Anders Gilljam - med MD og DN som kilder.
MD = MiljøvernDepartementet DN = Dirktoratet for Naturforvalting
Fredag 21. mars 2003
Den 21. februar 2003 ble det ved kongen i statsråd vedtatt at Femundsmarka nasjonalpark, med tilhørende landskapsverneområder utvides fra tidligere totalt 460 km2 til 650 km2. Det handler m.a.o. om 190 km2 mer mark som nå er vernet sammelignet med tidligere.
Utvidelsen av nasjonalparken blir gjordt både nordover i Røros kommune og sørover i Engerdals kommune, samt at tidligere landskapsverneområde mot Femunden nå blir innlemmet i den nye utvidete nasjonalparken. I tillegg til nasjonalparken som nå utvides fra 390 km2 til 573 km2 tilkommer også de to nye landskapsverneområdene Femundslia i Engerdal på 40 km2 og Langtjønna i Røros med 37 km2.
Lang saksbehandling.
Allerede 1986 fremmet Statens Naturvernråd ny landsplan for nasjonalparker, med forslag om å utvide Femundsmarka nasjonalpark. Deretter utarbeidet regjeringen i Stortingsmelding fra 1991-92 – Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, der planene om utvidelse av nasjonalparken ble videreført. Fylkesmannen i Hedmark og i Sør-Trøndelag sendte i hhv. 1995 og 1996 formell melding om oppstart av planarbeidet til berørte parter. Deretter har det vært en prosess på 3 år for å utarbeide det nye verneforslaget, som i november 1999 kunne sendes ut til en bred lokal høring. På bakgrunn av høringsuttalelsene utarbeidet fylkesmennene et anbefalt verneforslag som Direktoratet for naturforvaltning sendte på sentral høring i oktober 2001, og deretter som tilråding til Miljøverndepartementet 26. juli 2002. Ved lokal og sentral høring fikk 219 høringsinstanser tilsendt verneplanen, hvilket resulterte i 67 skriftlige svar med merknader til verneforslaget. Og nå - 17 år senere - den 21. februar 2003 har alltså besluttningen blitt tatt, og Femundsmarka nasjonalpark - som opprinnelig ble opprettet 1971, har dermed vokst seg 40% større, iberegnet de to nye landskapsverneområdene.
Foreskrifter.
Formålet med Femundsmarka nasjonalpark er;
- å bevare et stort og sammenhengende vesentlig urørt skog- og fjellområde.
- å bevare landskapsformer med bl.a. det særpregede dødislandskapet med blokkmark, morenerygger, sjøer og vannsystemer.
- å bevare det naturlige biologiske mangfoldet med et egenartet plante- og dyreliv.
Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom et tradisjonellt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
Kulturminner skal sikres mot skade.
Området skal kunne nyttes til reindrift.
Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse.
Vernebestemmelser.
Uten å gå i detaljer - der jeg heller henviser til Direktoratet for naturforvaltings egne sider (http://www.dirnat.no/wbch3.exe?p=2422) - kan det i hvert fall virke som det blitt en viss innskjerpelse på noen områder sammenlignet med tidligere bestemmelser. Vi kan fortsatt dra på vandringer og fisketurer stort sett som vi er vant til, og vi kan fortsatt fyre opp bål på nedfallen løskvist vi finner på marken. (Ved høringsuttalelsene framgår det forslag om at bålbrenning kun skal være tillatt på anviste plasser - som det allerede idag er på svensk side, i Rogens naturreservat - og selv om det ikke framkommer bestemmelser om dette i foreskrifterne, så kan vi nok regne med at det muligens blir en realitet etterhvert). Vi kan derimot ikke bli mer enn høgst en uke med telt på den samme plassen uten særskilt tillatelse, og ikke slå leir på holmer - hvilket tidligere vært vanlig blandt kanofolk. Henleggelse av kanoer og båter er heller ikke tillatt, hvilket vel må betraktes som en innskjerpelse fremst overfor fastboende og andre som av hevd og tradisjon kunnet ha båter liggendes hvor som helst i marka. Dette kommer de sikkert også fortsatt til å kunne ha, men nå under betydlig mer kontrollerte former. (Det foreligger forslag om en eller annen form for registrering av båter i marka).
Til de som det muligens må kunne berøre; sykling og riding blir ikke tillatt i nasjonalparken, men derimot kløvjehest. Ellers, bør vi merke oss at all vegetasjon er vernet mot skade og ødeleggelse av enhver art, hvilket også innbefatter døde trær - både stående og liggende.
Og for isfiskere er det vært å merke seg at det ikke er tillatt med motorisert isbor.
For Landskapsverneområdene gjelder egne foreskrifter, som den enkelte bør sette seg inn i ved å lese på de tidligere nevnte sidene fra Direktoratet for naturforvalting.
Og slik ser da grensene ut for Femundsmarka Nasjonalpark etter 21. februar 2003, samt for de to Landskapsverneområdne Langtjønna LVO og Femundslia LVO.
Kart vises her - foreløpig - uten innhenting av spesiell tillatelse, og jeg får bare håpe DN - foreløpig - ser mellom fingra med overtrampet.
Anders Gilljam