Etter å ha skilt lag med min kjære Maja, yngstemann Robin og gohunden Tinka i Särna, ankommer jeg Elgå i åttetiden om kvelden - etter vår kjøretur i to biler fra mine foreldrer hjemme i Ytterån i Jämtland. Det har vært en del regn i det siste, men det blir en hyggelig kveld i Elgå med oppklarnende værlek. Planen er å ligge bak i bilen over natta, og ta båten til Haugen dagen etter. Siden jeg kommer direkte fra Sverige, har jeg selvsagdt fått med meg både mat, drikke, røyk og snus, så jeg mangler ikke noe for å få en hyggelig kveld i Elgå samt at jeg er godt utstyrt for den kommende uka i marka. På Bryggeloftet i Elgå er det dans, men syns ikke de grønne villmarksklæra mine passer seg noe særlig i slikt sammenhang, og jeg har dessuten fullt opp større delen av kvelden med å forberede utstyret mitt. Egentlig, har tanken vært at vi skulle være fire mann på turen, men da den ene etter den andre fått forhinder har det endt opp med at jeg får gå alene. Vel, det har også sin sjarm, og så får jeg jo fisket helt for meg selv! |
|
|
|
-Det er en fin lørdagskveld i Elgå, og jeg tar i selskap med en duggfrisk en kveldspromenad ned til brygga. |
|
|
-Etter at dansemusikken tonet ut strømmer feststemte folk ut av Bryggeloftet. Denne glade gjengen hadde imidlertid ikke noe imot en pratstund på bryggekanten før de skulle hjemover med båten sin. |
|
|
-Søndag 26. juni kl.12.30 går båten Fæmund II fra Elgå tilbake mot Synnervika. I følge tidtabellen er vi ved Haugen 14.00 der min vandring begynner. I den mån besettningen har tid, er det alltid hyggelig med en prat. Fra venstre; styrman Håvard og kaptein Odd. Den dag Odd pensjonerer seg, er det vel ikke umulig at vi får se Håvard som ny kaptein på skutan. |
|
|
-Etter ca 2 km, opp forbi Haugen gård, tar jeg første rast ved et lite navnløst tjern på høyde 751,2 moh. Dvs. at jeg klatret ca 150 m, siden Femunden ligger på 602 moh. Det er varmt oppover lia, og det passer derfor bra både å drikke og å få dyppe hode i den svalkende tjerna. |
|
|
-Ikke lenge etter, kommer jeg inn i selve nasjonalparken. I bakgrunnen troner Store Svuku med sine 1416 m (vil jeg minnes det var). |
|
|
-Første leir. Her har jeg vært førr. Sommeren 2003 sammen med Jörgen Nilsson fra Karlsskoga, men då hadde vi teltene lenger inn i vika, og oppholdt oss her kun en natt för vi skulle videre mot Grøtådalen. Det var imidlertid nok for at jeg fikk forståelse for at det kan være røye å få her. |
|
|
-Det er når man er alene og stillheten rår i marka man får mulighet å nyte naturen best. Men stillheten rår ikke bare i marka, den rår tydligvis blandt fisken også – ikke ett napp. |
|
|
-Det er en helikopter fra Redningstjenesten som tydligvis er ute på søk etter noen. Hele første kveld surrer den fram og tilbake opp mot Grøtådalen og videre innover. Dagen etter kommer den t.o.m. til leiren min. Den henger ca 25 m over hode på meg, så åpnes skyvedøren og en mann kommer til syne i åpninga. Han gir meg spørrende tummelen opp, og jeg svarer han på samme måten tilbake. Jeg kontakter min venn Terje Bernklev som selv vært pilot og bl.a. kjørt redningshelikopter, og får etter at han snakket med redningssentralen vite hva det handler om. Det har vært to forskjellige søk i området. En mann som blitt borte opp mot Grøtådalshogna til, samt en yngre gutt som havnet i vansker i traktene rundt i Grøtådalen. I ettertid viser det seg at det gått bra for dem begge.
