Praktiske informasjoner og tips
| Her neden kommer det å oppgis noen nyttige telefonnr, enten på norsk eller svensk side. Nummer fra Norge til Sverige begynner med 00 46 + riktnr + tlfnr, hvor første 0 i riktnr utelates. F.eks riktnr 0684 blir 00 46 684 + tlfnr. Nummer fra Sverige til Norge begynner med 009 47 + tlfnr. |
Innhold |
Klikk - gir større.
|
For fisketurer og vandring i Femundsmarka nasjonalparks sentralere deler kan både norske og svenske kart brukes. Norsk - Kartserie M711. 1:50000. Ekvidistanse 20 m. Blad: 1719. I - Røa. 1719. II - Elgå. 1819. III - Grøthogna. 1819. IV - Vondsjøen. (Grøthogna og Vondsjøen gir kun de østligste, meget små flikerne av nasjonalparkens grense mot Sverige). Svensk - Grøna kartan 1:50000 Ekvidistanse 10 m. (20 m på norsk side). Blad: 172A Rogen. Rekomenderes da det i motsetting til de norske, også viser andre siden av grensen. Men,noen buer og koier på norsk side mangler. Forøvrig kan denne ene erstatte de norske for Røa, Grøthogna og Vondsjøen. Selges også i Norge, bl.a. hos DNT på Storgaten i Oslo. Blad 172C viser terrenget nord for Skarpåstjønna og Skebrofjellet. Viser Nordvika i Femunden. Blad 162C viser Grøvelsjøn og Sylen området. Svensk - Fjællkartan (Røda kartan). 1:100000 Ekvidistanse 10 m. (20 m på norsk side). Blad W1 Rogen - Grøvelsjøn - Idre. Blad Z8 Helags - Rogen. Disse er grei som oversiktskart, men som vandringskart framstår detaljene for smått. Også disse viser store deler av norsk side. |
Adkomst
|
Adkomst Femundsmarkas sentrale deler, som oftest er målet for en fisker. Bilveier finnes til følgende plasser, som derfor egner seg som innfallsporter: Synnervika, (Sørvika). SørTrønderlag. Ved nordenden av Femund, ca. 35 km fra Røros, gjennom Hådalen. Buss Synnervika - Røros korresponderer med båten Fæmund II som avgår 09:00 og ankommer, oftest 17.00. Vandringsled fra Langen rundt Nordvika og videre i forskjellige retninger. Ved Hådalen Kapell viler Stor-Hans, død 27/10-1946. Elgå. Hedmark. Ved Femundens sørøst-side. 2-3 mil fra Drevsjø/Femundsenden. Båten Fæmund II avgår, som regel, 14:15. Buss trafikerer til/fra Elgå og Femundsenden/Trysil. Vandringsled over Svukuriset og Falkfangerhøgda eller Sylen. Småsjø-Kongen, er et flere hundre år gammelt furtre av dimensjoner helt utenom det vanlige. Det står ca. 100 m fra veien straks sør for Småsjøvollen etter vei 654 mellom Femundsenden og Elgå. Jonasvollen. Hedmark. Ved Femundens vestside, etter vei 26, ca 4-5 mil fra Femundsenden. Båten Fæmund II som tar deg over til Femundens østre bredder må (sannsynligvis) forbestilles pr telefon. Kæringsjøn. Hærjedalen. Noen km sør for Tænnæs, ikke langt fra Funæsdalen. Vandringsled via Skedbrostugan. Eller kano over Rogen. Grøvelsjøn. Dalarna. En par mil nord for Idre. Vandringsled via Sylen og Svukuriset eller Grøtådalen. |
Transport og kommunikasjon - FÆMUND II
|
Båten Fæmund II begynner normalt å gå i mitten av juni. For fiskere, som oftest er interesert i å komme seg fortest mulig inn og ut av områdene Røa og Grøtåa,
er Elgå og Synnervika de naturligste innfallsportene til Femundsmarka. Fra Synnervika/Sørvika starter båten alltid 09:00. Første avgang sommeren 2004 er søndag 13. juni. Ved mindre trafikk sent i sessongen, kjøres M/B SVUKU isteden for M/S Fæmund. I 2004 overtar M/B SVUKU fra 24. august, og kjører tre turer i uka fram til siste tur 28. september. Komplett tidtabell, samt prisliste for båtene M/S FÆMUND II og M/B SVUKU. Båtene korresponderer med buss alle dager de er i ordinær trafikk. Hvis du ikke har tilgang til bil, kan disse telefonnr være til hjelp ved planering av turen: Fæmund II Kontor 72 41 37 14 Fæmund II Mobil 94 72 89 06 Fæmund II Mobil 93 69 20 17 Rute/trafikkopplysning Sør Trønderlag 73 88 39 00 Rute/trafikkopplysning Hedmark/Oppland 62 47 30 41 Åmot/Engerdal Buss 62 44 69 50 Trysil Buss 62 45 79 02 Norway Bussexpress 23 00 24 40 NSB, Røros 72 41 10 27 NSB, Rena 62 44 00 25 |
