Femund Mai 2010
Magen er full av sommerfugler da bruttern, Røa og jeg ankommer Langen Gjestegård i nordenden av Femunden.
Røa er en 8 mnd gammel Alaska Husky, 50% Malamutt, som skal være med opp i Femundsmarka.
Turen er lenge planlagt, men vi har ikke helt kontroll på snøen. Det har vært en kald vår, og vi er veldig usikre på hvor langt snøsmeltinga har kommet.
Vi frykter masse snø, og nærmest umulige forhold på fotturen innover i marka.
Lettelsen blir derfor voldsomt stor. Snøen ligger fortsatt her og der, men det er mye mindre enn frykta, og de bare flekkene er mange. Spesielt i Sørhellingene.
Planen blir derfor å følge nordsida av Mugga(sørhellinga) oppover.
Mugga er en av de flotte elvene som renner ut i Femunden.
Og kanskje den med aller størst sus av Villmark over seg, fordi her er ingen merkede stier. Det er en stor fordel for oss.
Vi vil ha mest mulig urørt villmark.
Vi har en lang og hyggelig prat med Arne Langen. Vertskap her på Langen Gjestegård.
Langen er et flott utgangspunkt for turfolk. Her er det kort vei inn i marka. Hytte/kano utleie. Og restaurant med flott mat, høstet fra naturen rundt Femundstraktene. Her er det perfekt både å begynne, og avslutte turen. F.eks med en god middag og et par pils. Her er det oppe hele sommersesongen, og muligheter for å bestille resten av året.
Arne råder oss også til å følge nordsida av Mugga, fordi snøen vanligvis går kjapt her, så da er valget enkelt.
Turen går over Femundsåsen i nord, første dagen. Det er utrolig deilig og endelig være i gang. Detta har vi gledet oss til lenge.
Været er overskya, men sola titter igjennom.
Vi ankommer Lorthølbua i halv ni tia på kvelden. Vi er ikke sikre på hvor tidlig det mørkner her oppe, eller hvor mye snø det er videre opp i marka. Så vi bestemmer oss for å ta første natta her.
Vi sager og hogger ved, av stokker som statskog har satt igjen ved bua. Og fyrer i Svartovnen. Nå er vi i marka!! Endelig!!
Jeg kjenner et sug av glede i magen.
En liten velkomst Cognac med kaffen hører med.
Bikkja er sulten som en ulv, og slukner foran svartovnen etter mat.Dagen etter titter sola inn gjennom vinduet i bua. Himmelen er knallblå. Værgudene er helt klart på vår side i det vi kryper ut av posen. Vi hiver i oss en frokost på ca tre timer, såpass må`n ha. Vi har ingen avtaler.
Turen går oppover Mugga på nordsida, og ganske riktig, det er betydelig mindre snø her enn på sørsiden.
|
|
|
- Vi våkner til en fantastisk dag. Fra Lorthølbua.
|
|
Halvparten av menneskene her i marka har bursdag i dag.
Dvs bruttern. Han blir 23. Og jeg har selvfølgelig med noen overraskelser..
Vi passerer flere potensielle strålende leirplasser på veien.
Men når vi endelig ser paradis, er vi rimelig enstemt. “Her blir vi,” sier vi nesten i kor.
Plassen ligger nedtil elva, helt fri for snø. Stor-svuku kan skimtes i det fjerne. Isflakene kommer flytende med strømmen.
|
|
|
- Bruttern og Røa har lunk på vei oppover Mugga.
|
|
Rett og slett en drømmeleir. Men sant skal sies, dem er det mange av i Femundsmarka.
Bålet fyres og kaffekjelen settes over flammene.
I det bruttern ser ut til å drukne i kaffekoppen, drar jeg opp overraskelse nr en, fra kløven til bikkja: Sjokoladekake selvfølgelig.. Stemninga stiger, nå er det bursdagsfest på skogen.
Glassuren sitter riktignokk fast i lokket på pakka, men det er bare å skrape av.
Overraskelse nr to ristes ut av sekken når vi begge har Dytta innpå første stykke av den usedvanlig gode kaka.
Strømeng Samekniv, med inngravert navn. Bruttern blir tydelig glad. Sånt er moro. Sin beste bursdag noensinne påstår han, og jeg tror han. Hadde det gått å kose seg i hjel, hadde vi detti om begge to.
|
|
Det gir en veldig god følelse å sitte sånn med kaffekoppen i hånda, og se Mugga bryte opp. Isen som kommer flytende. Vi har mat nok. Kaffe i massevis. Og ikke minst tid. Tid til all verden.
Det er bare å kjenne på godfølelsen. Det er derfor vi er her.
|
|
Vi blir på leiren et par dager. Går noen korte turer i nærområdet. Prøver stanga, men fisken nekter.
Det kommer noen korte gufs fra nord som er iskalde. Så det blir noen timer i teltet med lesestoff.
