Praktiske informasjoner og tips

Her neden oppgis noen nyttige telefonnr, enten på norsk eller svensk side.
Nummer fra Norge til Sverige begynner med 00 46 + riktnr + tlfnr, hvor første 0 i riktnr utelates.
F.eks riktnr 0684 blir 00 46 684 + tlfnr.
Nummer fra Sverige til Norge begynner med 009 47 + tlfnr.

Innhold



Kart

Klikk - gir større.

For fisketurer og vandring i Femundsmarka nasjonalparks sentralere deler kan både norske og svenske kart brukes.

Norsk - Kartserie M711. 1:50000. Ekvidistanse 20 m.
Blad: 1719. I - Røa. 1719. II - Elgå. 1819. III - Grøthogna. 1819. IV - Vondsjøen.
(Grøthogna og Vondsjøen gir kun de østligste, meget små flikerne av nasjonalparkens grense mot Sverige).

Svensk - Grøna kartan 1:50000 Ekvidistanse 10 m. (20 m på norsk side).
Blad: 172A Rogen.
Rekomenderes da det i motsetting til de norske, også viser andre siden av grensen.
Men,noen buer og koier på norsk side mangler. Forøvrig kan denne ene erstatte de norske for Røa,
Grøthogna og Vondsjøen. Selges også i Norge, bl.a. hos DNT på Storgaten i Oslo.
Blad 172C viser terrenget nord for Skarpåstjønna og Skebrofjellet. Viser Nordvika i Femunden.
Blad 162C viser Grøvelsjøn og Sylen området.

Svensk - Fjællkartan (Røda kartan). 1:100000 Ekvidistanse 10 m. (20 m på norsk side).
Blad W1 Rogen - Grøvelsjøn - Idre.
Blad Z8 Helags - Rogen.
Disse er grei som oversiktskart, men som vandringskart framstår detaljene for smått.
Også disse viser store deler av norsk side.

Til toppen av siden

Adkomst

Adkomst Femundsmarkas sentrale deler, som oftest er målet for en fisker.
Bilveier finnes til følgende plasser, som derfor egner seg som innfallsporter:

Synnervika, (Sørvika). SørTrønderlag.
Ved nordenden av Femund, ca. 35 km fra Røros, gjennom Hådalen.
Buss Synnervika - Røros korresponderer med båten Fæmund II som avgår 09:00 og ankommer, oftest 17.00.
Vandringsled fra Langen rundt Nordvika og videre i forskjellige retninger.
Ved Hådalen Kapell viler Stor-Hans, død 27/10-1946.

Elgå. Hedmark.
Ved Femundens sørøst-side. 2-3 mil fra Drevsjø/Femundsenden.
Båten Fæmund II avgår, som regel, 14:15. Buss trafikerer til/fra Elgå og Femundsenden/Trysil.
Vandringsled over Svukuriset og Falkfangerhøgda eller Sylen.
Småsjø-Kongen, er et flere hundre år gammelt furtre av dimensjoner helt utenom det vanlige.
Det står ca. 100 m fra veien straks sør for Småsjøvollen etter vei 654 mellom Femundsenden og Elgå.


Jonasvollen. Hedmark.
Ved Femundens vestside, etter vei 26, ca 4-5 mil fra Femundsenden.
Båten Fæmund II som tar deg over til Femundens østre bredder må (sannsynligvis) forbestilles pr telefon.

Kæringsjøn. Hærjedalen.
Noen km sør for Tænnæs, ikke langt fra Funæsdalen.
Vandringsled via Skedbrostugan. Eller kano over Rogen.
For ytterligere informasjon: Se Göran Ingmans "Rogenområdet", med beskrivelser om bl.a veien inn i området (kart), geologi, biologi, vandring, padling, fiske mm.

Grøvelsjøn. Dalarna.
En par mil nord for Idre.
Vandringsled via Sylen og Svukuriset eller Grøtådalen.


Til toppen av siden

Transport og kommunikasjon - FÆMUND II

Båten Fæmund II begynner normalt å gå i mitten av juni. For fiskere, som oftest er interesert i å komme seg fortest mulig inn og ut av områdene Røa og Grøtåa, er Elgå og Synnervika de naturligste innfallsportene til Femundsmarka.

Fra Synnervika/Sørvika starter båten alltid 09:00, hver dag. Første avgang sommeren 2000 er 10/6.
Fra 22/8 - 13/10 tar M/B SVUKU over og kjører tirsdager og fredager.