Fiskekort
|
Tre forskjellige kan behøves. Norge. Alt sør for Røa ligger under Engerdals fiskevårdsområde. Alt nord for Røa ligger under Røros fiskevårdsområde. Sverige har ett kort for Rogens vestlige fjellområder. Lenger øst trenger du et annet kort. Fiskekort kan bl.a. kjøpes på Langen, Elgå, Haugen, FÆMUND II (båten), Tænnæs Fiskecentrum. Prisene ligger på ca 50 kr/døgn og 140-175 kr/uke, både i Norge og Sverige (1998). Husk at fisketrygden (90 kr på nærmeste postkontor) må være betald før fiskekort kan kjøpes for fiske i Norge. (Røros tar noe dyrere priser av utlendinger enn av norske statsborgere!) Fiskeregler i Engerdals kommune. Ørreten er fredet fra og med 15. september til og med 31.oktober. For nærmere info om hva som gjelder i Engerdal, ring Engerdal Fjellstyre; telefonnr. 62 45 91 77 Eller Trysil Turistkontor 62 45 05 11, fax 62 45 11 65, Storvegen 3, 2420 Trysil. Fiskeregler i Røros kommune. For nærmere info om hva som gjelder Røros, ring Røros Fjellstyre 72 41 21 61 eller Røros Turistkontor 72 41 11 65, Peder Hiorts gate 2, 7460 Røros. Fiskeregler i Rogen. For nærmere info om hva som gjelder på svensk side, ring Funäsdalens Turistbyrå Box 63, 840 95 Funäsdalen Tel: 0684 - 164 10 Eller, Tännäs Fiskecentrum 0684 24200, Fax 0684-242 44, Box 130, 840 94 Tännäs. (Litt tynt vedr. fiskeregler. Får vel komme tilbake til dette senere). |
Fisketips
|
Som et resultat av at jeg lager den her web-siden, får jeg ofte spørsmål om tips angående fiske i Femundsmarka.
Jeg har svart tidligere, og kommer vel å gi de svar jeg kan også fortsettningsvis, men sanningen er at jeg egentlig
ikke er noen expert på området. Jeg har rett og slett ikke lang nok fartstid i marka ennå, og har også selv utrolig
mye igjen som er uprøvd. Mange ganger får jeg spørsmål om fluevalg, og der må jeg bare si med en gang, at jeg er ikke noe annet enn en nybegynner, og begynte først sessongen 2001 med fluefiske for alvor. Så det er nok snarest jeg selv som trenger fluetips. Angående fiskevann, steder og plasser, så har jeg naturligvis prøvdt litt forskjellig, og vært litt forskjellige steder i marka i løpet av de turer jeg hittil gjordt. Men samtidig, så er jeg bare en grønnskolling i sammenligning med så mange andre faste markatravere, som vært der så mye mer enn hva jeg har. Det forholder seg også slik, at jeg selv får tips og råd fra andre. Og hvis jeg da etterpå annonnserer om disse rådene og tipsene åpent her på siden, tror jeg ikke bare at det er noen som blir sure, uten også at det var det siste tipset jeg fikk fra den kanten. De beste tipsene jeg har å gi, er nok de som framkommer hvis du leser fortellingene mine. Der får du ofte vite hvor fisken er tatt, og med hva, samt at jeg ofte fyller opp historiene med en del historiske vinklinger som i visse tilfeller kan gi hint om hvor folk har gått på fiske før om åren. Ellers, vet jeg nok ikke så veldig mye mer enn det som er allment kjent, og som man stort sett kan lese seg til via fiskeguidene, som kan bestilles fra turistkontorene eller av fjellstyret på både Engerdalsiden og Rørossiden. Dette med fiske, er egentlig inget som jeg tar så veldig alvorlig og vitenskapelig. Det skulle vel nesten kunne bevises, eller i