|
|
|
-Treffer to gutter fra Fredriksstad som er ute på ambisjøs tur. De har padlet Femunden og etter bæring opp til, og padling gjennom Røvolltjønnan gjenstår nå bare siste lille tjern før det blir ny bæring ned til Roasten. Ruta videre er tenkt å bli Litlsjøen, Styggsjøene, Reva, Rogen og tilbake ned gjennom Røa til Femunden. Kan tenke meg dem får slite litt med all denne bæringa, men ungdommen er nok i en anelse bedre form enn en gammel gubbe som meg. De får helt sikkert en kanonfin tur. Og fisk har de fått også, kilos-ørret ved dorging. Selv er jeg foreløpig fisklaus … |
|
|
-En av Røvolltjerna, vest for Abbortjern, hvor jeg prøvde fisket med både markmeite og sluk/spinner i noen timer. Men uten hell. Det har blåst nokså hardt en par dager, kan det være det som påvirket fisket negativt, ..? Itte vet jeg. Kankje jeg bare er en dårlig fisker. |
|
|
-Leirodden min ved Abbortjern. |
|
|
-Når fisket ikke vill seg og man i tillegg gått litt lei av å bare prate med seg selv, er det alltid hyggelig med et bål. Det blir litt aktivitet, spesiellt her der det knapt nok er trer blir det å gå rundt ganske lenge før man funnet noe å fyre. Det er jo ikke tillatt å bryte fra varken levende eller døde trer, så da må man ta en tur ned i lia hvor furuskogen begynner for å plukke nedfall. Akkurat her var jeg imidlertid heldig og kom til en bålplass hvor noen vært omtenksom ogh latt en hel haug med ved ligge igjen. |
|
|
-Når skyene faller ned slik fra toppen av store Svuku, da kan en gi seg på at da har en snart regnet over seg. |
|
|
-Jeg har gitt opp håpet om fin røye, og tar heller til takke med det eneste som biter. Abbortjønna lever opp til navnet. |
|
|
-Stekt småabbor duger det også ... |
|
|
-Blåsten har tiltagit. Fisket er skit. Jeg begynner å fundere på å gå videre til noe annet. Det frister med et sted med høye moreneåser og furuskog som gir både ly og brensel til kaffebålet, istedenfor å ligge her på den forblåste fjellvidda. |
|
|
-Da var jeg “hjemme”, i det miljøet jeg forbinder med, og trives best med i Fumundsmarka. Jeg gikk gjennom skauen, delvis på kompass fra Aborrtjønna til Vassviktjønna, og har slått leir nede ved Roasten. |
|
|
-En langsmal fin liten odde i sundet. |
|
|
-Blå nattestimer ved Roasten. |
|
|
-Endelig noe annet enn småabbor på kroken. 8 hektos ørret - nu börjar det likna nåt … |
|
|
-Fine råvarer minsann. Dette skal bli fint å spise det! |
|
|
-Roastsundet, en toppenfin sommerdag. Oj, så trivsamt det er her … |
|
|
-Bekken fra Vassviktjønna. |
|
|
-Oppe ved Vassviktjønna treffer jeg mangårig oppsynsmann Torfinn Slettvoll fra Engerdal Fjellstyre, som vært på en inspeksjonsrunde rundt Røvolltjønnan. Jeg har truffet han før, og det er alltid like hyggelig å få en prat med noen som virkelig kan marka. Det finnes mye å lære. F.eks at jeg gått en unødvendig tung vandring gjennom skauen fra Abbortjønna til Vassvik. Han forklarer veien han selv akkurat gått, og jeg håper å ha lagdt den på minnet til neste gang. |
|
|
-Vassviktjønna er et idylisk og fint lite vann. |
|
|
-Den gamle kolmilan på åsen sør for Vassviktjønna er et kulturminne og beskyttes derfor under tak. |
|
|
-Steinen i forgrunnen markerer sannsynligvis grua/ildstedet i kolerkoja som en gang i tiden sto her. |
|
|
-En herlig dag for oppdagelsesturer i det særpregede landskap som Femundsmarka er. Oj, som jeg trives her! |
|
|
-Noen timers vandring rundt i nabolaget hjelper godt på apetitten. Idag serveres det fersk Roasten-ørret, og blir ikke dette godt, ser det ikke ut til å være ørretens feil … |
|
|
-Matlaging i teltet. Jeg blander alltid en “Rett i Koppen” i potetmosen, så smaker det så mye bedre. |
|
|
-Å forflytte seg fra snaufjellet ned i skogen har fiskemessig så langt vært vellykket. |
|
|
-Her trenger man ikke gjøre annet enn å sitte og nyte. |
|
|
- Den lyse sommernatten overgår i morgenrødme. Det blir ikke akkurat tidlig til sengs slike fine sommernetter; “Du Skal Ikke Sova Bort Sumarnatta”.
