Femundsmarka juni 2010

Lørdag 12. juni 2010

Femundsmarka 2010, ble en sjanse-tur. Vi dro i uke 24, mot normalt i uke 26. Grunnen til det, er at vi merket oss "Monsen-trykket" alt mer i årene etter Lars sine eskapader og TV-programmer. Tidligere år, var det aldrig mye folk å se i St.Hans-tider, nå seneste årene har det vært for mye. Tenkte da, at drar vi så snart Fæmund II begynt å gå, så er vi først i marka, og slipper å se noen andre. Teorien var ikke helt feil, vi traff ikke mer folk enn vi trivdes med. Men å andre siden, så traff vi ikke heller mer fisk, enn at vi kunne tenkt oss å treffe noen fler, ...

-Fæmund II starter opp med sessongens første tur søndag 13. juni, og i påvente av båttransporten, ligger vi natten fra lørdag i Statskogbua i Synnervika. Det er en koselig gammel tømmerbu med historie som logi for fløtere og tømmerkarer fra tiden etter andre verdens krig. I bakgrunnen; Flenskampen.
På tur i år, er fra venstre; Terje Bernklev, Thorleif Eriksen, Thorleif Bruun og førstereis, Magnus Rinnan, samt undertegnede og bak kamera, Anders Gilljam.



-Med Statskogbua hører det også en robåt som kan benyttes fritt. Jeg snakker med Arne Langen som kommer inn med båten sin, etter transport av turister over til Røa. Synnervika er kanskje ikke det aller beste når det gjelder fiske, men det skal visst nok gå bra med harr langs land mellom båtskjul og videre forbi Fæmund II og ut til nærmste odde. Jeg har ikke annet for meg, og drar Statskog-båten ut av skjulet sitt, og farter rundt en time eller to med spinner etter båten. Jeg får noen bra bilder, men ellers ikke annet enn tjorv og vas på lina. Vel, det var en hyggelig båttur, bortsett fra at ene årtullen var i stykker, hvilket gjorde roturen en aning anstrengt.



-Magnus, "førstereisgutten", forholdsvis glad, før han merker for alvor hva det det vil si, å gå i Femundsmarka. De andre har strenet før oss, og ligger forran. Jeg syns det er passe med en pause ved Litl Helvete, som var Stor-Hans tredje og siste hvil ved sine bæringer opp mot Røvollen og Roasten. De to tidligere hvilene tok han ved bakketoppen ovenfor Muspelheim, og ved "Midtkvile med Rødalens Whiskey". De to første rasteplassene kommer man aldrig forbi lenger, etter at stien nå tatt veien over nybrua ved Starrhåen. Vel, en kan fortsatt ta en pause, og samtidig en hyldest til Stor-Hans ved Litl Helvete. "En skål for og med Stor-Hans er obligatorisk, og glem ikke -vel møtt- med en coctail-eder så skylaget revner". Slik er det skrevet på baksiden av det mest kjente bildet av Stor-Hans, og jeg har lagdt meg til med den vanen, å alltid utbringe en skål, for og med Stor-Hans, når jeg kommer til Femundsmarka. Ikke alle, men noen tradisjoner må holdes i hevd!



-Litl Helvete! Selv om de andre gamlekara løpt forran i stor hast, syns jeg det er selvsagdt å vise førstereisgutten Magnus noe av Femundsmarkas severdigheter. Et slikt spektakulært naturfenomen, kan man bara ikke gå forbi. En iselv under inlandsisen - fra Hærjedalen via Rogenområdet, ned gjennom Femundsmarka, og videre til Røros - skapte dette for 10 tusen år siden. Den samme iselven som skapte eggen over Langeggtjønna-området, og videre med til slutt Langeggen fra Synnervika mot Røros. Den kan følges som moreneåser og utgravinger helt fra Svenskegrensen til Røros. Det er flott å vite noe om hva man ser, på vandrig i marka, ...



-Magnus og jeg har hentet igjen de andre på Røvollen, der de ser ut til å vanke noe urolig av og ann i forskjellige retninger. Det blir nok ingen lang pause, nei, ...