hvert fall underbygges av det faktum at jeg går i marka så pass tidlig som i juni hvert år. Det er jo ikke akkurat da fisket er som best. Og jag har da også vært i marka, uten å få en eneste fisk. Derimot så har jeg fått så mye annet. Naturopplevelser ikke minst, som sammen med den roen og harmonien jeg får er noe av det viktigste. Men allikevel, jeg fisker mye når jeg er ute. Blandt mine kamrater er jeg nok den iherdigste, og den som alltid går lengst, og fisker mest. (De har vært på vippen til å sette fjellredningen etter meg når jeg vært som aller verst). Heldigvis, så går det som oftest tregt å få fisk, hvilket betyr at jeg får gå lenger, og være oppe lenger, hvilket gir meg enda fler opplvelser, og jeg får se enda mer av marka, og det er det som betyr mest. Vel, noen tips, hint eller informasjoner bør jeg vel kunne gi i alla fall, i hvert fall hvis du som leser aldrig vært i Femundsmarka tidligere, eller bare noen få ganger, på noen få steder. Den allmenne meningen, eller i hvert fall det de fleste snakker om, er at Femundsmarka - fiskemessig - i hovedsak deles opp i de to områder som hovedvassdragene Røa og Grøtåa utgjør, hvilket naturligvis er en meget grov framstilling. Røa er tross alt over 15 km lang, og utgjørs til stor del av flere småvann, sk. håer, i tillegg til den 5 km lange Roasten. Og hver hå, og hver del av elva virker å ha sin egen egenart. Ikke minst så kan det være veldig variasjoner mht. bettet. Mens det hogger vilt i den ena håen kan det være stendødt i nabohåen. For ikke å snakke om alle de hundretalls småvannene, og tjernene, som har sitt eget liv, og sin egen rytme, som sikkert avhenger av både biotopiske forutsettninger, vanntemperatur og ev. klekkinger. Det er også av viss betydelse å vite at det på Engerdalssiden blir gjordt en del mer når det gjelder kalking og utsetting av fisk, og at det bl.a. derfor er lettere å treffe på ørret og røye i tjerner som ikke har direkste anslutning til vassdragene. Engerdalssiden er også mer alpin enn Rørossiden som ligger lavere, hvilket også kan ha betydelse for større utbredelse av aborr, gjedde og harr på Rørossiden. I tillegg til Røa, så finner vi også elvene Mugga og Reva på Rørossiden, og begge disse har harr, gjedde og abborr i tillegg til ørret. Dermed har Rørossiden et mye større kontaktnett med hvitfisk enn hva Engerdalssiden som er mer isolerat har. Man kan også lese mye informasjon utfra kart om hvor fisken har mulighet til å gå, og hvor det derfor sannsynligvis bør finnes fisk. Å nevne spesielle steder fremfor andre i Femundsmarka, er helt ærlig veldig vanskelig, ettersom det er så mange av dem som betraktes som interessante og bra. De aller fleste som drar til Femundsmarka, skal imidlertid innom steder som f.eks. disse jeg nevner i en fleng her: Krokethåen (en gang omtalt og kjent som Norges beste sted for ørretfiske) og Rundhåen i tillegg til selve Grøtåa for ørret. (Grøtåa har kun ørret). Også tjernene i Grøtådalen er interessante, de aller fleste. Grisslehåen, Storbuddhåen, Kløfthåen i Røa for (grov) ørret og harr. Storfisktjønna, Litl Rundhåen og Stor Rundhåen for røye, ørret og harr. Røveltjønnan med Aborrtjønna for røye (og ørret). Kratltjønnan for ørret og i viss grad også røye. Mugga, Reva og Revsjøen for harr og ørret. Nedre Røa for ørret og harr. Roasten er stor og vanskelig å fiske, men har naturligvis grov fisk av alle sorter, både ørret, harr og røye. Forøvrig fins det gjedde i hele Røavassdraget, og grov aborr, kanskje fremst i Storfisktjønna. I Styggsjøene (som også har harr og noe ørret), samt i