Siste rapport

Padling Rogenområdet/Femundsmarka 26 juni - 3 juli 1999.

Fire kamrater, inkl. undertegnede, har vært på en ukes kanotur i Rogenområdet og Femundsmarka. Har som målsetting å etterhvert legge ut bilder og fortellinger, men til og begynne med forteller jeg kort om de beste hendelsene når det gjelder fiske, som jeg tror er det som interesserer de fleste mest.

Ved siden om fisket, hadde vi en meget vellykket og minnesrik villmarksuke, som inkluderte "mye vær" av de fleste sorter og gjerne flere ganger om dagen, slitsomme bæringer og mygg i bøtter og span. Men vi hadde også behaglige og hvilsomme padle-etapper, i strålende sol og smektende bris på glittrende vann, opplevelsesrike vandringer og hyggelige natt-timer med godt i koppen rundt den varmende leirilden.
Turen motsvarede våre fleste forventninger, og på visse områder, litt til. Den frister til gjentagelse, og kan virkelig rekomenderes.


Fisket - Kort rapport om de fineste fiskene:

Mandag 28/6 09:00-12:00 Straks innen Revas utløp i Rogen.
Markmete med dupp: 3 harr fra 0,4 til 550 gram.
4 grams kobber Vibrax: Harr 0,4 kg og ørret 450 gram.
Flue med kastedupp: Harr 0,5 og 0,8 kg.

Mandag 28/6 14:00 I Reva fra kano.
4 grams kobber Droppen m/røde prikker: Harr 0,6 kg.
6 grams kobber Droppen m/røde prikker: Harr 0,6 kg.

Mandag 28/6 22:00 Øvre store Styggsjøen.
7 grams silver/svart Lillauren: Aborr 0,5 kg. og harr 650 gram.

Tirsdag 29/6 11:00 Øvre lille Styggsjøen.
7 grams silver/rød Spesial: Aborr ca 0,5 kg.
Tirsdag 29/6 21:30 Navnløshåen.
12 grams silver/rød Lillauren: Harr 1,7 kg !!!
7 grams kobber/rød Spesial: Harr 0,9 kg og abbor 0,8 kg.

Onsdag 30/6 11:30 Navnløshåen.
7 grams kobber/rød Spesial: Harr 450 gram og abbor 825 gram.

Onsdag 30/6 21:30 Navnløshåen.
Stor kobberspinner (ukjent vekt/merke): Aborr 0,8 kg ørret 1,0 kg og harr 1,1 kg.
7 grams kobber/rød Spesial: Røye 0,7 kg og ørret 0,9 kg.

Bortsett fra en gjedde på 1,5 kg i en liten tjønn oppe ved Våndåhåen var dette de største. Men observere, vi var 4 mann som tilsammens dro opp disse fine fiskene.

Forøvrig vedrørende fisket:
For harr og aborr, samt en og annen ørret - eller gjedde - er Reva, Revsjøen og Styggsjøene interessante, naturskønne og gode vann å fiske i.
Øvre Røa kan by på grov fisk av edel art, men kan være litt vansklig å treffe på.
I store Rundhåen var det ikke vak å se, og ikke heller nappet det ved dorging etter kano varken 29/6 eller 1/7.
I St.Buddhåen, øvre Storfisktjønna og Kløfthåtjønnane var det varken vak eller liv å se onsdag 30/6.
Av andre markatravere fikk jeg vite at det var en del ørret å få i Grøtåa og tjønnane som har sitt utløp i denne.
I Våndåhåen og småtjønnene ikring nappet kun aborr og gjedde.
I Rogen, Uthussjøn, Kratlsjøn med flere småsjøer nappet ingenting - i regn og etterhvert halv storm - men andre vi snakket med hadde tatt en del harr tidligere.

Til sist, kan jeg fortelle at jeg kjøpte ny kniv på Tænnæs Fiskecentrum før utferd. Den fikk være med å sløye en del fin fisk før jeg høgg den inn i en furu mellom Uthussjøn, Kratlsjøn og et tredje navnløst vann fredagskveld 2/7. Jeg hadde akkurat spikket/tæljt meg en pinne til å linde opp flugkastet på.
Vel, der sitter kniven. Så derfor, du som skal til området i sommer, du kan bli eier av en ny kniv hvis du holder øynene åpne på furustammene i høyde med haka.
Finner du den, kan du kontakte meg så sender jeg deg knivsliden som hører til.

Det virker nesten som om det skulle vært forutbestemt dette, at jeg skulle miste nykniven min. For ved Møllerbua fikk jeg meg et nytt knivstål som en annen vandringsmann, Ove, gjemt unna til meg en par uker tidligere. Takk Ove !

Hilsen, Anders.




