempel på "streng" hundeoppdragelse. Skæmt til sido. Det fins sannsynligvis ikke en hund, som gått i Femundsmarka, og hatt det bedre enn Tinka. Men så er hun jo da også; verdens fineste hund!



-Så gjør vi da natt til slutt. Thorleif har fått opp sitt Helsport Rondane 3, der han sover sammen med Rampen. Jeg og Tinka får en fin natts søvn i vårt Hilleberg Nallo 3 GT, og Terje og Siko sover overraskende godt under en pressening han brer over seg, mitt i lia, ...
Terje er slik, han trenger ikke stort for å sove, og ligger helst under bar himmel, eller på sin høyd, under en gapahuk.






Torsdag 26. juni 2008

Rogshåen
Ca. 02.00 om natta kommer en kano ute på Rogshåen. Det er Thorleif og Terje - med de to Labradorene Siko og Rampen - som er forsinket da de blitt liggendes værfast ved Kæringsjøn pga vind og hard sjø på Rogen.
Ved Kæringsjøn traff de Trond Strømdal, (Bl.a. Boken 'Norge på langs', och som senere i år eller neste år kommer med ny bok sammen med Lars Monsen om Femundsmarka). Trond, og turkamerat, hadde vært inne på siden min før turen, og det var grunnen til at det var han som gjennkjente Thorleif og Terje, og ikke tvertom - och akurat det, var ju smickrande för mej!

De er trøtte, våte og kalde; Thorleif og Terje, og blir takksamme for det blafrende og varmende bålet jeg holdt ved live hele natten. Terje har med ABU-røyken, og vi røker min stor-harr på 1,3 kg fra Storfisktjønna, som smaker fantastisk godt etter mer enn et døgn i salt.
Toffa og jeg sover i hvert vårt telt, og Terje under en pressening, eller duk, som egentlig er en del av alt han har med for å kunne gjøre gapahuken komfortabel, (med gulvduk og til å stenge for fronten med). Vel, det er jo bra vær, så sove, kunne en gjort under nærmeste fura.

Våkner sent om dagen, til akkomanjemang av at Toffa fått en ørret på 650 gram. Det blir selvsagdt litt oppstyr, fotografering og slikt, men som helt og holdent får en helt annen vinkling, fem minutter senere, når jeg drar opp en ørret på 1050 gram.
Fisket begynte bra, men så ble det ikke noe mer.
Vi røker kilosørreten. Toffas ørret stekes i smør, og med potetstappe får vi en kjempemåltid av en fiskmiddag. Vi orkar rätt och slätt inte äta upp allt.
Toffa og Terje padler over Rogshåen og setter opp gapahuken til Terje på en fin plass, slik at den blir markert opptatt. Vi har planer om å flytte etter, men vi blir liggendes enda en natt der vi er. Været er bra, men fisket elendig - vi får ikke noe mer, bortsett fra en liten ørret jeg slipper tilbake i Røas innløp i Litlbuddhåen. Kjenner ytterligere noen småfisker her, men ellers dødt. Toffa prøver også harrplassen sin fra 2005 - der han den gången drog opp og kastet tilbake 15-20 harrar - men nå, uten hell. Ikke en harr!

-Toffa, har hatt en fin formiddag, og ved ensam "kano-dorging" fått et praktfullt eksemplar av Salmo Trutta. Vekta viser 650 gram - ikke dårlig!
Gattis Toffa! - Fin fisk!



-Men, hva er nå dette, ...???



-Ser ut som en ordinær fisk - forhåpentlig, en ørret, ...?



-Etter en par moderate utras, begynner han å bli mør, ...



-..., og her kommer han, ...



-Vel, akkurat småfisk var det jo ikke - vannets optiske evner lurte både meg selv og kameraen denne gangen. Jeg tippet på muligens aningen større enn Toffas - mens den var i vannet - men den viste seg jo snart å være enda litt større, ....



-..., 1050 gram! Flott fisk, minsann!