isolerte vann på nordsiden finner vi ofte grov aborr. I tillegg som sagdt, alle vann du ser på kartet, kan være en potesiellt god fiskeplass, og det er bare å prøve. Du må bare gidde å gå litt, og ikke bli alt for skuffet for bomturer. Å nevne noe om mine egne begrensede erfarenheter, kan like vel bli villedende som veiledende, ettersom fisket som tidligere nevnt er så forskjellig fra dag til dag, og fra et sted til et annet. Jeg har hatt min finenste fiskeopplevelse i Grisslehåen, når jeg fikk "Drømfisken" min, men jeg har også vært ved Grisslehåen uten å få noe i det hele tatt. Krokethåen, av mange ansett som det fornemligste, betrakter jeg personligen nærmest som et småørretvann, hvilket naturligtvis kommer av at jeg aldrig fått annat enn småørret der. Det samme gjelder også for nedre Røa, der jeg aldrig fått annet enn småharr (i mengder) og småørret. Samtidig vet jeg at dette er feil, ettersom jeg hører fra andre som får alt annet enn småfisk ved disse stedene. Så da har det vel bare med tidspunktene, og øvrige forutsettninger å gjøre da. Og dette er noe man bare må finne ut av selv, ved gjentatte besøk over flere år. Hva andres erfarenheter tilsier om fisket, kan jeg ikke si noe sikkert om, men en omtrentlig besøksstatistikk for forskjellige steder i marka ville nok kunne vise at de fiskere som kommer, kommer fremst i juli og august, og da "stimler" dem seg sammen, sannsynligvis fremst ved de steder jeg nevnt her ovenfor, og muligens at ikke heller prioritetsrekkefølgen er helt på vidvanke. Vedrørende når det er best å dra til Femundsmarka, så er det ikke tvil om at fisket er bedre i juli og august enn i juni. Men selv velger jeg allikevel alltid å dra i juni. Fremst pga at det da er lyst nok til at man kan vandre rundt og fiske hele natten, men ikke minst også for at jeg da har Femundsmarka nærmest for meg selv. Hvor helst jeg kommer, så er jeg alene om de beste fiskeplassene, og kan fiske dem i ro og mak uten trengsel, forstyrrelser og stress. Dette tror jeg mange ganger kan veie opp noe for et generellt dårlig bett, akkurat det at jeg får tid og mulighet å være alene om å prøve forskjellige metoder til forskjellige tider på steder hvor det etter all sannsynlighet står fisk, men som bare er litt treg. Når man siden tar i betraktning hva jeg sa tidligere, at fisket ikke er overskyggende viktig for meg, så innser man at jeg tross alt for det meste får den fisk som det er etisk, moralsk og økologisk riktig at jeg setter til livs ved kaffebålet og skyller ned med en generøst tiltagen kaffekask. SKITT FISKE |
Utleie av kano
|
Fra bl.a. følgende: Langen Gjestegård 7460 Røros 72 41 37 18 Røros Sport Bergmannsgt. 7460 Røros 72 41 12 18 Tænnæs Fiskecentrum 84094 Tännäs 0684 24200 Har egen hjemmeside. Se under "Linker". TopSport Rørosvn.16 84095 Funæsdalen. 0684 21435 Femund Canoe Camp 2443 Drevsjø 62 45 90 19 Har egen hjemmeside. Se under "Linker". Typiske priser, ligger runt 200 kr/døgn og ca 800 kr/uke. |
Hvor padler man
|
Etter padling runt Nordvika eller over Femunden fra Synnervika, eller transport av kanoen med Fæmund II, kan en typisk kanotur i Femundsmarka
starte med bæring fra Røoset og opp til Roasten (5 tunge km), hvor så selve padlingen starter. Bortsett fra korte bæringer forbi de strieste elvestrykene,
er hele Røa med tilstøtende håer deretter padlingsbar. Den fortsatte turen kan gjøres som en rundtur ut på Rogen og inn Reva, for så med noen korte
bæringer via Styggsjøene komme tilbake til øvre Røa. Hvorvidt nedre Røa padles eller bæres på tilbaketuren, blir opp til den enkelte, med det er ikke