Fredrik, altså bruttern, bestemmer seg for å ikke gi opp fisken. Vi har spikka til en dupp, og lagd mark krok ut av en treer krok fra en sluk. Mange timer investeres, men fisken vil ikke ha mark heller. Det er som forventa. Vannet er alt for kaldt, så fisken er ikke i det hjørnet enda.
Utpå ettermiddagen finner vi en bombe av en tyrirot, så uansett hvor mye nordavinden enn prøver å kjøle oss ned, er det nesten ubehagelig varmt foran bålet. Vet ikke hvor mange kaffekjeler som går med her i kveld, men det er ikke for pyser.
|
|
|
- Jeg Prøver fisket langs Mugga.
|
|
Utpå natta våkner jeg av en umiskjennelig følelse.. Jeg må pisse. Jeg prøver å kvele tanken og sove videre, for jeg kjenner det er kaldt ute. Men følelsen nekter å gi seg. Det er bare å hoppe i det.
Kjenner det biter litt i kroppen her jeg står og pisser, kun iført et stk boxer. Vi har hengt opp en gradestokk i den nærmeste furua. Så jeg må bort å se.. -10 grader.. Jøss ikke rart det er småkjølig.
Ser bikkja er helt nedrima der hun ligger som en ball bortenfor teltet. Godt vi valgte vinterposen!
|
|
|
- Mugga tiner opp. Med Stor-Svuku i bakgrunnen.
|
|
På morrakvisten våkner vi av en svær fugl som står og holder konsert utpå myra. Leenge. Det viser seg å være en trane. Får tatt noen bilder, men når jeg prøver å komme nærmere flyr den sin vei.
Flott var det hvertfall.
Utpå ettermiddagen skyer det over. Og vi hører på den lille radioen vi har med, at det er meldt et skikkelig snøvær.
Vi trekker nærmere en av statskogs flotte tømmerkoier i marka. Disse står åpne for turfolk, og er flotte krypinn. Enten man søker ly under uvær. Som i dette tilfellet vi gjør. Eller om man velger å gå fra hytte til hytte. Statskog passer på å sette igjen ved. Som man sager og kløyver selv. Så det ikke går ut over naturen i nærområdet rundt hytta.
Vi søker ly i Grunnhåbua under snøværet.
Her er det bare å bruke tia på lesing og kaffedrikking, kun avbrutt av et par cowboystrekker.
|
|
|
- Bruttern og tyrirota ved drømmeleiren.
|
|
Det har kommet masse snø. I dag skinner sola igjen, og gir et skikkelig skarpt lys. Jeg må faktisk myse rimelig bra med øya for å se greit. Enda vi er i skogen.
Det er litt vanskeligere å se hvor man setter beina nå. Nysnødybden i seg selv er ikke noe problem, men det er verre å se hvor det bare er nysnø, og hvor den er dyp. Vi roter oss rimelig godt opp i kålåkeren ved et par anledninger. Men noe problem er det aldri.
Bekkene er litt større nå. Nysnøen har allerede begynt å smelte, så Røa er litt mer skeptisk på elv/bekk kryssingene nå. Men dette er en treningssak. Vi får lokka henne over alle bekkene, unntagen en. Der må jeg krysse X antall ganger selv, for å prøve å få henne med. Men det ender til slutt med et godt tak i halsbåndet, og regelrett draing over. Over må vi!
Vi går på masse Elg spor i nysnøen. De er rykende ferske, og det er tydelig at de flykta unna når vi kom.
Bikkja er spinnvill. Elgen er garantert rett rundt hjørnet, men vi få dessverre ikke øye på noen.
|
|
|
- Prøver fisket i Nærheten av grunnhåen.
|
|
Været har klarnet helt opp nå. Sola skinner fra skyfri himmel, og man kan faktisk høre at skogen tiner, i det vi rusler nedover Mugga igjen.
Er akkurat som om Sola bare flirer av Kong Vinter som desperat prøver seg. “Bare kom igjen. Du hakk`e kjangs.”
Det går dessverre mot slutten på vårturen i Femundsmarka. Nå gjenstår det bare å traske siste biten over Femundsåsen, og ned til Langen.
Det har vært en fantastisk tur, og en fantastisk årstid å være her inne på. Vi har ikke sett en kjeft hele uka. Og det har vært mye enklere å forflytte seg enn frykta.
Rett og slett en braksuksess som kan anbefales!!!
God Tur
Tommy Haugen
|
|
|
- Snøværet. Sett fra Grunnhåbua, og østover.
|
|
|
- Bruttern og Røa på vei nedover Mugga på hjemturen.
|
|
|
- Undertegnede Og Røa. Lunch på hjemveien.
|
|
|
- Flenskampen i bakgrunnen. Vi kommer tilbake.
|
Villmarkshilsen, ...
Tommy Haugen
|
|