Padling Feragen/Femunden 4-6 juni 1999.

Meningen er at jeg etterhvert legger ut en gjennomarbeidet fortelling, med nye bilder og fakta kring - ikke uteblitt fiskelykke - men Røros Kobberverks tømmerrenner som de byggde og satte i drift i 1764, samt kanskje litt annet av interesse som kan relateres til den lille turen jeg og en kamrat var ute på i helgen 4-6 juni 1999.
Men, da det kommer å ta en stund før jeg har bilder og fortelling ferdig for "ordinær" presentasjon, tenkte jeg at jeg allikevel, ved en kort rapport, kunne si noen ord om *prøveturen vi var ute på, Sven Oftedal og jeg.
(*Prøvetur innfør vår padling i Rogenområdet og Femundsmarka i uke 26).

Det ble en fin og minnesrik tur, selv om fisket resultatmessig var helt ubefintlig, og været kunne ha vært noe bedre.
Vedrørende fisket, så ble det ikke en eneste fisk, og de vak vi så i løpet av to døgn kan telles på en hånd. Dette er sikkert en kombinasjon av flere faktorer. Bl.a. at vi var noe tidlig ute, vi så nesten ingen insekter eller mygg, så det er vel ikke stort for fisken å vake etter. Mye og kaldt vann er andre faktorer som sikkert også spiller inn.

Vi padlet fra Feragsdammen i Håelva gjennom Feragshåen og inn mot tømmerrennene, hvor vi padlet og bærte oss forbi alle fire rennene til vi kom ut i Femundskalven. Siste renna mellom Lortholet og Femundskalven var så bred og med så pass lite fall at vi kunne dra oss opp med handkraft, og styre oss gjennom på tilbaketuren. Å prøve seg på en liknende passering i de øvrige rennene er ikke å rekomendere, da de er smalere, går striere og i tillegg har svinger hvor det er stor risiko for å sette seg fast med kanoen.

Første natta teltet vi i våt værlek på en fin camp på sørsiden av Muggaoset, dit vi ankom tre om morgenen etter å ha startet padlinga 22:00 ved Feragsdammen. At vi brukte så pass mye som fem timer, kommer av at vi hadde litt problemer med å finne malmveien ved første bæringa fra Feragen over i Langtjønna. Dette er det stråk hvor Røros Kobberverk kjørte malmen vinterstid for brenning bl.a ved Femundshytten. Pga at malmen forgiftet marken vokser det fortsatt idag ingenting her, uten veien er nærmest for en autostrada å regne i det forøvrig ulendte og steinete terrenget. Årsaken til at vi hadde vanskligheter med å finne veien, var en kombinasjon av hva kartet viste, regn, mørker og dårlig sikt.
Odd Langen ga oss på forhånd beskjed om at vi skulle forbi tømmerrenna for å finne malmveien. Det var helt riktig det han sa, men når vi så på kartet kunne vi ikke se mer enn ett utløp fra Langtjønna og ut i Feragen, et utløp som viste seg å være åen. I dag vet vi, at akkurat hvor tømmerrenna går, er det markert med et grenseskille på kartet, og derfor ser man ikke markeringen for renna. Vi var derfor overbevist om at det måtte være åen som også var der hvor tømmeret ble fløtet.
Man kunne vel tru vi burde ha sett renna når vi padlet forbi ikke mer enn kanske drøye 50 m utenfor. Men pga av overskya, regn og mørker la vi aldrig merke til den. Det endte opp med at vi parkerte kanoen bortafør åa og bar utstyret over til den andre siden, ved begynnelsen av tømmerkisten. Så gikk vi tilbake de ca 300 meterne, men fannt ut at vi ville undersøke saken nærmere, så vi padlet ut igjen, og fant etterhvert også tømmerrenna og malmveien. Men før dette hadde vi gjordt forsøk på bæring av kanoen et sted hvor vi etterhvert pga av storsteinete terreng, vått og sleipt var nødt å snu. Alt i alt brukte vi nok rundt 1 til 1,5 timer på denne passering, men vi holdt humøret oppe ved å inntale oss at vi nå ble utrolig godt lokalkjent med både åen, tømmerrena og terrenget rundt ikring.