noe jeg vil rekommendere til nybegynnere. Elva går her i fosser og stryk, og har et antall knuste kanoer på sin samvittighet. Ved start ved Kæringsjøn på svensk side slipper man den lange bæringa langs nedre Røa, og kan legge ut kanoen direkte på vann. Padler man så opp gjennom de mange småsjøene som ender opp i Rødsjøn, kommer man ut på Rogen med mange mindre bæringer bak seg. Eller så starter man med en bæring på en drøy kilometer etter Kæringsjøn, og kommer derved fortest mulig ut på Rogen. Fra Rogen har man deretter mange muligheter, bl.a. den samme venden inn Reva og via Styggsjøene til Røa, nevnt her oven. Andre interessante turer kan gå via Bredsjøn og videre enten på svensk eller norsk side. Jeg kunne selv gjerne tenkt meg turen via Store og Lille Vondsjøene, og ut i Rogen igjen via Våndhåen, om det ikke var for bæringa mellom St. og L. Vondsjøene, som er noe av det verste av storsteinete blokkmark i Femundsmarka. Men selv her er det andre som allerede vært med kano. |
Vandring i Femundsmarka
|
DNT og STF har vardede vandringsleder i området, med hytter og skjul på passe avstand for dagsmarsjer. Alle vandringsleder er merket av på
kartene. Angående hytter; se lenger ned under, "Tak over hodet i, ...". Hvordan vandringen blir, kommer litt ann på om du velger å gå disse oppmerkede og opptrampede stier, eller om du går på kart og kompass, utenom allfarvei. Ikke i noen av tilfellene kommer du utenom steinen, som i løpet av en lang dagsmarsj kan gå hardt ut over følsomme føtter. Så hvis du ikke liker å gå på stein, må du nok velge et annet område. Stabile fjellstøvler med dempende såler, og som gir god støtte til føtter og ankler hjelper. Men, tross alt, så er stein og blokkmark en betydlig del av Femundsmarkas karakter. Hadde de ikke vært der, så hadde Femundsmarka vært som et hvilket annet fjellområde i Norge eller Sverige. Det er steinen og grusåsene, "Rogenmorenen", som i kombinasjon med en stor mengde sjøer, tjønner og vassdrag gir særpreg til regionen. Enkelte deler av Femundsmarka, fremst i vestlige partier, kan betraktes som relativt lettvandrete. Det er et langstrakt bølgende landskap med åpne og lyse furulier med den karakteristiske reinlaven som bunn. Mens derimot andre deler nesten er å betrakte som ufremkommelige pga. all steinen. Slike steinete partier finner vi i hele Femundsmarka, men alt ofterer og i alt større utbredelse jo lenger øst mot svenskegrensen vi kommer. Rogenmorenene, som er et varemerke for regionen, opptrer også hyppigere og villere lenger øst i marka. Men bortsett fra at det kan bli en del klatring opp og ner over morenehaugene, så er det ellers ingen stor stigning i terrenget. Fra Femunden til Rogen er stigningen bare 94 m, og omtrent det samme handler det om ved vandring opp til Krokethåen. Skal du over Svukuen (1416 m) eller andre fjelltopper blir det naturligvis noe annet, men forøvrig ligger det aller meste av nasjonalparken fra 700-800 moh. Det er som sagt blokkmark og morener som gir særpreg til området, og personligen syns jeg landskapet er både vakkert, fascinerende og interessant. Med glissen furuskog på et gråvitt teppe av reinlav gir dette en åpen og lys terreng, hvor utsynet gjennom furustammene som oftest er flere hundre meter, om ikke kilometervis. Det både lokker og innbyr til fotvandring. Man får hele tiden lyst til å fortsette, bare for å se hva som venter bak neste haug, eller den neste elvekroken. Morenene medfør god drenering hvilket gjør at man kan gå forholdsvis tørrskod gjennom marka, som oftest også over myrene. Bortsett