NB! Tidene fra Elgå er forskjellig avhengig av ukedag og dato.
10/6 - 11/7 og 7/8 - 20/8 Fra Elgå 12:30 Alle dager.
12/7 - 6/8 Fra Elgå 14:15 Onsdager og søndager.
19 og 26/7 samt 2/8 Fra Elgå 18:30 Gjelder bare disse tre onsdager.

(Kliver du av på Haugen? Husk å fylle vannflaska - dårlig med drikkevann fram til Oasen).

Komplett tidtabell, samt prisliste for båtene M/S FÆMUND II og M/B SVUKU.

FÆMUND II korresponderer med buss hver dag 10/6 - 20/8.
SVUKU korresponderer med buss hver dag 22/8 - 13/10.

Hvis du ikke har tilgang til bil, kan disse telefonnr være til hjelp ved planering av turen:

Fæmund II Kontor 72 41 37 14
Mobil 94 72 89 06
Norway Bussexpress 23 00 24 40
Åmot/Engerdal Buss 62 44 04 00
Trysil Buss 62 45 79 02
NSB, Røros 72 41 10 27
NSB, Rena 62 44 00 25


Til toppen av siden

Fiskekort

Tre forskjellige kan behøves.
Norge.
Alt sør for Røa ligger under Engerdals fiskevårdsområde.
Alt nord for Røa ligger under Røros fiskevårdsområde.

Sverige har ett kort for Rogens vestlige fjellområder. Lenger øst trenger du et annet kort.

Fiskekort kan bl.a. kjøpes på Langen, Elgå, Haugen, FÆMUND II (båten), Tænnæs Fiskecentrum.
Prisene ligger på ca 50 kr/døgn og 140-175 kr/uke, både i Norge og Sverige (1998).
Husk at fisketrygden (90 kr på nærmeste postkontor) må være betald før fiskekort kan kjøpes for fiske i Norge.
(Røros tar noe dyrere priser av utlendinger enn av norske statsborgere!)

Fiskeregler i Engerdals kommune.
Ørreten er fredet fra og med 15. september til og med 31.oktober.
For nærmere info om hva som gjelder i Engerdal, ring Engerdal Fjellstyre; telefonnr. 62 45 91 77
Eller Trysil Turistkontor 62 45 05 11, fax 62 45 11 65, Storvegen 3, 2420 Trysil.

Fiskeregler i Røros kommune.
Etter 31.august er det kun/endast i Roasten fiske er tilatt innenfor "Femundsmarka".
For nærmere info om hva som gjelder Røros, ring Røros Fjellstyre 72 41 21 61 eller Røros Turistkontor 72 41 11 65, Peder Hiorts gate 2, 7460 Røros.

Fiskeregler i Rogen.
For nærmere info om hva som gjelder på svensk side, ring Funäsdalens Turistbyrå Box 63, 840 95 Funäsdalen Tel: 0684 - 164 10
Eller, Tännäs Fiskecentrum 0684 24200, Fax 0684-242 44, Box 130, 840 94 Tännäs.
Se også på hemsidan til Tännäs Fiskecentrum - link finnes på Linksiden.
(Litt tynt vedr. fiskeregler. Får vel komme tilbake til dette senere).


Til toppen av siden

Hvor går en fisker

Populereste og attraktiveste fiskevannene i Femundsmarka er: Krokethåen, og Grøtåa fra Krokethåen og opp mot Grøtådalssætra samt hele Røa inkl Roasten. Sannsynlig kommer dette like mye av lett tilgjenglighet som at fisket er bra. Går du litt lenger og ved siden av opptråkkede stier kan du ha like godt eller bedre fiske i vann som f.eks. Grøtåa og tjønnene sør for sætra (ørret), L.Vonsjøen og Bratteggtjønna ved Kratltjønnan (røye), Reva og Revsjøen (harr), Styggsjøene (storvokst abbor), og forøvrig så er det fisk stort sett i alle vann og tjønner. F.eks Røvoltjønnane, Skogtjønna, Abbortjønna og Korstjønna hvor du har gode sjangser til både ørret og røye. Eller, hvorfor ikke prøve harren i Mugga. Eller Rogen, hvor du kan få alt fra aborr og kjempegjedder til fet røye og 5 kilos ørret samt storvokt harr som er vida kjent som Tandsjøå-harren.
Både Røros og Engerdal har fiske-guider som kan bestilles ved henvendelse til turistkontorene.