-Etter hvil på Røvollen, er vi nå på vandring opp mot Langeggtjønna. Vi går langs T-stien, og trodde kanskje marsjen skulle bli noenlunda enkel. Men der dret vi på draget. De 3-4 km opp fra Røvollen til det øverste av Langeggtjønnan, er noe av det verste jeg vært ute for, når det gjelder T-stier. Kan tenkes det sure været gjorde sitt til, men oj oj oj hva sliten vi var før vi var framme. Mye opp, mye stein, mye søl og mye uff, ...



-Endelig framme, ved Langeggtjønnan, etter en mer enn slitsom vandring. Vi har fått opp teltene, fått noe fast og flytende i kroppen og er ute for å prøve ørretbettet. Hurra! Første fisken ble min! En forholdsvis fin mabit, til Langeggtjønnann å være. De fleste i disse overbefolkede vannene er som regel mindre.



-Magnus stresser ikke akkurat. Bra attityd, til førstereisgutt å være. Skal se det blir villmarking av den kar'n også til slutt.



-Men her er to stressede karer. Vi skal videre fra Langeggtjønnan til Revsjøen i morra, men det klarer ikke disse to å vente på, så derfor går dem tur/retur til Revsjøen en dag tidligere, bare for å sjekke hvordan det er å gå den strekningen. Snakke om å ha "myror i baken". Men det er vel slik man blir, når man blir pensjonist, ...



-Myror i baken, har i hvert fall ikke Terje fått ennå. Været er uklanderlig, men det kan fort snu, og da er i hvert fall Terje forberedt, ....



-Det var forholdsvis godt vær mandag, og jeg pakket dagstursekken med fiskegrejer, noe mat og lite drikke. Jeg var egentlig på vandring rundt den øverste av tjønnene, men ble sittendes og prate med en vandrer fra Røvolen i hellinga på eggen. Etter noen bilder mot leiren vår, fortsatte jeg over eggen, ned til innløpet mellom de to nærmste tjønnene på østsiden av eggen. Her vaket fisken, og jeg kom meg ikke lenger. Den første tok spinnern min, og de neste tre tok på mark-meite med dupp. Småfisk, men moro allikevel.



-Langeggen. Det nærmste vannet til venstre, lengst ned i vika, der var det småørreten hadde tilhold.



-De begge Thorleif'ene er tilbake fra vandringa over til Revsjøen, og Toffa kan stoltsere med en Revsjøharr på 750 gram - godt jobbat!!!



-Thorleif den eldre trenger ingen Revsjøharr for å stoltsere. Derimot er han glad i CocaCola, som for anledningen ser ut å ha blitt misstenkelig blank i farven. Han tok ellers en gjeng tilsvarende småørret i Midtslåttjønnan som jeg fikk i Langeggtjønnan. Slik er det med disse vannene, det blir tatt en og annen kilosfisk, men som regel er det bare småfisken. I 2002 hentet vi opp 30-40 småørret i løpet av noen kveldstimer. Jeg snakket med Odd Langen om saken, og hadde litt dårlig samvittighet for all fisken vi tatt. Men det trengte jeg absolutt ikke å ha. I følge Odd kunne vi ta så mye vi orket. Det mente han vannene og fiskebestanden bare hadde godt av.



-Det er mandag. Andre turdag, og det sure søndagsværet virker å ha fått gitt tapt for noe merkbart bedre. Vi ligger i sola utenfor teltet til Terje, skravler, tar en dram, lager mat på Trangiakjøkken og ellers bare nyter dagen og livet. Hærligt! Utsyn over tjønna mot nærmste odde og i bakgrunn; Langeggen.



-Terje, Magnus og Toffa nyter en fin ettermiddagsstund i go'været, ...



-Vi har fått besøk. En gjeng fra Braskereidfoss kom med båten idag, og har nå satt opp Lavvun opp i skogkanten. Vi samles ved et fint ildsted som ligger i læ for det verste av den ellers sure nordvestan, og har en hyggelig kveld sammen rundt bålet.



-Søtest denne kvelden, og på hele turen, var en 3 måneders svart Cocker Spaniel, som helst holdt til innenfor jakka til "husse".