fra de oppmerkede vandringlederne, finnes det en mengde alternative stier i marka, opptråkka gjennom århundrer av forskjellig menneskelig aktivitet. Spesiellet ved sjøer og vassdrag, hvor det er stor trafikk av fritidsfiskere. Noen av stiene framkommer via kart, andre oppdager man mens man vandrer. Ellers, så er det jo også mulig å begi seg ut i stiløst lende. Selv om dette kan være beheftet med en viss risiko, så er det ofte ingen annen alternativer når men ønsker å oppsøke f.eks. fiskevann i spesiellt avsidesliggende strøk av marka. |
Leirplasser, samt noe om hva som gjelder i en nasjonalpark
|
Det finnes en mengde med gode leirplasser ved stort sett hvert vann i marka. Spesiellt tett ligger de opp langs Røa og Grøtåa som
er hyppigst besøkt av fiskere. Sammen med stiene utgjører leirplassene de tydligst synlige sporene etter oss fritidsfolk i marka, og
havner derfor i konflikt med de lover som skal regulere bruk og ivareta og skydde naturen i en nasjonalpark. Har ikke tenkt å holde noen lang moralpreken om dette temaet, men synes i hvert fall jeg kan oppfordre til at folk leser igjennom regelverket, og ikke minst bruke av eget sundt fornuft. Kort fortalt, så kan man vandre og slå leir gjennom Femundsmarka med en relativt god samvittighet hvis man bare ikke; - forstyrrer fugl og dyreliv, - skader levende trer og vekster, - skader døtt trevirke i form av furugadder (malmfurur/torrakor) og læger (liggende tørrgadder), - lar noe som helst søppel og materiale ligge igjen etter seg, - rører kulturhistoriske minner, f.eks bruker av stokklag og trevirke fra gamle buer og gammer ved leirplassen. Dette betyr i praksis at vi kan slå leir og tenne bål, hvis vi kun bruker løse greiner som vi finner på bakken. Forøvrig, må vi som enkeltindivider ta personlig ansvar for å være tilstrekkelig godt oppdatert mht. regler, samt hvordan vi forholder oss til disse og naturen vi ferdes i. Behov for oppdatering ? ...- se her : Direktoratet for naturforvaltning (DN) - Lover og forskrifter |
Tak over hodet i, eller straks utenfor nasjonalparken
|
Åpne buer På fremst SørTrønderlag siden av Røavassdraget finnes det antall buer og koier som står åpen for vandrere som trenger ly mot vær og vind. Noen av buene står igjen etter Røros Kobberverks og Statskogs aktiviteter med hogst og fløting i marka, mens noen er relativt nyoppført. Hovedregelen er at man ikke oppholder seg mer enn en natt i en og samme bua. For øvrig følger man naturligvis øvrige ordensregler, som det finnes informasjon om på plass. Buene, som ihvert fall framgår av norske kart (rød serie 1:50000), er: Langs Røavassdraget: Røosbua, Roastkoia ved Roastbekken (på samme plassen som Kåre Grådal hadde koien sin), Roastbua lengst opp i øvre Roasten, Kløfthåbua ved innløpet fra Kløfthåen og Møllerbua ved Litl Buddhåen. Øvrige: Ved Revas utløp i Rogen finnes på hver side av grensen den norske Revbua og en bu/vindskydd på svensk side. Videre; Skarpholet, Gubbtjønnbua, Grunnhåen, Langmyrbua, Lorthølbua, Fautbua, Muggsjøbua, Muggsjølia samt Nordre og Søndre Håbu, men da er du nesten oppe ved Vigelen. Stiller man visse krav vedrørende standard og komfort, så tilbyr turistforengene hytter på begge sider av grensen. I tillegg også noen private, med god beliggenhet ved de mest trafikerte innfallsportene til marka. NORGE Ljøsnåvollen Seter Betjent privat turisthytte. Ubetjent, men åpen også vinterstid. 20 senger i sesongen, 10 i "vinterstua". Byggningene er fra slutten av 1800-tallet, men setervirksomhet har bedrivets fra slutten av 1600-tallet. Idag bringes kyrne de 12 kilometerne opp til setra i slutten av juni, og til ut august kan du smake egenprodusert smør, rømme og fløte. Langen Gjestegård Betjent privat turisthytte. 