Til toppen av siden

Utleie av kano

Fra bl.a. følgende:

Langen Gjestegård 7460 Røros 72 41 37 18
Røros Sport Bergmannsgt. 7460 Røros 72 41 12 18
Tænnæs Fiskecentrum 84094 Tännäs 0684 24200 Har egen hjemmeside. Se under "Linker".
TopSport Rørosvn.16 84095 Funæsdalen. 0684 21435
Femund Canoe Camp 2443 Drevsjø 62 45 90 19 Har egen hjemmeside. Se under "Linker".

Typiske priser, ligger runt 200 kr/døgn og ca 800 kr/uke.


Til toppen av siden

Hvor padler man

Etter padling runt Nordvika eller over Femunden fra Synnervika, eller transport av kanoen med Fæmund II, kan en typisk kanotur i Femundsmarka starte med bæring fra Røoset og opp til Roasten (5 tunge km), hvor så selve padlingen starter. Bortsett fra korte bæringer forbi de strieste elvestrykene, er hele Røa med tilstøtende håer deretter padlingsbar. Den fortsatte turen kan gjøres som en rundtur ut på Rogen og inn Reva, for så med noen korte bæringer via Styggsjøene komme tilbake til øvre Røa. Hvorvidt nedre Røa padles eller bæres på tilbaketuren, blir opp til den enkelte, med det er ikke noe jeg vil rekommendere til nybegynnere. Elva går her i fosser og stryk, og har et antall knuste kanoer på sin samvittighet.

Ved start ved Kæringsjøn på svensk side slipper man den lange bæringa langs nedre Røa, og kan legge ut kanoen direkte på vann. Padler man så opp gjennom de mange småsjøene som ender opp i Rødsjøn, kommer man ut på Rogen med mange mindre bæringer bak seg. Eller så starter man med en bæring på en drøy kilometer etter Kæringsjøn, og kommer derved fortest mulig ut på Rogen. Fra Rogen har man deretter mange muligheter, bl.a. den samme venden inn Reva og via Styggsjøene til Røa, nevnt her oven. Andre interessante turer kan gå via Bredsjøn og videre enten på svensk eller norsk side. Jeg kunne selv gjerne tenkt meg turen via Store og Lille Vondsjøene, og ut i Rogen igjen via Våndhåen, om det ikke var for bæringa mellom St. og L. Vondsjøene, som er noe av det verste av storsteinete blokkmark i Femundsmarka. Men selv her er det andre som allerede vært med kano.


Til toppen av siden

Vandring i Femundsmarka

DNT og STF har vardede vandringsleder i området, med hytter og skjul på passe avstand for dagsmarsjer. Alle vandringsleder er merket av på kartene. Angående hytter; se lenger ned under, "Tak over hodet i, ...".
Hvordan vandringen blir, kommer litt ann på om du velger å gå disse oppmerkede og opptrampede stier, eller om du går på kart og kompass, utenom allfarvei. Ikke i noen av tilfellene kommer du utenom steinen, som i løpet av en lang dagsmarsj kan gå hardt ut over følsomme føtter. Så hvis du ikke liker å gå på stein, må du nok velge et annet område. Stabile fjellstøvler med dempende såler, og som gir god støtte til føtter og ankler hjelper. Men, tross alt, så er stein og blokkmark en betydlig del av Femundsmarkas karakter. Hadde de ikke vært der, så hadde Femundsmarka vært som et hvilket annet fjellområde i Norge eller Sverige. Det er steinen og grusåsene, "Rogenmorenen", som i kombinasjon med en stor mengde sjøer, tjønner og vassdrag gir særpreg til regionen.
Enkelte deler av Femundsmarka, fremst i vestlige partier, kan betraktes som relativt lettvandrete. Det er et langstrakt bølgende landskap med åpne og lyse furulier med den karakteristiske reinlaven som bunn. Mens derimot andre deler nesten er å betrakte som ufremkommelige pga. all steinen. Slike steinete partier finner vi i hele Femundsmarka, men alt ofterer og i alt større utbredelse jo lenger øst mot svenskegrensen vi kommer. Rogenmorenene, som er et varemerke for regionen, opptrer også hyppigere og villere lenger øst i marka. Men bortsett fra at det kan bli en del klatring opp og ner over morenehaugene, så er det ellers ingen stor stigning i terrenget. Fra Femunden til Rogen er stigningen bare 94 m, og omtrent det samme handler det om ved vandring opp til Krokethåen. Skal du over Svukuen (1416 m) eller andre fjelltopper blir det naturligvis noe annet, men forøvrig ligger det aller meste av nasjonalparken fra 700-800 moh.
Det er som sagt blokkmark og morener som gir særpreg til området, og personligen syns jeg landskapet er både vakkert, fascinerende og interessant. Med glissen furuskog på et gråvitt teppe av reinlav gir dette en åpen og lys terreng, hvor utsynet gjennom furustammene som oftest er flere hundre meter, om ikke kilometervis. Det både lokker og innbyr til fotvandring. Man får hele tiden lyst til å fortsette, bare for å se hva som venter bak neste haug, eller den neste elvekroken. Morenene medfør god drenering hvilket gjør at man kan gå forholdsvis tørrskod gjennom marka, som oftest også over myrene.
Bortsett fra de oppmerkede vandringlederne, finnes det en mengde alternative stier i marka, opptråkka gjennom århundrer av forskjellig menneskelig aktivitet. Spesiellet ved sjøer og vassdrag, hvor det er stor trafikk av fritidsfiskere. Noen av stiene framkommer via kart, andre oppdager man mens man vandrer. Ellers, så er det jo også mulig å begi seg ut i stiløst lende. Selv om dette kan være beheftet med en viss risiko, så er det ofte ingen annen alternativer når men ønsker å oppsøke f.eks. fiskevann i spesiellt avsidesliggende strøk av marka.


