|
Nok en gang satt vi i salongen på erverdige Fæmund II, klar for et nytt eventyr i Femundsmarka. For meg og Kristian ble dette vår sjuende fisketur langs Røa. Det som var spesielt hyggelig denne gangen, var at vi var "alle fire" igjen. Etterhvert som årene har gått har vi funnet hver vår havn rundt omkring i Norge. Det blir derfor ikke like enkelt å få turer av dette kaliberet til å klaffe for alle.  Fra venstre; Olav, Espen, Kristian og Egil. Det som ikke var fullt så hyggelig var været. På grunn av at vi må kjøre noen timer for å komme oss til Sørvika, reiser vi kvelden før båtavgang, og under hele turen fra Otta hadde det høljet ned. Det gjorde det fortsatt. Men som evige optimister trøstet vi hverandre med at det regner sjelden en hel dag i strekk så langt inn i landet. Nei da... For å gjøre en lang og svært våt historie litt kortere og litt tørrere, kom vi frem til Øvre Roasten etter fire timers gange - usedvanlig våte!! Mens vi gikk bestemte vi oss for å legge oss inn i Roast-bua. Der kunne vi tørke klær og varme oss. Det fristet med andre ord ikke så veldig mye å slå opp telt og begynne klestørken på 3-4 kvm. Men hva er det som møter oss når vi kommer på toppen av det siste 19-metersspøkelset? Joda, der ligger en hel armada med tyske kanopadlere. De sølvfargete iglooteltene lyser opp som nyankomne UFO`er bortover landskapet. Etter antall telt og kanoer å bedømme, var det hvertfall 8-10 personer som hadde slått leir. Slukøret tuslet vi forbi bua og hørte tyskerne skravle innafor døra. Ikke det at vi Gudbrandsdøler er spesielt ugjestmilde, men det er ikke DNT-standard med flatseng og tyskgloser vi er ute etter når vi endelig har gjort turen østover. Derfor gikk vi opp til Grislihåen og slo opp telt og gapahuk der. Etter at teltene var på plass var det bare å sette i gang "operasjon klestørk". Det var jo bare de klærne som vi hadde på oss som var våte, trodde vi. Det viste seg at "Jerven-duken" som jeg hadde lagt utenfor soveposen nederst i sekken, ikke hadde beskyttet hele soveposen. Resultatet var at soveposen hadde fungert som en svamp på dammen som hadde samlet seg i bunnen av sekken. Noe lignende hadde skjedd hos Kristian, men der var bare en genser og ei fleecejakke våt. Så mens Egil og Olav, som hadde regntrekk til sekkene, gliste i skadefro, var det bare å begynne og vri opp soveposen. Heldigvis ga regnet seg utpå kvellinga, og vi fikk fyra opp et bål. På den måten fikk vi tørket det aller nødvendigste. Da hadde det regnet i over 24 timer i strekk! Morgenen etter forsatte regnet, men denne dagen bare som byger. Derfor ble det mulighet for litt fisking mellom bygene. Men ting var ikke som de pleide. Så lenge tåka henger nedover Store-Svuku er ikke fisket det helt store, og hvertfall ikke når den henger nedover tretoppene rundt Grislihåen. Derfor ble det lite fisk og de som ble tatt var små. Etter noen dager var vi på tur oppover langs Kløfthåen, og vi var en snartur innom Kløfthåbua. I hytteboka kunne vi lese side opp og side ned med tyske gloser. Her hadde det vært innom mange tyske kanoekspedisjoner. Det som slår meg når jeg leser hyttebøkene i Femundsmarka, er at de er ikke innom bare for ei natt. Nei da, de ligger gjerne to eller tre netter. Med det resultat at de okkuperer (ingen assosiasjoner takk!) hele bua i lang tid. For oss er det greit nok. Vi ligger i telt. Men jeg tenker på den lokale rørosingen som hadde planer om å bruke bua ei helg. Når han endelig kommer frem er den stappfull av tyskere som ikke har planer om å reise igjen før om et par dager. Da kommer vi plutselig inn på en del problemer knyttet til vedtilgang, slitasje på områdene rundt buene osv. Er det på tide med en regulering av turisttrafikken i Femundsmarka? For ikke å si alle nasjonalparker i Norge?? Sist sommer var jeg en tur i Afrika. Det var selvfølgelig en stor opplevelse på mange måter. Men noe av det som kanskje gjorde størst inntrykk, var at et land som Malawi, forøvrig verdens fjerde fattigste land, har en bedre nasjonalparkforvaltning enn Norge. Enn Norge(!?!), som gir mange millioner kroner i bistand til nettopp Malawi?? Jo da. Med bedre forvaltning mener jeg strengere kontroll med antall turister inn i nasjonalparkene, og ikke minst avgift for å komme inn. Nå sier jeg ikke at vi skal søke, og måtte betale for å få turen til Femundsmarka. Men det hadde vært en ide om vi hadde innført meldeplikt, eventuelt søknadsfrist, for utenlandske turoperatører. På den måten hadde man kunne regulert ferdselen, og ikke minst fått kanalisert trafikken både til områder som tåler det, og til riktige tider på året. Hadde man i tillegg lagt på en "miljøavgift" per hode, hadde Statskog kunne dekke noe av utgiftene de har med oppsyn og stell av buene og Femundsmarka generelt. Andre aktuelle tiltak kan være opparbeiding av teltleire for større grupper. Hit kunne man kjøre ved om vinteren slik at tørrgaddene som fortsatt er tallrike i Femundsmarka får stå i fred. Det kan også tenkes at noen av buene forbeholdes innenbygdsboende i Røros og Engerdal. Slik vil de fortsatt nyte godt av det å være fatsboende i ei kommune med store utmarksressurser. Grunnet til at jeg sier dette er ikke at jeg vil ha Femundsmarka for meg selv, men fordi det er et faktum at visse deler av området begynner å få tydelig slitasjepreg som en følge av ferdsel. På det meste har vi sett 4 - 5 følger med kanopadlere på ei uke. Om alle har vært utlendinger vites ikke, men det er ikke det som er avgjørende. Det som er poenget er at med en strengere forvaltning, har Femundsmarka mulighet til fortsatt å være det paradis det er, også i fremtida. Etter sju dager var eventyret over for denne gangen. Som sagt ble ikke fisket det helt store på grunn av mye nedbør og lavtrykk. Men kveldene ved bålet med kaffekoppen og gode venner ble like mange og like fine som tidligere år. Nå hører det med til historia at Olav (selvfølgelig) persa med en ørret på 1,6, og at han og Kristian tok hver sin på ca 1 kilo siste kvelden. Da vi var innom Langen på tur hjem, kunne de fortelle om ny nedbørsrekord!! Vi tvilte ikke.  Fra venstre; Olav, Kristian og Espen. |
| Mail til Espen Rusten | Kristian Voldheims hjemmesida |
| Tilbake | Neste |