40 senger i hovedbyggningen og i hytter på tunet. Servering, (og kanoutleie). Gammel skysstasjon fra 1888. Opprettet iforb. veibygge fra Røros gjennom Hådalen samtidig med oppstart av båtrute med "Fæmund" i 1887. Gården har røtter fra 1730-årene, da man bedrev kullbrenning for Røros Kobberverk. Pass på å ta en prat med Odd Langen, mangårig oppsynsmann for Rørossiden av Femundsmarka, og som kjenner marka bedre enn noen. Ta også en titt på "Muspelheim", en kopi av koien til Stor-Hans reist 1996. Røvollen Selvbetjent (självhushåll) turistforeningshytte. Standard DNT-nøkkel må leies på forhånd. 12 senger i hovedbyggning og 13 i annekset som opprinnelig er et gammelt stall. Var opprinnelig seter til Søndre Langen og senere overtatt av Statskog som fortsatt eier gammelbua fra 1890-årene. Dette var også plassen hvor Stor-Hans oppholdt seg mest. Men "gammelseterstuggu" - som sto foran dagens gammelbua - hvor han bodde mest, er revet. Haugen Betjent privat gårdstun, 300 m fra brygga hvor FÆMUND II lægger til. 19 sengeplasser på gården, fordelt på 5 hytter av forskjellig størrelse og standard. I tillegg utleie av Roastenhytta, Grøtådalssetra og Lillevonsjøbua. Stammer fra Røros kobberverks aktiviteter i området på 1700-tallet. Var opprinnelig seter. Villmarkslegenden Jo Larsa var den første som hadde fast bosted her, i slutten av 1800-tallet. Drives idag av Åse og Svein Bjarne Waldal, som bor her hele året igjennom. Svukuriset Betjent Turistforeningshytte. 43 senger, (31 vinterstid) fordelt på hovedbyggning, sovehus og to stabbur, samt sommerstid også et uthus. Stengt utenom sesongen som er fra midten av juni til midten av september samt påske. Har bl.a. servering, kiosk, dusj og telefon. Benevnes gjerne som DNT's storstue i Femundsmarka. Var opprinnelig seter under Ryen gård ved Femundshytten, og ble kjøpt av DNT 1926. Sylengårdene, bestående av Sylseth, Ryvang gård og Gammelgården. Betjente private gårdstun, ved Grøvelsjøen øvre ende. Ved Ryvang finnes i tilleg også en ubetjent privat hytte. 18 senger, åpent hele året. Opphold og måltider må forbestilles. Det var her den vidgjetne fangstmannen, jegern og fiskeren Ole Iver Sylen (Sylgubben) bygget opp egen gård og fikk Kongens fortjenestemedalje for innsatsen. Også Holm-Lars hadde mer eller mindre fast opphold her i noen år. Første bosettning stammer fra begynnelsen av 1760-tallet. Innvandrende svensker slo seg ned, med arbeid for Røros Kobberverk, og etterhvert også jordbruk. For ytterligere info; kontakt Den Norske Turistforening: DNT SVERIGE Rogenstugan. Ved Rogens nordøstlige strand. 20 senger fordelt på to sovesaler. Selvbetjent/självhushåll, fiskeredskaper, proviantförsäljning, utedass, hjälptelefon. Skoterled vinterstid. Brand totalförstörde STF-stugan i Rogen natten mellom 25. og 26 september 2000. Les mer om branden og Rogenstugan under "Gammelt og Nytt" Skedbrostugan. Ved Skedbrosjöns østlige strand. 20 senger fordelt på to sovesaler. Selvbetjent/självhushåll, fiskeredskaper, proviantförsäljning, utedass, hjälptelefon. Storrødtjärnsstugan. Ved Storrödtjärn på leden Grövelsjön-Rogen. 20 senger fordelt på to sovesaler. Selvbetjent/självhushåll, fiskeredskaper, proviantförsäljning, utedass, hjälptelefon. For ytterligere info, kontakt Svenska TuristFöreningen: STF |
Mest mulig tid i marka
|
Planering av en tur til Femundsmarka, handler for min egen del mest om tid, - Mest mulig tid i marka.