-Brua over Røa, mellom Rogshåen og Litlbuddhåen.



-Røa rinner ut i Litlbuddhåen, ...



-Etter en dag med vandring, padling eller fiske, er det alltid "fest" å komme tilbake til leirplassen og fyre opp et dugandes bål, ...



-Terje, har foreløpig ingen innvendinger, ...






Fredag 27. juni 2008

Rogshåen
Vi flytter oss over Rogshåen til gapahuken, men lar teltet mitt stå igjen. Det blir regn akkurat når vi er ferdige med flytten. Vi holder oss derfor mest i gapahuken, men om kvelden går Toffa og jeg og Tinka opp til Rogens utløp, dvs innløpet til Rogshåen. Kjedelig vær, og fiske lik null. Ikke ett napp! Toffa og Rampen sover i eget telt, og jeg sammen med Terje og våre hunder i gapahuken.

-Hmm, hva er steketiden for et egg da, ..?



-Terje, og Terjes gapahuk, ... fine grejer minsann, ... her er en kar som vet å ordne seg!



-Siko! En fantastik fin hund, som vært på så utrolig mange fine turer - sammen med "pappaen" sin; Terje. Men vi merka oss i løpet av denne turen, at kraften og den forna styrken ikke var der lenger. Siko fikk tydliga problemer, med steinur, og ellers bare det å forflytte seg - han hengte ikke med.
Dette var ikke noe nytt for Terje, uten snarest bare en bekreftelse, og en uke eller to, etter disse bildene, vandrer Siko videre, til andre jaktmarker.

Jeg personlig, har vært på tur og truffet Siko hver sommer fra 2003 - i seks sommrer, og kommer til å savne han, den goslige lufsen som han var. Men det er få hunder som vært med på så mye frilufsliv som han, så når han nå går til hvile, så gjør han det som en virkelig previligert hund. Siko hadde et særdeles fint hundeliv! Og han blir med oss i minnet, også på framtidige turer.
Siko! Vi glemmer deg ikke!

PS.
Siko! Takk for kløven! Både Tinka og jeg har allerede hatt stor nytte og glede av arvet du læmnar efter deg. Vi satser på at den skal få like fine turer på ryggen til Tinka, som den hatt på din rygg, ...
DS.



-Toffa, i litt surt vær ved Røas innløp i Rogshåen - fra Rogen. Fortsatt med visse forhåpninger, om fisk, ...



-Innløpet, fra Rogen til Rogshåen - Røas begynnelse, ...



-En fin hund, som heter Tinka, men som, (ca. kl. 03.00) begynner å lure på; når f'n skal han gi seg?
- Nå vil jeg jeg hjem til teltet, og sove!



-Siko er våken når vi kommer hjem, ...



-..., men ikke så lenge. Her; Terje og Siko i god søvn i gapahuken, ...



-Gapahuken til Terje, der vi sover, både Terje og Siko, og Tinka og jeg.
Det regner i et døgn, men både vi og alt utstyret holder oss like tørre, tack vare Terjes arrangemang. Terje er en handy og finurlig mann - hva skulle vi gjort uten han?






Lørdag 28. juni 2008

Rogshåen - Storfisktjønna
Toffa padler meg og Tinka over til teltet mitt, og mens jeg pakker sammen, henter han Terje, Siko og Rampen. Tinka og jeg går over hengbrua, der vi møtes, og vi går sammen mot Storfisktjønna. Siko kommer imidlertid ikke lenger enn til den første store steinura opp den første bratte moreneåsen ved Litlbuddhåen, før Terje innser at de er nødt til å snu. Siko klarer ikke dette. Han er for gammel.
(10 dagar senare får veterinären sätta en spruta på Siko, som då somnar in för gott. Han har haft 14 fina år, med massa fina turer. Ett fint hundliv!).
Thorleif og jeg med hunder fortsetter til sundet i Storfisktjønna, der vi prøver bl.a. Røyeblink etter røye, men uten hell. Jeg får to grove aborrer, på hhv. 500 og 750 gram - på sluk og mark.
Etter at Toffa og Rampen senere gått tilbake mot Rogshåen, slår Tinka og jeg leir på odden ved åen.
Været blir litt si og så utover kvelden, noe regn, men ikke verre enn at jeg kan fortsette med litt fiske. Bettet er ikke det beste, og det eneste jeg får er en mindre gjedde og en harr på ca 4 hg. Begge 'får gå' tilbake. Harren slipper jeg ut, gjedda har jeg på land, men jeg vil ugjerne ta i den för den lugnat sig lite, og lar den sprelle litt, til den tuller seg ned i et hull i marken, og blir borte med sluken min. Snopet!