Til toppen av siden

Leirplasser, samt noe om hva som gjelder i en nasjonalpark

Det finnes en mengde med gode leirplasser ved stort sett hvert vann i marka. Spesiellt tett ligger de opp langs Røa og Grøtåa som er hyppigst besøkt av fiskere. Sammen med stiene utgjører leirplassene de tydligst synlige sporene etter oss fritidsfolk i marka, og havner derfor i konflikt med de lover som skal regulere bruk og ivareta og skydde naturen i en nasjonalpark.
Har ikke tenkt å holde noen lang moralpreken om dette temaet, men synes i hvert fall jeg kan oppfordre til at folk leser igjennom regelverket, og ikke minst bruke av eget sundt fornuft.
Kort fortalt, så kan man vandre og slå leir gjennom Femundsmarka med en relativt god samvittighet hvis man bare ikke;
- forstyrrer fugl og dyreliv,
- skader levende trer og vekster,
- skader døtt trevirke i form av furugadder (malmfurur/torrakor) og læger (liggende tørrgadder),
- lar noe som helst søppel og materiale ligge igjen etter seg,
- rører kulturhistoriske minner, f.eks bruker av stokklag og trevirke fra gamle buer og gammer ved leirplassen.
Dette betyr i praksis at vi kan slå leir og tenne bål, hvis vi kun bruker løse greiner som vi finner på bakken.
Forøvrig, må vi som enkeltindivider ta personlig ansvar for å være tilstrekkelig godt oppdatert mht. regler, samt hvordan vi forholder oss til disse og naturen vi ferdes i.
Behov for oppdatering ? ...- se her : Lover og forskrifter


Til toppen av siden

Tak over hodet i, eller straks utenfor nasjonalparken

Åpne buer
På fremst SørTrønderlag siden av Røavassdraget finnes det antall buer og koier som står åpen for vandrere som trenger ly mot vær og vind. Noen av buene står igjen etter Røros Kobberverks og Statskogs aktiviteter med hogst og fløting i marka, mens noen er relativt nyoppført. Hovedregelen er at man ikke oppholder seg mer enn en natt i en og samme bua. For øvrig følger man naturligvis øvrige ordensregler, som det finnes informasjon om på plass.
Buene, som ihvert fall framgår av norske kart (rød serie 1:50000), er:
Langs Røavassdraget: Røosbua, Roastkoia ved Roastbekken (på samme plassen som Kåre Grådal hadde koien sin), Roastbua lengst opp i øvre Roasten, Kløfthåbua ved innløpet fra Kløfthåen og Møllerbua ved Litl Buddhåen.
Øvrige: Ved Revas utløp i Rogen finnes på hver side av grensen den norske Revbua og en bu/vindskydd på svensk side. Videre; Skarpholet, Gubbtjønnbua, Grunnhåen, Langmyrbua, Lorthølbua, Fautbua, Muggsjøbua, Muggsjølia samt Nordre og Søndre Håbu, men da er du nesten oppe ved Vigelen.

Stiller man visse krav vedrørende standard og komfort, så tilbyr turistforengene hytter på begge sider av grensen. I tillegg også noen private, med god beliggenhet ved de mest trafikerte innfallsportene til marka.