Det er alltid tiden som setter begrensninger for hvor mye en kan rekke med i løpet av f.eks. en weekend
eller en uke. Det spesielle med Femundmarka, sammenlignet med andre populere fjellområder, er at vi
som oftest er avhengig av å bli transportert inn til vandrings-start med båten FÆMUND II, og når vandringen
er øver, er vi avhengig av at båten tar oss tilbake til bilen, eller bussen.
Hvis man da, som jeg, bor i Oslo-regionen, og har tilgang til bil; skal jeg da kjøre nærmeste vei til Elgå, eller
skal jeg kjøre til Sørvika som betyr ca 10 mil lenger kjøring ?
Hvis man utgår ifra samme målsetting som jeg har; nemlig å ta seg fortest mulig inn til enten Grøtåa eller
øvre Røa, og siden ønsker å ha lengst mulig tid i villmarka, før man atter blir nødt å klive ombord på Fæmund II,
så kan man som jeg pleier å gjøre, resonere med seg selv om følgende to muligheter. 1) Kjøre til Elgå om morgenen første fridag. Båten går fra Elgå 14:15 og ankommer haugen 15:45. Så er det 9 km vandring til Krokethåen hvor fisket kan begynne. På tilbaketuren må en være på brygga ved Haugen 10:15 for å rekke tilbake til bilen som står parkert ved Elgå. I løpet av en lang weekend, hvor du tatt deg fri fredag, får du ved dette alternativ, ca 30 timer med mulighet til fiske inne ved Krokethåen, men mest sannsynlig, påbegynner du tilbaketuren til Haugen allerede lørdag kveld/natt, slik at effektiv fisketid reduseres ytterligere, til ca 24 timer. 2) Som i første eksempel, har du tatt deg fri fredag. Men, du kjører allerede torsdag-kveld via Røros til Sørvika, hvor du ligger i telt eller i rom på Langen. Kl. 09:00 på fredagmorgen går båten fra Sørvika og 9:30 er du ved Røoset og kan begynne din vandring opp mot Røvollen. Roasten når du i passe tid til litt lunch-fiske ved 12-tiden, hvis du da ikke allerede prøvt fisket i Røa. Fortsatt har du ca 7 km opp til Krokethåen, men ettersom at du går langs Roasten, kan du hele veien både fiske og ta koselige raster ved strandbredden. På tilbaketuren må du passe på å rekke båten som går 16:30 fra Røoset, men dette er over 6 timer senere enn når den tidligere om morgenen gikk fra haugen tilbake til Elgå. Summa summarium: Hvis vi er enige om at fiske og villmarksliv starter så fort vi nått hhv. Krokethåen eller Roasten, så betyr dette at du får ca 50 aktive timer ved alt.2 mot høyst 30 timer i alt.1. Så da er det jo bare å ta avgjørelsen da, - hva er vesentlig, 200 km ekstra kjøring og brenslekostnad, eller over 50% mer aktiv tid i villmarken ? Selv er jeg ikke i tvil. |
Nyttige telefoner
|
Nummer fra Norge til Sverige begynner med 00 46 + riktnr + tlfnr, hvor første 0 i riktnr utelates. F.eks riktnr 0684 blir 00 46 684 + tlfnr. Nummer fra Sverige til Norge begynner med 009 47 + tlfnr. Røros Turistkontor 72 41 11 65 Engerdal Turistkontor 62 45 80 00 Trysil Turistkontor 62 45 05 11 Langen Gjestegård. Odd Langen 72 41 37 18 Haugen. Svein Bjarne Waldal / 62 45 95 30 Åse Haugen Waldal mobil 941 93 301 Elgå Bryggeloftet 62 45 95 43 Elgå Fiskemottak/brygga 62 45 95 64 Fæmund II Kontor 72 41 37 14 Mobil 95 72 89 06 Rute/trafikkopplysning Sør Trønderlag 73 88 39 00 Rute/trafikkopplysning Hedmark/Oppland 62 47 30 41 Åmot/Engerdal Buss 62 44 69 50 Norway Bussexpress 23 00 24 40 Trysil Buss 62 45 79 02 NSB, Røros 72 41 10 27 NSB, Rena 62 44 00 25 Engerdal Fjellstyre 62 45 91 77 Røros Fjellstyre 72 41 21 61 Tænnæs Fiskecentrum 00 46 684 24200 / i Sverige 0684 24200 |