. |
|
|
-Regn, i bøtter og spann! Men jeg sitter tørt i teltet. Det er nok mer enn hva man kan si om de i kajaker ute på Roasten. |
|
|
-Store Svuku er nok uten sammenligning den fjellformasjon jeg har knipset flest bilder av i mitt liv. Men den er jo markant hvor enn man er i Femundsmarka, og framstår alltid litt forskjellig avhengig av hvor man befinner seg, vær og lys o.s.v. |
|
|
-Et gammelt “spøkelsestre” ved turstien forbi Roastsundet, som jeg også tatt bilder av før. |
|
|
-Den knugglete stammen til spøkelsestreet. De er fascinerende disse gamle furutrerne, naturens eget kunsthåntverk, som det kan ta noen hundre år å forfine. Det er defor vi skal la dem stå i fred, så blir dem til glede for mange andre i uoverskuelig lang tid istedenfor å bli brent på et bål. |
|
|
-Harr på 3-4 hg er fin matfisk - bra å røke eller å steke i smør. |
|
|
-Enda en harr på vei inn, betydlig større denne gangen. |
|
|
-Harr 1,0 kg! Den størrelsen hører ikke til uvanlighetene i Femundsmarka, men er allikevel ikke dagligdags.
. |
|
|
-Når natten faller på tyr jeg til ilden som selskap. Den er hyggelig den. Hjemme har man TV’n, her har man ilden. Jeg foretrekker sistnevnte. |
|
|
-Furua er vanligste tresort i Femundsmarka, og det kan bli en del røyk av tyriveden. For matlaging kan det være en fordel å vente til man har en fin globedd. |
|
|
- Rökning dödar. Ja, både ørreten og harren ser ut å være nokså død, så det stemmer vel det da. De finske rökposene funkar, (det gjør den finske Koskenkorvan også), men det er en nødløsning, bare for at de ikke veier stort, men kan ikke sammenlignes med smaken fra f.eks ABU-röken. |
|
|
-Vel, det blir litt kveldssnadder forran brasan. |
|
|
-Leirplassen min. Her har jeg vært mange ganger og kjenner meg unektelig veldig hjemme her på denne fine pletten. |
|
|
-Ja, svartkjelen må jo også få bli med på et bilde, ellers blir han vel skuffa. |
|
|
-Det fine fisket fortsetter. Ørret på 600 gram i greina. |
|
|
-Jeg har fått litt for bra med fisk, og roper til meg en kar som er i båt ute på Roasten og spør om han vil ha ferdig renset harr på 1 kg og en ørret på 6 hg. Det vil han gjerne. Han heter Per Solberg, ligger for tilfellet i telt ved Vassviktjønna men inventer sine brødre og skal deretter bo en uke i en av Roastbuan som dem leit. Det er hyggelig å få noen å prate med etter mange dager og netter stort sett for seg selv. Det samme synes Per å mene, og vi treffes derfor flere ganger det nærmeste døgnet. Her har han hatt det store hellet med seg, og får vist med all ønskelig tydlighet at han egentlig ikke trenger hjelp med fisket, dette kan han sjøl. Ørreten veier 1200 gram! Grattis Per! - Og takk for godt selskap og god drikke!
