Femundsmarkas vaktmester

Odd Langen foran inngangen til kårstuggu som han satte opp for seks år siden.

Odd har brukt sitt yrkesaktive liv til å dyrke jord og bygge hus er hans egen påstand. Men når en ser seg rundt kan en nok forstå at det har vært mange andre oppgaver og. Det ser ordentlig ut der Odd har vært. Men i dag føler han en litt tomhet, når Margit etter et samliv på nesten femti år måtte få en plass på sykehjemmet. - Det er utrolig tomt etter henne her i kårstua, vet han å fortelle.

Tekst og foto: Hans B. Krogh
Fjell-Ljom Torsdag 17. april 2008


I tretti år var han “Femundsmarkas vaktmester”. En jobb han startet med i 1971. Hans domene var nasjonalparken innen Røros kommune. Når det ble en slik jobb for Naturoppsynet minnes han en stiloppgave fra siste året på folkeskolen. Denne lød; “Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski”. En oppgave midt i blinken for en friluftsmann. Og denne stiloppgaven har vært hans motto gjennom hele livet.
Og jobben var han utrolig glad i.
- Den ga adspredelse og positive år. Det var tidvis utrolig godt å komme bort fra den daglige dont på gården, vet han å fortelle.

Fysisk aktiv
Men etter hvert som årene har kommet sigene, er turene blitt noe kortere, men de gir fortsatt stor glede, og ikke minst sunnhet.
- Menneskekroppen er utrolig, filosoferer han, - tenk på måten den fornyer seg på etter de harde anstrengelser.
Odd er glad over at han har holdt seg frisk. Han er et vandrende bevis på at hardt fysisk arbeid slett ikke er helseskadelig.
Men han undres over hvor forfedrene hentet sine krefter fra. -De hadde et langt tyngre fysisk arbeid enn hva vi har på gårdene i dag. - Kanskje kunne det ha med maten å gjøre, filosoferer han.

- Men livet har ulike faser. De siste 12 år har jeg hatt mitt liv nummer to, forteller han. Årsaken ligger i at da gjennomgikk han en vellykket ryggoperasjon.

Den markante Stor-Hans møtte han en gang på Røvollen. Dessuten vet han at Hans møtte opp når det var reinslakting i Nordbekkvika. Da kom han med en “åtting” for å få blod. Ellers var Stor-Hans en god kamerat av naboen til Odd, Jens Langen.


Gårdsdrifta

Odd Langen forteller at det er en god følelse at all den drifta som er bygd opp fortsetter, i og med at det er ofret så mye for å komme dit de er i dag. Sønnene Erik og Arne forestår driften i dag.
Gården ble gjort til et aksjeselskap før Odd ga slipp på den. Selv så han dette som et verktøy for at den ikke skulle deles opp, men drives som før. Sønnen Erik styrer med dyr og jord, og Arne tar seg av turistene.
- Men den som driver landbruk i dag er noen optimister som setter sin lit til forestående jordbruksforhandlinger, sier Odd.
Gården disponerer godt over 300 mål dyrket mark. Det tar Erik rundt to uker å gjøre unna slåtten på egen hånd.
Erik gikk allerede for drøyt 20 år inn i drifta av gården. Arne sluttet i jobb på Røros i -93 og flyttet hjem i perioden da Odd hadde store ryggplager.


Gjestegården

Denne er bygd opp trinn for trinn. På 80-tallet kom hyttene. I -93 var gjestegården ferdig med resepsjon, spisestue, kjøkken, peisestue, sanitærrom og alt som der finnes.
Påska er ikke den store tida for gjestegården, men fullt blir det. Men det er mest familie på denne tiden, forteller Odd. Men hyttene leies av andre.
Det er tydelig at det er sommeren som er beste, og jevneste tiden. Da er det utgangspunkt for turer i nasjonalparken. Dessuten gir Femund II kontinuitet.


Dagen

Når han får spørsmål om det blir en stor feiring i helga, vet han å fortelle at mesteparten av feiringa er unnagjort når familien var tilstede i påska. Så det ble en førfeiring, men han regner nok med besøk på søndag og.
Selv vil vi bare til slutt føye oss inn i gratulantenes rekker. Det er en livsfrisk staskar som fyller år.
Når vi forlot han ved høyst dag, skulle han skifte til skiantrekk. Det var dagens trim som sto fore.


Fjell-Ljom Torsdag 17. april 2008

© COPYRIGHT 2008 - Fjell-Ljom


Fjell-Ljom Fjell-Ljom

Tilbake Neste artikel