Hadde tenkt å sove i Lortholbua første natta pga av været, men den var opptatt. Det var forøvrig også folk i bua ved dammen i nordre enden av Litllangtjønna. Vel, etter litt mat og noe varmende fra innerlomma sovnet vi fram imot 05:00 lørdag morgen. Vi våknet opp til et noenlunde godt vær om lørdagen, og rakk akkurat å få kokt kaffe, spist mat og pakket sammen før regnet satte i igjen.
Vi ville naturligvis prøve fisket i Mugga før vi dro videre, og gjorde forsøk både ovenfor og nedenfor brua med både flue, spinner/sluk og markmete. Men fånyttes dessverre. Det virket som om elven var steindød, ikke et vak å se, så etter en par timer ga vi opp og padlet videre ned langs Nordvikas østlige strandbredd.
Ved bua på Røstneset hadde været klarnet opp noe og vi passet på å koke kaffe å få i oss litt mat igjen. Deretter hengde vi på oss sekkene og gikk inn til Gubbtjønna via en par timers fisking i Koltjønna.
Gubbtjønnbua var en koselig tømmerbu som lå meget fint og koselig til ved Gubbtjønnas sørlige ende. Været bedret seg utover ettermiddagen og vi tok tilfellet i akt og lagde bål, og koste oss med litt pølsegrilling og fortynnet kaffe utover kvelden. Vi satt utenfor Bua og hadde det trivelig i sikkert en par tre timer, men så kun ett eneste vak. For ikke å helt og holdent kaste bort dyrbar fisketid, hadde jeg markmete ute hele tiden mens vi satt og koste oss ved ilden, men dessverre uten at noen fisker ville smake på marken min.

Senere under kvelden gikk vi til Svartsjøen og fisket til 02:00 om natta, men like resultatløst som tidigere. Sven gikk helt ned til innfallsoset fra LitlSvartsjøen imens jeg selv prøvde meg langs den vestlige strandbredden. Tror jeg så to vak i løpet av de timer vi var der. Største beholdningen av Svartsjøbesøket ble isteden at vi kom forbi en gammel forfallen bu på den vestlige siden, og jeg regner med at det var denne bua som Stor-Hans benyttet til og fra. Bl.a. finnes det en fortelling om når han vinterstid fikk besøk av samene, som var ute og drev rein i Mugga-traktene. Samene sto for mat i form av tørket og røkt reinkjøtt og Stor-Hans ordnet med å brenne av en skvett styrkende dråper, og deretter hadde de en meget hyggelig aften sammen.
Ja, det kan jeg tenke meg, men jeg lurer egentlig på hvordan det smakte det han tvang fram ur sikkert primitivt kokeutstyr rundt om i marka. Ville tru det var en del finkel med i det sluttproduktet.
Vel, det var ikke så mye igjen av bua, men en 4-5 stokklag var det vel i hvert fall. Inne i bua har en bjørk slått rot, og blir vel etter hvert det eneste som er igjen, når resten av stokkene faller sammen og begynner å råtne bort.
Dette var om natta, så jeg hadde dessverre ingen muligheter for å ta noen bilder av bua. Hadde tenkt å gå tilbake for å knipse bilder om søndagsmorgenen, men været inbjød da dessverre ikke til noen unødvendige utendørs forflyttninger.

Søndag våknet vi med sterk nordlig vind, iholdende regn og surt og kaldt i største allminelighet. Vi var meget takknemelig over at vi sovet tørt i en bu denne natta. Hadde ikke vært noe særlig behaglig å våkne opp i ett trangt tomannstelt denne morgenen, for siden å ha vått utstyr som skal pakkes sammen.
Vi tar tingene med ro, denne morgenen i Gubbtjønnbua. Vi koker kaffe på stormkjøkkenet, selv om det finnes andre muligheter i bua. Siden sitter vi i over en time, med kaffe, mat og røyk, og leser gamle bubøker, om vandringer, fiske og vedlikeholdturer av Odd, og andre oppsynsmenn som i alle årstider tar sine runder i marka. Dette er facinerende lesing, og anbefales. Du kan t.o.m. lære litt om fisket hvis du tar deg tid til disse bøkene. Etterhvert stillnet nordavinden og regnet av, og vi så ingen grunn til å oppholde oss lenger i Gubbtjønnbua, selv om den var så koselig som tenkes kunne.
Vi la ut på en - i følge kartet - selvfølgelig vandring mot Røstneset. Vi hadde t.o.m. en varded sti vi fulgte første kilometern på vestsiden av Gubbtjønna. Når stien forsvant ut i en myr, valgte vi å gå over myren hvor den var som smalest, og så, etter dette fulgte vi en åskant som vi identifiserte som den høyeste i nabolaget. Dermed var vi ikke i noe særlig tvil om hvor vi befant oss.
Etter en 15-30 minuter tar imidlertid Sven fram kompasset, og det viser så absolutt ikke mot nordvest, som var den retning vi var på vandring i. I steden så viste den rakt sør, og jeg kan for mitt liv ikke skjønne hvordan det gått til. Jeg har faktisk en meget god evne/førmåga til lokalorientering, og har vært i både Paris og Hamburg og ved et flertall ganger uten spesiell grunn, enten kjørt med bil eller gått fottur rakt på målet.
Det er tydligvis litt mer krevende i Femundsmarka, enn hva det er i Europas metropoler.