. |
|
|
-Det er siste dagen i marka, gråvær og regn, og jeg er i ferd med å pakke sammen for å gå ned til Femunden. Men kan ikke la være å prøve meg litt med stanga. Det resulterer i en pen ørret på 700 gram. Hva skal jeg gjøre med den da? Det løser seg når det kommer en gjeng tyskere i kano. De går i land bare for å ta skydd mot regnet, og reiselederen blir i fyr og flammer over den fine fisken. Bra, så slapp jeg bryet med å rense, spise eller bære den hjemover. |
|
|
-Litl Helvete passeres på vandringen ned mot Femunden. |
|
|
-Starrhåen. Snart framme ved Femunden. |
|
|
-Jeg skal ikke ha båten før dagen etter, og har okkupert en sengeplass i Røosbua. Det er imidlertid en fin siste kveld i Femundsmarka, så jeg går rundt litt i området, nyter tilstedeværelsen og slenger litt med stanga – ikke for at jeg varken trenger eller ønsker mer fisk, men når man først er der må det jo prøves, en vet jo aldrig når og hvor drømmefisken behager bite på kroken. |
|
|
-Vel drømmefisken var ikke på hogget, så jeg tar heller en prat med tre av de omtrent 15 guttene fra Kiel. De samme som fikk en 7-hektos av meg dagen før. Reiseleder for selskapet er en mann som driver møbelsnikkeri men samtidig tar seg av gutter med problemfyllte oppvekstvilkor. Han lærer dem opp i snikkerkunsten, gir dem jobb og en trygg tilværelse. Hvert år drar dem på kanotur fra Käringsjön og gjenom Femundsmarka til Femunden. Det har vært en tradisjon i rundt 15 år, og etter endt tur får dem alltid hjelp av kaptein på Fæmund II, Odd Kjøsnes, til å kjøre tilbake til Sverige for å hente sin egen bil/(buss). |
|
|
-Røosbua. Det er ikke første gang jeg tar en siste natt i bua for å invente båttransport om morgenen. Da slipper man å rote med telt og utstyr, og får heller en behagelig start på dagen, med morgenkaffe, en røyk og kanske litt frukost før båten ankommer 09:30. |
|
|
-Fæmund II legger til ifølge rutetabellen, og ikke lenge etter er vi på vei sørover, mot Elgå. |
|
|
-Går man ned trappa under dekk på båten, finner man gamle interessante historiske bilder på veggene. Her en gammel tegning (udkast) av den opprinnelige båten. |
|
|
-Fæmund II, en gang i gamle dager ved brygga i Elgå. |
|
|
-På ruten til Elgå er vi innom flere brygger. Her Femundshytten - “hvor ingen skulle tru at nokon kunne bu”. |
|
|
-Haugen, der hvor vandringen min startet en uke før. |
|
|
-Jonasvollen. |
|
|
-Et nytt kapteinsemne. Ella, dotteren til Kristin og kaptein Odd. Hu gjør hvert fall allerede en god jobb på båten, hjelper mor i kiosken, steker vaffler og roper opp i høyttaler hvilke brygger vi kommer til. |
|
|
-Styrmann Håvard, Ella og Kristin. |
|
|
-Sjefen him self, kaptein Odd Kjøsnes. |
|
|
- Femundsmarka 2011 er over, jeg kjører hjemover fra Elgå, og får noen reinsdyr forran bilen. Det ble fin tur i år også, ikke overraskende, jeg har jo alltid fine turer i Femundsmarka, selv om det i år ikke ble som først tenkt. Opprinnelig var tanken å gå lenger inn i marka, og i selskap med kamrater, men når det nå ikke ble slik har jeg uansett ingen problemer med å hygge meg i eget selskap. Fisket begynte klent i Røvolltjønnan men ble dess bedre i Roasten og jeg fikk etter hvert mye mer enn jeg ville kunne klart å spise. De fineste fiskene ble harren på 1 kg og de tre største ørretene på hhv. 6, 7 og 8 hg, i tillegg både harr og ørret i fin stekestørrelse rundt 3-4 hg. Mer enn det trenger i hvert fall ikke jeg for å ha hatt en fin og minnesrik uke i Femundsmarka. |