-Vi hadde håpet på røye, eller ørret, men fikk ta til takke med aborr. Vel, fin størrelse i hvert fall.



-Aorren var på hogget, til forskjell fra harr og ørret. Men aborr mellom halvkilo og 750 gram, er jo ikke fy skam akkurat.



-Rampen! En like fin hund som Siko, bare litt mindre, men derimot; den mest sultne hund som vandret på denne jord. Vi tar ikke alle fortellingene her og nå, men konstaterer bare, at Rampen, han spiser alt han ser, unntatt muligens stein. Hva har han for en mage, denne hunden? Kunne sikkert være av interesse for vitenskapen, ...



-Toffa og Rampen har "gått hem", til Rogshåen, og Tinka og jeg blr nødt til å prøve å klare oss selv, i villmarka, ved Storfisktjønna.
Det blir en kamp på livet, men etter at jeg klart å få en halvkilos harr på land, ser jeg tross alt en mulighet for at vi kan komme oss ut av dette, med livet i behold, ...



-Vi er ved Storfisktjønna, men har slått opp teltet på odden ved åmynningen, til forskjell fra tidligere, når vi alltid hatt teltleir på en av de to oddene lenger sør.
Vel, dette skulle vel duge, ...?






Søndag 29. juni 2008

Storfisktjønna - Roastsundet
Begynner dagen med å hale inn en harr på 3-4 hg på bunnmeite, som får gå tilbake.
Stort sett ok vær, og jeg stopper og prøver fisket mange plasser, men helt resultatløst. Stockbroarna är nu torra, och Tinka passerer hur lätt som helst.
Går til nedre Roasten og slår leir på den fine odden i sundet. Fisker utover kvelden, og får til slutt en ørret på 4 hg på bottenmete som jeg salter inn og tar med til Ytterån dagen etter, der farsan og morsan bor - i Jæmtland. Ellers, inget napp, men en kjempeflott kveld og solnedgang, og fin siste kveld ved bålet.

-Det var en sån passe vandring idag, fra Storfisktjønna til Roastsundet, og det passet alldeles utmerket når jeg ble bjuden på en par kopper kaffe av en gjeng som lå i telt og gapahuk ved Roastbuan - Takk for det!
I stedenfor som ellers, når vi er her i Roastsundet, har vi slått opp teltet i nedre Roasten, mot normalt; i øvre Roasten.



-Jeg er inne på mitt 10'ende døgn i marka, og er egentlig noe mett på fiske, men hva skal man gjøre her ellers, ...? så jeg tar en tur med stanga opp langs oddene i sundet, ...



-..., det blir imidlertid mer en jakt med kamera, enn med fiskestanga, ...



-..., jeg opplever en fantastisk fin kveld gjennom kameralinsen, og glemmer i lange stunder at det tross alt også fins fisk her, ...



-..., ja, så fint har jeg det, at jeg føler meg presset til å knipse et bilde av meg selv, der jeg sitter i go'været ute på en odde, i Roastsundet, ...
(om ikke annet, så ihvert fall for å få se hvordan man ser ut etter 10 døgn i villmarka - kunne vært verre, ..., kanskje?)