-Tirsdag. Dags å bygynne bevege på skrottene igjen. Vi skal over til Revsjøen, via nordre Midtslåttjønna. Magnus ladder opp med en bastant frukost på "verandaen" før jobben setter igang.



-Vi er på vandring. Går på GPS-ruta som Toffa pejlet inn dagen før. Det funker bra, vi går stort sett et vardet tråkk, der andre tydligvis mener det er fordelaktigst å gå. Vardet, betyr denne sammenhengen at man kan se steiner, som er lagdt opp på større steiner - men bare hvis man er oppmerksom.
Har akkurat rundet nordre Midtslått og syns det er passe med en liten hvil. Undertegnede har for anledningen utstyrt hode med et pannbånd i form av en grønn bomullsduk, som vært med meg på alle turer siden 1977. Det er fra militærtjenesten på Infanteriregemente I5 i Østersund, der jeg dimmet som "øverfurir" og gruppsjef i stabskompaniet i 1977. Men den begynner nå dessverre å bli nok så tynnslitt - bomullsduken. Håper jeg finner et nytt tilsvarende på noe "Øverskottslager"-utsalg. Hovedpoenget med pannbånd, er at man slipper salt svette rinnede ned i øynene.



-Etter å ha rundet nordre Midtslått, følger vi morenehøyden rundt myra bortover mot Revsjøen. Her tar vi en siste pust i bakken før vi traver videre mot den nærmste sydvest-vendte vika av Revsjøen, der jeg fra tidligere år vet det er en fin leirplass å finne.



-Vi er imidlertid ikke helt fornøyde med plassen, siden den sure nordvestan her får fritt spillrom rakt inn i leiren. Toffa og jeg går derfor en ekstra runde i området, men uten å finne noe stort bedre. Kommer da forbi Styygsjøkoia, som vi selvsagdt må ta både bilder av, og nærmere i øyesyn.



-Langs stien fra Styggsjøkoia, østover mot den større Styggsjøen, kommer man forbi denne "rundningen" i skogbunnen. Slike rundinger finnes i hundretall rundt om i marka. Det er gamle kullmiler. Røros kobberverk drev hogst, fløting og kullbrenning i Femundsmarka fra en gang på begynnelsen av 1700-tallet, når all skog i tre mils omkrets rundt Røros var hogd og forbruket. Hogsten fortsatte deretter i Statens regi på 1930 tallet, som da kjøpt skogene fra Røros, og siste hogst mener jeg var langs nedre Røa på 1960-tallet. Deretter har Femundsmarkas furutrer fått stå i fred, ...



-Det er litt kjølig kveldsluft, men ellers en kanonfin kveld ved den øvre store Styggsjøen.



-Vi skal over på den andre siden av vika, og må over åen, der vi kommer forbi "Styggsjøenes Turisthotell", som Stor-Hans kalte koian sin. Ikke så stort igjen av den, men det er tørt klima i Femundsmarka, og jeg ser stort sett ingen forskjell på den idag, enn hvordan den så ut 1998 når jeg besøkte den for første gang. Her lå ham på jakt og fiske, og "Styggsjøleken" var en høydepunkt hver vår for både Stor-Hans og gammel-fauten fra Langen. Da handlet det om storfugl, tiur og orre. Men må nødvendigvis også kunnet å ha inkludert harr, som jo leker i åen på omtrent den samme tiden. Her er det selvsagdt obligatorisk med en skål, for og med Stor-Hans.
Skål Stor-Hans!!!



-Appropå Harr! Her en Styggsjøvariant på 750 gram. Det var kaldt, og tregt fiske, så jeg ble så absolutt gla for denne fangsten - og det ble også hele turens fineste fisk, sammen med makan som Toffa tok dagen før. Den tok en 12 grams spinner - litt større enn jeg trodd harr ville bite på. Men har merket meg gjennom årene, at jo større beite, jo større fisk, ...



-Vi følger åen fra Styggsjøen til utløpet i Revsjøen, og fisker oss inn mot solnedgangen, som er rett vei for å komme hjem til leiren, ....



-Jeg er imidlertid ikke helt ferdig når vi er hjemme i leiren, men blir nødt å ta en liten tur oppom lille Styggsjøen. Her fikk jeg halvkilos aborr 1999, og jeg håper nå på noe tilsvarende, ... Men nei, denne natta var det ikke noe å hente, annet enn et fint bilde.