NORGE

Ljøsnåvollen Seter
Betjent privat turisthytte. Ubetjent, men åpen også vinterstid.
20 senger i sesongen, 10 i "vinterstua".
Byggningene er fra slutten av 1800-tallet, men setervirksomhet har bedrivets fra slutten av 1600-tallet.
Idag bringes kyrne de 12 kilometerne opp til setra i slutten av juni, og til ut august kan du smake egenprodusert smør, rømme og fløte.


Langen Gjestegård
Betjent privat turisthytte. 40 senger i hovedbyggningen og i hytter på tunet. Servering, (og kanoutleie).
Gammel skysstasjon fra 1888. Opprettet iforb. veibygge fra Røros gjennom Hådalen samtidig med oppstart av båtrute med "Fæmund" i 1887. Gården har røtter fra 1730-årene, da man bedrev kullbrenning for Røros Kobberverk. Pass på å ta en prat med Odd Langen, mangårig oppsynsmann for Rørossiden av Femundsmarka, og som kjenner marka bedre enn noen. Ta også en titt på "Muspelheim", en kopi av koien til Stor-Hans reist 1996.

Røvollen
Selvbetjent (självhushåll) turistforeningshytte. Standard DNT-nøkkel må leies på forhånd.
12 senger i hovedbyggning og 13 i annekset som opprinnelig er et gammelt stall.
Var opprinnelig seter til Søndre Langen og senere overtatt av Statskog som fortsatt eier gammelbua fra 1890-årene. Dette var også plassen hvor Stor-Hans oppholdt seg mest. Men "gammelseterstuggu" - som sto foran dagens gammelbua - hvor han bodde mest, er revet.

Haugen
Betjent privat gårdstun, 300 m fra brygga hvor FÆMUND II lægger til.
19 sengeplasser på gården, fordelt på 5 hytter av forskjellig størrelse og standard. I tillegg utleie av Roastenhytta, Grøtådalssetra og Lillevonsjøbua.
Stammer fra Røros kobberverks aktiviteter i området på 1700-tallet. Var opprinnelig seter. Villmarkslegenden Jo Larsa var den første som hadde fast bosted her, i slutten av 1800-tallet. Drives idag av Åse og Svein Bjarne Waldal, som bor her hele året igjennom.

Svukuriset
Betjent Turistforeningshytte. 43 senger, (31 vinterstid) fordelt på hovedbyggning, sovehus og to stabbur, samt sommerstid også et uthus.
Stengt utenom sesongen som er fra midten av juni til midten av september samt påske. Har bl.a. servering, kiosk, dusj og telefon.
Benevnes gjerne som DNT's storstue i Femundsmarka. Var opprinnelig seter under Ryen gård ved Femundshytten, og ble kjøpt av DNT 1926.

Sylengårdene, bestående av Sylseth, Ryvang gård og Gammelgården.
Betjente private gårdstun, ved Grøvelsjøen øvre ende. Ved Ryvang finnes i tilleg også en ubetjent privat hytte.
18 senger, åpent hele året. Opphold og måltider må forbestilles.
Det var her den vidgjetne fangstmannen, jegern og fiskeren Ole Iver Sylen (Sylgubben) bygget opp egen gård og fikk Kongens fortjenestemedalje for innsatsen. Også Holm-Lars hadde mer eller mindre fast opphold her i noen år. Første bosettning stammer fra begynnelsen av 1760-tallet. Innvandrende svensker slo seg ned, med arbeid for Røros Kobberverk, og etterhvert også jordbruk.

For ytterligere info; kontakt Den Norske Turistforening: DNT

SVERIGE

Rogenstugan. Ved Rogens nordøstlige strand.
20 senger fordelt på to sovesaler. Selvbetjent/självhushåll, fiskeredskaper, proviantförsäljning, utedass, hjälptelefon.
Skoterled vinterstid.

Brand totalförstörde STF-stugan i Rogen natten mellom 25. og 26 september 2000.
Les mer om branden og Rogenstugan under "Gammelt og Nytt"

Skedbrostugan. Ved Skedbrosjöns østlige strand.
20 senger fordelt på to sovesaler. Selvbetjent/självhushåll, fiskeredskaper, proviantförsäljning, utedass, hjälptelefon.

Storrødtjärnsstugan. Ved Storrödtjärn på leden Grövelsjön-Rogen.
20 senger fordelt på to sovesaler. Selvbetjent/självhushåll, fiskeredskaper, proviantförsäljning, utedass, hjälptelefon.