-Tinka, derimot, ser ut som hun pleier; alltid "fin hund" og "fin jente" og "fin ..., på alle sett og vis. Det går ikke ann å ha en finere kamerat, enn Tinka, på slike turer. Hun er egentlig ingen villmarkshund, (har fått vært hjemme i TV-soffaen de fleste ganger), men viser så til den grad hva hun er kapabel til, når hun først får sjangsen. Det er første gangen med kløv. Hun gikk med ca 7-8 kg på veien inn, (stort sett sin egen mat), men fikk avlaste meg litt på veien ut, og hadde da ca 9-10 kg på ryggen. Med litt trening, kunne hun sikkert gått med 15 kg, siden hun veier 39 kg selv, og er kraftig byggd over ryggen. Men siden hun aldrig kommer til å få den nødvendige trening, kommer hun heller aldrig til å gå med 15 kg på ryggen.



-Roastsundet, nedre Roasten. Her er plant og fint, og det er plass til 20 telt - minst!



-Det er litt vemodig, når man er inne på 10'ende døgnet, og vet at i morgen; er det slutt. Siden det er en fin kveld, går jeg derfor mest rundt og prøver å "fange øyeblikket" - det fine man ser rundt seg.



-..., og dette må man jo bare få med seg i linsa; en par "tørrgadder", som jo er et av de mest karakteristiske varemerkene for Femundsmarka.
Jeg vet ikke de absolute fakta, men mener å ha lest at en fura i Femundsmarka, kan leve i opp til 500 år, og uansett om den lever så lenge eller ikke, så kan den stå i 100 år som tørrgadd, og deretter ligge som "læger" i ytterligere 100 år.
"Læger", er en "gadd" som ramlet over ende, og jo tørrere han ligger, jo lenger finnes han kvar. Derfor; la både gadd og læger være i fred. De utgjør begge en viktg karakterestikk og grunn til hvorfor Femundsmarka er utpekt som nasjonalpark. Kvist til bålet, finner vi nok av, som fallved på marken.



-Noen få hundre meter vest for Roastsundet, mitt i natta, men bare en uke etter St. Hans, og det er så lyst at man ser nærmest ikke forskjell på natt og dag.



-Oj! En fisk!
Som sagdt, denne kvelden gikk jeg mest rundt med kameran, og nøt kvelden og tilværelsen. Men, jeg hadde jo ikke helt og holdent glemt bort hva fiske er for noe, og etter litt sporadisk slengende med sluk, fikk jeg til slut en fin 4 hektos på bunnmeited mark, rett utenfor teltet. En fin avsluttning, og nærmest symbolsk, som markering syns jeg, på den fine turen jeg tross alt har hatt. Ikke akkurat massvis med fin fisk, men tross alt sån passe, og i hvert fall tilstrekelig til maten. Det må det jo ha vært, siden jeg kastet tilbake både halvkilos harr og aborr, .... Vel, denne ble saltet inn, og røkt hos mine foreldre i Ytterån i Jæmtland et par dager senere.



-Min 10'de og siste teltnatt i Femundsmarka 2008 - og finere kan det jo nærmest ikke bli, ...



-Jeg har imidlertid vanskelig for å sove, (kanskje med tanke på at det er siste natta?), og jeg sitter heller en par timer ved bålet, enn å ligge å "vri meg" i soveposa.



-Til slutt må jeg bare se fakta i hvitøyet - turen er slutt, du skal opp og gå til båten i morgen, så kom deg for f'n i posa, ...
Jeg tar et siste bilde ut gjennom teltåpninga, og drar deretter soveposa over hode, og så er det bare; Zzzzz...






Mandag 30. juni 2008

Roastsundet - Femunden og båtbrygga ved Røa
Våkner opp, vet ikke hva klokka er, men hører regndrypp på teltduken, og sovner heller om, med forhåpning om noe, ..., uten regndrypp, litt senere.
Står etterhvert opp, koker morrakaffe, men stresser ikke.
Det kommer folk i kano, fra nedre Roasten; far og to barn, mens mor går med to store huskyer på land. De stopper opp og tar en prat, og blir litt forundret når de hører jeg skal med båten - det er ca 8 km, klokken er - mer enn nok - og jeg har ikke ens pakket sammen teltet, ...