-Natten mot onsdag blir kjempeflott. Det er kaldt, men klart og fint, og forholdsvis vindstille.



-Når det ikke blir fisk, får en heller glede seg til, og ta tilfellet i akt for fine fotomotiver under slike heldige lysforhold.



- Ny dag, nye muligheter. Det er onsdag, og været er uklanderlig. Da pakkes dagstursekken, med fiskegrejer, gass og gassbrenner, kaffepanne, kaffe, sjokolade og nøtter, samt regnjakke for sikkerhets skyld. Ja, også en liten tynn en da, også det for sikkerhets skyld. Thorleif og Toffa har gått en halvtime før, nedover mot Revsjøens utløp i Reva. Jeg fisker meg etter, og når i kapp dem ved utløpet en par timer senere. I utløpet fra åen fra Styggsjøene hadde jeg flere fine fisk på kroken, men ingen på land. Det var typisk harr i halvkilosklassen+
Her, utsyn ned langs Reva, straks etter uløpet fra Revsjøen. Fjellet i bakgrunnen står på svensk side, og heter Bustvola.



-Jeg har hentet igjen Toffa og Thorleif, og vi tar en liten "break" akkurat ved utløpet fra Revsjøen til Reva.



-Toffa forteller meg hvor harren står, og det tar ikke lange stunden før jeg har en halvkilos på kroken. Og denne gangen, til forskjell fra tidligere harrkonfrontasjoner samme dag, så får jeg fisken på land. Hurra! Fin fisk!



-Harren viser seg å være nokså bitevillig denne ettermiddagen, og vi får flere fine matbetar på land. Fangstredskapen; en 7 grams spinner i kobber og rødt. Den var kanskje for liten? 750-grammeren tok jo på en 12 grams spinner dagen før, ...



-Toffa fisker en av de innerste vikene i Revsjøen, med Store Svuku på 1416 meter som fond.



-Også helter blir trøtte. Den østre strandbredden av Revsjøen, mot utløpet, har massvis med flotte leirplasser. Her er det store flater, og plass for mange telt. Vi tar oss en liten time, koker kaffe og spiser litt sjokolade og rosiner, samt får oss en liten tynn en fra "plunta".



-Med fornyede krafter fra kaffe og tiltugg, henter vi inn enda noen fine mat-harrer fra Revsjøen. Her, er det Thorleif som vært i aktivitet, mens vi andre fortsatt nyter kaffen, ... Her er det ingen fred å få, ...



-Åen, fra Styggsjøene til Revsjøen. Trolsk og vakker, og har sikkert også en eller annen overraskelse vedrørende fisk - selv om jeg selv enda ikke opplevd det. (Har prøvd. Gjør også noen tafatte kast denne natta. Bør vel kanskje gå med langbambus og mark, ..?).



-Jeg tar turen innom "Styggsjøenes Turisthotell". Utbringer en skål for Stor-Hans, knipser noen bilder og filosoferer litt over hva som var her, for sån ca 70 år siden, ...



-Etter filosoferinga, gjør jeg som jeg gjorde 1998, tar med en rustig spiker, som souvenir. En spiker som Stor-Hans en gang for lenge siden banket inn i trevirket, mens han bygget opp igjen koia si som brant ned en sen høstkveld, mens han var ute med båten på Revsjøen for å ta opp garn. Han fikk en sur natt, det var høst, kaldt og snøsludd. Og med nedbrunnen koia, var det ikke annet å gjøre enn å snu båten opp ned, der han så lå natten igjennom og fikk skydd for det verste av surværet. Slikt som dette, er morsomt å vite, mens man går i tråkkene etter Stor-Hans. Og jeg tror han ville synts det var morsomt selv, hvis han hadde vist når han døde 1946, at han skulle bli oppmerksammet og snakket om, samt å bli figurert på en Internetside 60-70 år etter sin bortgang. Jeg håper han humrer og liker, det å bli husket på, ...