Når vi kom frem til Røstneset etter å ha tullet litt med kompassretningen ved vandring fra Gubbtjønna, var klokken 12:00 og vinden hadde stillnet litt av noe. Allikevel ble det en aningen slitsom padling i motvind opp gjennom Nordvika og Femundskalven. Bølgene var nok ikke høyere enn 30-40 cm som mest, men det holder når det er en kano man sitter i. Vinden var også meget tung og padle imot, og vi var nødt å ta en hvil på Nordvika gård før vi fortsatte oppover. Men etter hvert begynte solen å titte frem, og litt etter litt ble det til slut klarblå himmel og et alldeles fantastiskt fint vær.
Under hele turen dro vi enten sluk, spinnere eller fluer bak kanoen, men uten annet resultat enn at vi satte oss fast en par ganger. Tror nok man padler for fort for at det skal være lønt å prøve denne formen for fiske. Men det skader jo i stort sett ikke å prøve heller.

Alt i alt må jeg si meg fornøyd med turen, tross dårlig vær og dårlig fiske. For det er jo faktisk sån, at det er koselig å være ute uansett. Bilder ble det i hvert fall, så nå har jeg noe nytt jeg kan vise frem på sidene mine etter hvert.

Som prøvetur var turen ikke bortkastet - noviser som vi er på dette med padling. Vi fikk kjenne på både hvordan det er å bære en kano i ulendt terreng og hvordan det er å padle i relativt sterk motvind. Det er også nyttig å vite sån ca. hvor langt man tar seg i løpet av f.eks. 1 time. Uten å ta ut seg noe nevnverdig, er det inget problem å padle 4 km pr time. Men det har naturligtvis også med vind, vær og mot- eller med-strøm å gjøre. Bæring av kano i 200 - 300 m innebærer ikke heller noe stort besvær, men i ulendt terreng med våt storsteinete blokkmark kan det bli et livsfarlig helvete bare å bære kanoen 25 m. Men, selv om det er en bæring på bare 50 m, så går det fort 15-20 minutter før en er forbi. Sannsynligvis enda mer, da man etter bæringa gjerne kanskje vil ha både hvil og røyk samt kanskje også passer på å bytte klær, spise litt osv.
Vi benyttet søppelsekker av plast både utvendig og innvendig i sekkene våre. Det fungerte bra og var helt nødvendig da det samledes en del vann i bunn av kanoen, både fra regn samt også for at kanoen tok inn vann fra en eller annen plass. Sansynligvis der hvor den var reparert fra før. Forøvrig så var aluminiumskanoen lett og fin å ha å gjøre med, sikkert bortimot 50% lettere enn en annen plastkanoe vi kjente på. De kanoer vi får om to uker er av plast, men han jeg snakket med på Tænnæs Fiskecentrum mente disse veide sån omtrent som aluminiumskanoene. Vi får håpe det stemmer, ellers kan det bli tunge bæringer. Utstyrsmessig innfør vår stundende tur, handler det om normal oppakking som vi er vant til ved vandring. Men visse ting lærte vi oss under prøveturen vår, og det var følgende:

- Plastbeskyttelse til sekker.
- Plastbeskyttelse til øvrig som man har løst i kanoen, f.eks. kamera, fiskegrejer og klær.
- Ekstra plastbeskyttelse for sovsekken, selv om den ligger i sekken som allerede er beskyttet.
- Skor at benytte i kanoen. Støvler kan bli noe tungt å svømme i. Joggeskor går bra, men blir fort
veldig våte. Sandaler kanskje, eller ullsokker, eller barbeint ?
- Ved surt vær trenger man lue og votter i kanoen, og regnklær selvfølgelig.
- Tau eller snor til å sikkre eiendeler med. Regner med at det finnes i utleiepakken, men for
sikkerhets skyld.
- Solfaktor, er vi ikke vant til å tenke på infør turene våre, men det er helt nødvendig hvis en skal
sitte i solsteiken i en kano i en hel dag. Det holdt med en par timer i søndags for at både Sven
og jeg skulle bli nokså stram og rød i maska.
- Solbriller.
- Svamp/klut finnes kanskje i utleiepakken, men hvis ikke bør det tas med.

Hvis noen erfarne padlere læser dette og mener jeg glemt viktige detaljer, er jeg takknemlig
for en blenker i enten gjesteboka eller via mail.


Ja, det var prøvepadlinga vår. Bilder og kanskje litt utfyldende info vedrørende tømmerrenner mm kommer etterhvert. Men, nå som det er sommer, frister det ikke å sitte inne å pussle med hjemmesider når en heller kan være ute med fiskestanga i skog og mark.

Takk for nå.
Anders.