Så blir det fart i kroppen på en gammel gubbe, og telt og kokeutstur og alt annet "stampes" ned i sekken i en fart.
Det går unna, og jeg er snart klar for avmarsj. Til tross for tomt batteri på mobilen, (har ingen klokke), ser jeg i hvert fall at klokken er 11.35 når jeg går fra sundet, i seneste laget. Men allikevel ikke mer 14.00 når jeg er framme ved Femunden.
Tog kun 5 minutter rökapause ved Svarttjønna, men uten å prøve mobilen noe mer. Hva hadde det hjelpt, jeg kunne uansett ikke gått noe fortere.
2 timer og 25 minutter fra Roastsundet til Femunden - med stor pakkning - det syntes jeg var bra, og er fornøyd med! Vi må tydligvis være i bedre form - Tinka og jeg - enn vi selv er klar over ..! Vel, Tinka la seg platt til marken når vi var framme ved Femunden, så jeg tror hun ble litt sliten, av 8 km med full oppakkning. Siden hun spist opp all maten sin, så fylte jeg heller opp kløven hennes med stormkjøkken og andre ting fra sekken min, og fikk dermed selv en behageligere sekk å bære. Takk Tinka!

-Femunden, med Flenskampen på andre siden. Jeg antar det er det vakre utsynet over sjøn, og fjellen som Tinka er opptatt av, ...



-..., men nei, formodentlig ikke. Hun har akkurat gjort unna 8 km på 2 timer og 25 minutter, med nærmere 10 kg på ryggen, og kun en eneste 5 minutter hvilepause. Kan kanske tenke meg dette er en bidragende årsak til at hun ligger platt som en pannekake, ... stakkers Tinka, som ellers oftest ligger hjemme under stuebordet, ... Vel, tror det blir andra bullar heretter, ..., en hund som dette, er for god til å ligge hjemme og dra seg, ...






Summa sumarium
Turen ble noe helt annet enn hva jeg først forestillt meg, det var jo padletur jeg skulle ut på, med Sven, fra Kæringsjøn i Hærjedalen, ...
Men når det nå først blev som det blev; alenetur med hunden, så må jeg si sån i etterhånd, at jeg faktisk er, om ikke glad for det, så i hvert fall fornøyd med hvordan den alternative turen utviklet seg, og ble til slutt.
Det er tross alt noe helt spesiellt med å gå alene, og noe særdeles helt spesielt å gå alene med hund, og til på kjøpet en hund som aldrig gått med kløv tidligere.
At jeg fikk treffe Thorleif og Terje 2-3 dager mitt i villmarka, og mitt i turen, var mitt i blinken, men det føles like mye mitt i blinken når man deretter på nytt går alene.
Fisket var jo så absolutt ikke det beste, og kunne sån sett vært en kilde til både irritasjon og missfornøyelse. Nåvel, jeg fikk tross alt i snitt ca. 1,5 fisk per dag. Og jeg slengte tilbake både fin harr og aborr på rundt halvkiloen. Det er jo begrenset hva man har lyst til å spise av fisk - og så må man jo få unna litt av alle de "Real Turmat" man dratt med seg også. Sån sett fikk jeg nok fisk. Men til tross for ørret på over kilo'n, så var det akkurat dette som manglet; ørret og/eller røye. Hvor var dem i år? Jeg fikk ørret i nedre Røa, i Roastsundet og i Rogshåen. Derimellom, bare aborr, harr og gjedde. I løpet av 10 dager hadde jeg forventet meg mer prikkete fisk med rødt kjøtt. Men vel, siden jeg nå tross alt fikk en ørret over kiloen, og i tillegg pers'ede på harr, med fisk på 1,3 kg, så kjenner jeg meg, alt i alt, stort sett veldig fornøyd med, ...
Femundsmarka 2008!


Takk Femundsmarka! - for denne gangen, så sees vi til neste år!


Hilsen,
Anders.