-Etter besøk ved Styggsjøenes Turisthotell, tar jeg veien oppom Styggsjøene. Er jo bare nødt å prøve harrbettet. Vel, det kunne jeg spart meg. Harren må ha vært et helt annet sted. Men jeg fikk en fin liten stund ved favorittplassen min, med mimring om tidligere turer, ...



-Jeg går nedom åen igjen på tilbaketuren. Prøver liten spinner i partier som dette, der det gå ann å få slengt ut noe. Men intet liv. Åen er akkurat så stille, og tilsynelatende livløs som den ser ut å være. Men så fint som her er! Noe mer trolsk, vakkert og idylisk enn dette, må man søke lenge etter, ...



-Styggsjøkoia.



-Styggsjøkoia.



-Jeg var her første gang juni 1998. Kom fra Møllerbua, var på alenevandring, og sov da en natt i koia før jeg fortsatte langs Stor-Hans tråkket mot Røvollen, men vek av, og gikk isteden ned langs Roastbekken til Roasten.



-Det kjennes underlig, nu tolv år senere. Den gangen gikk jeg alene, og følte meg så ensam og så langt ut i villmarka som det var mulig å komme. Nå har jeg kameratene i telt 500 meter unna, og alt kjennes så mye mer sivilisert og tryggt, på en måte. Men allikevel, koia er fascinerende, og tar du deg tid, så får du mye av historien og bakgrunnen ved å lese gamle koiebøker, (som nå dessverre var fjernet), og de gamle oppslagene som fortsatt, etter flere 10-år er å se inne i koia.



-Oppe under taket henger madrassene. Men de er gamle, og egentlg ikke lenger så fristende å ligge på. Musen herjer her hele tiden når det står tomt, hvilket vises av all lorten som ligger strødd rundt i koia. Men allikevel, er du på vandring i området, og ikke gidder å sette opp telt, eller det er dårlig vær, så er Styggsjøkoia et meget godt alternativ - ikke minst for at du her kan fyre opp i en jernkamin/-peis, og få skikkelig god varme i frossen kropp.



-Furua bak koia var forsatt i live og delvis grønskende nå jeg var her i 1998. Nå har den blitt til sølvgrå gadd, og må slik stå i opp til 100 år, før den faller, og blir til læger, og ligger deretter i ca 100-200 år før den formultner og blir borte. Fascinerende å tenke på, livssyklusen til furutrerne her inne i Femundsmarka, ... Det er derfor vi skal la dem stå i fred, og ikke hugge ved fra dem, for at de er en stor del av karakteristikken som gjort at Femundsmarka er en nasjonalpark. Finn heller pinner til kaffebålet på bakken under trerne, det er massvis å finne, vi trenger ikke å hogge.



-Hjemme i leiren ut på kveldninga, har jeg i hvert fall noen pene matbetar å vise fram.



-Hadde vi vært her med kano, hadde vi hatt ABU-røyken med. Nå, på vandring har vi bare noen røykeposer. Men det blir godt det også, ...



-Det er surt og kaldt hver natt, rundt null, eller en par minus. Da hjelper det godt på med et varmende bål, .....



-Det er Fotballs-VM i sydafrika, men vi har ingen TV, så vi får heller fyre litt ekstra, og kose oss ved bålet utover natta, ....



-Torsdag formiddag. Terje fisker. Det må foreviges. Det er ikke hver dag vi ser Terje svinge stanga.



-Nei, fisk fikk han ikke, han Terje. Det ble heller meg som fikk gå og hente opp noe sprellende fra Revsjøen. Her, i form av en aborr på ca halvkilo.



-Toffa og Thorleif har gått til Midtslåttlønnan for å fiske småørret med flue. (De var i bettet, småørreten, og de kommer hjem med 20-30 stykken, alle tatt på flue). Magnus, tror jeg hviler i teltet, mens jag og Terje setter opp Tarpen jeg kjøpte før utreisa. Den er 3x3 m. og mest tenkt bare som regnskydd, slik at man ikke trenger å løpe inn i teltet for minste regnskur. Den funket bra, helt til natta, når nordvestan-regnet kommer horisontalt rett inn under Tarpen - da var den ikke mye til hjelp.