For ytterligere info, kontakt Svenska TuristFöreningen: STF


Til toppen av siden

Mest mulig tid i marka

Planering av en tur til Femundsmarka, handler for min egen del mest om tid, - Mest mulig tid i marka. Det er alltid tiden som setter begrensninger for hvor mye en kan rekke med i løpet av f.eks. en weekend eller en uke. Det spesielle med Femundmarka, sammenlignet med andre populere fjellområder, er at vi som oftest er avhengig av å bli transportert inn til vandrings-start med båten FÆMUND II, og når vandringen er øver, er vi avhengig av at båten tar oss tilbake til bilen, eller bussen. Hvis man da, som jeg, bor i Oslo-regionen, og har tilgang til bil; skal jeg da kjøre nærmeste vei til Elgå, eller skal jeg kjøre til Sørvika som betyr ca 10 mil lenger kjøring ? Hvis man utgår ifra samme målsetting som jeg har; nemlig å ta seg fortest mulig inn til enten Grøtåa eller øvre Røa, og siden ønsker å ha lengst mulig tid i villmarka, før man atter blir nødt å klive ombord på Fæmund II, så kan man som jeg pleier å gjøre, resonere med seg selv om følgende to muligheter.

1) Kjøre til Elgå om morgenen første fridag. Båten går fra Elgå 14:15 og ankommer haugen 15:45. Så er det 9 km vandring til Krokethåen hvor fisket kan begynne. På tilbaketuren må en være på brygga ved Haugen 10:15 for å rekke tilbake til bilen som står parkert ved Elgå. I løpet av en lang weekend, hvor du tatt deg fri fredag, får du ved dette alternativ, ca 30 timer med mulighet til fiske inne ved Krokethåen, men mest sannsynlig, påbegynner du tilbaketuren til Haugen allerede lørdag kveld/natt, slik at effektiv fisketid reduseres ytterligere, til ca 24 timer.

2) Som i første eksempel, har du tatt deg fri fredag. Men, du kjører allerede torsdag-kveld via Røros til Sørvika, hvor du ligger i telt eller i rom på Langen. Kl. 09:00 på fredagmorgen går båten fra Sørvika og 9:30 er du ved Røoset og kan begynne din vandring opp mot Røvollen. Roasten når du i passe tid til litt lunch-fiske ved 12-tiden, hvis du da ikke allerede prøvt fisket i Røa. Fortsatt har du ca 7 km opp til Krokethåen, men ettersom at du går langs Roasten, kan du hele veien både fiske og ta koselige raster ved strandbredden. På tilbaketuren må du passe på å rekke båten som går 16:30 fra Røoset, men dette er over 6 timer senere enn når den tidligere om morgenen gikk fra haugen tilbake til Elgå.

Summa summarium: Hvis vi er enige om at fiske og villmarksliv starter så fort vi nått hhv. Krokethåen eller Roasten, så betyr dette at du får ca 50 aktive timer ved alt.2 mot høyst 30 timer i alt.1. Så da er det jo bare å ta avgjørelsen da, - hva er vesentlig, 200 km ekstra kjøring og brenslekostnad, eller over 50% mer aktiv tid i villmarken ?
Selv er jeg ikke i tvil.


Til toppen av siden

Nyttige telefoner

Nummer fra Norge til Sverige begynner med 00 46 + riktnr + tlfnr, hvor første 0 i riktnr utelates. F.eks riktnr 0684 blir 00 46 684 + tlfnr.
Nummer fra Sverige til Norge begynner med 009 47 + tlfnr.


Røros Turistkontor 72 41 11 65
Engerdal Turistkontor 62 45 80 00
Trysil Turistkontor 62 45 05 11
Langen Gjestegård. Odd Langen 72 41 37 18
Haugen. Svein Bjarne Waldal / 62 45 95 30
Åse Haugen Waldal mobil 941 93 301
Elgå Bryggeloftet 62 45 95 43
Elgå Fiskemottak/brygga 62 45 95 64
Fæmund II Kontor 72 41 37 14
Mobil 94 72 89 06
Norway Bussexpress 23 00 24 40
Trysil Buss 62 45 79 02
Åmot/Engerdal Buss 62 44 04 00
NSB, Røros 72 41 10 27
NSB, Rena 62 44 00 25
Engerdal Fjellstyre 62 45 91 77
Røros Fjellstyre 72 41 21 61
Tænnæs Fiskecentrum 00 46 684 24200 / i Sverige 0684 24200

Til toppen av siden