-Vi har fått besøk. Ove, Kjell-Håkon, Ketil, Rune, Jonny og Jan-Arild har gått fra Langen, via Mugga, nedre Muggsjøen og Gråvola. Og her, har vi derfor Ove, som forgyller sommernatten med "ljuva" toner från sitt munspel.



-Kjell-Håkon og Jan-Arild har satt opp telt og kommet seg i orden i leiren. Nå har tiden kommet, for å slappe av, og la roen komme, ...



-Rune; etter dagens slit og vandring, ser han nå endelig ut å ha funnet roen, freden og hvilen, så pass at han allerede fått fram soveposa.



-Jonny, "the guitarplayer"! Det er en ting å bære med seg et munnspel, som Ove. Noe helt annet må det være å bære med seg en gitar, fra Langen, via Mugga, rundt Muggsjøen, over Gråvola og ned til Revsjøen. For meg helt ufattbart! All honør til Jonny! At du tok med deg gitaren på vandring rundt i Femundsmarka i en hel uke, er intet mindre enn imponerende!!! Men oj oj oj! så skoj det var!!! Med soft blues rundt leirilden, ...



-Nesten hele Revsjø-banden. Bare Thorleif og Toffa som mangeler. Fra venstre; Magnus, Jonny, Jan-Arild, Kjell-Håkon, Ove i front, Rune, Terje og Ketil.



-Det er torsdagkveld. Været har for allvor slått om. Regn og sur nordvestan, snart rett inn i gapahuken. fysj!!! Men vi er fortsatt en seg gjeng som holder ut under tarpen, der Ove som flank, satt opp sitt lille kombinerte telt/gapahuk. Fra venstre; hunden, en Border Terier ved navn Boris, Thorleif, undertegnede, Jan-Arild, Terje, Ketil og Ove. Joda, vi klarte å hygge oss enda en stund, til tross for været, ...



-Ketil har hentet seg inn etter dagens vandring over Gråvola, og begynner her å få litt farve i kindene igjen, ...



Toffa og Thorleif, også med farve i kindene, men som vel helst kansje kommer fra dagens utflukt til Midtslått, der 20-30 småørret ble nødt å bøte med livet, etter de begge Thorleifenes herjinger, med dagen til ære; kun fluestenger. Kan høres brutalt ut, med så mye småfisk, men mange av disse småvanna er overbefolket med småørret, og trenger å bli fisket - har jeg fått vite fra lokal- og sakkyndige.



-Vi er i Stallen på Røvollen. Det er lørdagkveld, og hele fredag har blitt borte i regn og sur nordvestan. Alle, unntatt Terje, Magnus og jeg, gikk - pga det dårlige været - fra Revsjøen til Røvollen om fredagen, og hadde derefter en hyggelig kveld i varmen, mens vi tre kvarvarende lå og håpet på at teltene skulle stå kvar i regn- hagl- storm-byer og kulingkast, samtidig med en liten forhåpning om noe mildere vandringsvær lørdag. Men joda, vi har bra telt, de red ut stormen, og holdt oss tørre og forholdsvis varme. Verre var det lørdag, da hadde vi ikke noe valg, vi var bare nødt å ta ned teltene og komme oss ned mot Røvollen - uansett om været var like jævlig.

Det ble litt av en vandring. Det er ingen sti å følge, og vi visste egentlig ikke hva som ville være beste veien. Jeg har tidligere, selv gått det gamle nærmeste ikke synlige Stor-Hans-tråkket, men det ville blitt en drøy km lenger, så vi var enig om å heller ta ut kompasrettning, rett gjennom skogen. Alternativet hadde vært å gå samme veien tilbake som vi kom, via nordre Midtslåttjønna og nordre Langeggtjønna. (den veien alle de andre faktisk gått dagen innen). Vel, alt går bra, til vi ikke er enig med varken oss selve eller kompassen. Vi hadde siktet på nordre ende av søndre Midtslått, men havner midt på nordre Midtslått. Nå hadde det vært enkelt å runde nordre vika av tjønna, og gått samme veien, via Langeggtjønnan som vi kom, men vi velger å fortsette ned langs tjønnene og Roastbekken. Forhåpningen var, å finne Stor-Hans-stien, og dermed hvor Roastbekken skall passeres. Vel, for å gjøre en lang historie kort; vi fant aldrig Stor-Hans-stien, så dermed fortsatte vi langs Roastbekken helt ned til Roasten, der vi oppdager at bekken, pga alt regn er så stor at den er umulig å komme over, uten at en blir våt om beina. Vi har ikke noe valg, så det er bare å trave over. Kort tid etter, treffer vi Ove og Jan-Arild, som er ute på fisketur. Vi har vært på vandring i surt og kaldt vær, i ulent terreng hele dagen, vi er sliten, våt og kald, og så trøtt som det går ann å få bli, og det å se kamratene kjennes som redningen - nu er vi i havn!



,
-Fra Roastbekken ned til Røvollen er det fortsatt en slitsom vandring, men så plusselig er vi endelig i mål. Hærlig! Å få krenge av seg sekker, våte skor og klær. Hele gjengen er på plass. Det fyres i jernpeisen, og det puttrer i både kaffepanna og kjeler. Vi blir møtt med både varmt og starkt i koppen, og snart også varm mat. Herlig! En bedre mottagelse kunne en aldrig drømt om. Vi er frossen og sliten etter dagens strapasser, og selv trenger jeg en liten stund i soveposa, bare for å hente meg inn igjen. Men så etterhvert, kommer varmen, energien og livet tilbake. Og kvelden på Stallen, som blir sen, blir så hyggelig, varm og go' som man bare kan ønske seg etter 6 stivfrosne våte timer på vandring, i sur nordvestan og rundt +/- 0 Celsius.
En honør, og takknemlig hilsen til alle dere som tok oss i mot, når vi var som mest sliten og trøtt. Takk til Rune, Jan-Arild, Jonny, Ove, Ketil og Kjell-Håkon. Ni reddet kanskje ikke livet vårt, men ni reddet i hvert fall den hyggeligste kvelden jeg personlig vært ute på i Femundsmarka. Takk til dere alle!



-Jonny, drar en soft kveldsblues på gitaren, som han drasset rundt på i en uke i Femundsmarka.
All honør til Jonny! Du tilførte noe nytt til turen; Musikk, og med musikken, kom hyggen. Takk for det Jonny!



-Femundsmarka-turen 2010 er over. Vi har gått fra Røvollen i ett strek, og tar første og eneste pause ved brua over Røa ved Starrhåen. Vi har godt om tid. Båten går 14.45, og vi sitter 30-40 minutter ved Starrhåen før vi går videre. Her på bildet, passeres brua, og fra venstre har vi Magnus, Terje, Thorleif og Toffa.



-Vi er nede ved Røoset, og båtbrygga. Jeg tar en promenad i omgivningen, og ser noe nytt! Enten er dette en helt ny bu, eller så har jeg vært totalt uoppmerksom i alle år jeg gått her. Litt opp i lia, står i hvert fall en tilsynelatende helt ny bu. Jeg vet ikke hva det handler om, eller hvem som eier den. Sannsynligvis, så er det en oppsynshytta. Vel, den ser ut å være skikkelig realt byggd. Et flott bygge! Hva det nå enn må være, ... ?



-Klokken nærmer seg 14.45, og båten, Fæmund II seiler inn, tidsenligt.



-Sjøen er litt urolig, men Kaptein Odd Kjøsnes, har gjordt dette før, og legger båten pent og pyntlig inntil brygga, og nye forhåpningsfulle med storørret i blikket går av, mens vi andre, "desillusjonerede", går ombord.



Jeg står på dekk, og ser tilbake. Det ryker fra ovnsrøret til Røosbua. Koselig!



-Turen er definitvt over. Jeg står på dekk, og suger til meg litt av det siste, i form av fantastiske vyer sett fra båten.



-En halvtime senere. Båtturen er over. Vi ankommer Synnervika, og vi er tilbake der hvor turen startet sju dager tidligere. Litt kjedelig å være tilbake, men samtidig også deilig på en måte, for nå venter alt vi ikke fått den seneste uken, nemelig usund gatekjøkkenmat og Coca Cola, .... Hærlig, å en dag å slippe å spise all denne forbenete fisken, ...




Takk, Femundsmarka, for turen 2010 - jeg satser på gjensyn til neste år!


Hilsen,
Anders.