Fra Ove Gaassand. Innlevert 17/9-1999
Fra Langen til Haugen
Turen i år ble en blanding av litt forskjellig, men selvfølgelig en opplevelse for kropp og sjel.

Dag 1
Startet i år fra Langen med avgang kl. 1600, været var strålende og entusiasmen stor for turgåing.
Gikk over broen før Nordvika og følgte stien som gikk til venstre opp langs Mugga. Fant et roligt parti ved elva og slo leir her første natten, været var så bra at jeg slo ikke opp teltet lå kun i sovepose m/ trekk.
Forsøkte å fiske litt i kulpen her uten som nevnt tidligere å få noe.

Dag 2
Fortsatte oppover elva kikket innom Langmyr bua, før vi slo leir ved N Muggsjøen. Vi = Wendy og meg selv. Slo opp teltet og fyrte opp mat bålet.
En fin plass med en liten sandstrand rett ved siden av, koste meg her med kveldsol og kaffe lars.

Dag3
Gikk videre fra N Muggsjø og inn på T- sti mot Styggsjøene, over Gråvolan er det et enormt steinlandskap og forsere så her det litt tungt å spasere.
Etter at dette var unnagjort kom vi ned til Stormyrsåsen, hvor en har en forholdsvis bra utsikt til det meste. Gikk videre herfra ned mot Langeggtjønna, tok av fra stien et stykke før disse og peilet meg inn på Revsjøen/ Styggsjøen.
Et stykke før Revsjøen Ringte jeg hjem for og høre om en annen kamerat var på vei bortover, det var han ikke, men det var en meget rar følelse og stå midt ute i marka og prate om hverdagslige ting. Det virket nesten uvirkelig.
Etter å ha snakket ferdig og begynte å gå igjen tok det ikke lange stunden før jeg stod rett foran Styggsjøkoia. Det var en deilig følelse etter en god spasertur og se denne rett foran øynene. Her fant vi fort roen og slappet virkelig av, var nedom Revsjøen og prøvde lykken uten resultat. Gikk i Lett regn i fra Gråvola og ned, men senere på kvelden klarnet det opp igjen.

Dag 4
Forlot Styggsjøkoia mandags ettermiddag i strålende solskinn mot Styggsjøene, gikk langs disse og koste meg med den nydelige naturen rundt.
Meningen var og nå Revakoia til kvelden, men grunnet flere dagers gange med tung sekk og krevende terreng fant jeg ut at, slapp av du er på ferie, og hvilket jeg gjorde. Jeg fant meg en haug med litt utsyn og pakket ut soveposen, noe annet var ikke nødvendig, kveldsolen varmet i ansiktet og det samme gjorde morgensolen.

Dag 5
Våknet som sagt til morgensol og et nydeligt vær, fortsatte langs rein gjerde mot T- stien, gikk over hønsetrappen og fortsatte ned mot Møllarbua hvor jeg parkerte en sliten kropp. Slappet av her hele dagen og tok en grundig kroppsvask, fisket og hvilte middag til og med.
Kom en svensk markavandrer forbi og slo av en liten prat, det var jo trivelig etter gammelt og snakke med folk.

Dag 6
Gikk herfra videre mot Grøtaa med en avstikker fra stien ned mot St.Rundhåen og Abbortjønnet. Fisket litt i håen før jeg fortsatte mot tjønnet, men her blåste det slik at jeg trodde jeg skulle få trærne i hodet. Forsøkte allikevel en times tid med div. sluker uten resultat. Så jeg er nok nødt å ha en tur til i marka.
Fortsatte mot Krokethåen hvor jeg traff på en av karene som leide her, han kunne fortelle at de hadde tatt et par fine ørreter, på ca kiloet.
Fikk en kopp kaffe her før jeg dro videre opp mot Grøtaas rolige partier, fant meg en fin plass hvor det ikke blåste for mye. Fisket funket heller ikke her, så jeg vet ikke om jeg har vært på feil sted til feil tid.

Dag 7
Grunnet været var meldt dårlig og det var nesten slutt på kaffefløten bestemte jeg meg for og returnere til sivilisasjonen.
Begynte å gå fra Grøtaa ca 1030 og grunnet at jeg ikke husket når tid båten gikk fra Haugen, gikk jeg litt hardt på oppover kleivane. Artig terreng å gå i, traff på oasen hvor jeg fylte opp vannflasken. Ankom Haugen kl. 1300 og båten gikk kl. 1400 puh.

Det som sitter igjen foreløpig er erfaringen ved å gå alene og kun ha seg selv å stole på, det føler jeg gikk greit både med hensyn til orientering, stole på seg selv, ikke ta unødige sjanser og trivsel i eget selskap. Det hjalp jo selvfølgelig med en kaffe doktor.
Annet er dette med vekten på sekken, hvor en tar fremdeles ting med som er like uåpnet/ ubrukt når en returnerer. Vekta passerte vel 32 kg og da hadde Wendy litt i kløven og. Dette blir litt i tyngste laget når en går ca 5 mil i dette terrenget.
Wendy gikk det forresten veldig bra med, hun hoppet fra sten til sten i uren og balanserte på tømmerstokker som om hun ikke skulle ha gjort annet.
Når det gjelder fisket så vet jeg ikke hva som gikk galt, men mulige årsaker kan være mye vann generelt i hele marka, For liten temperatur over tid, hadde jo tross alt flere dager med fin temperatur. En annen ting er at siden sekken var såpass tung ble det ikke det spontane fisket underveis.
Styggsjøkoia var en fin opplevelse, ble litt oppstemt da jeg gikk rett på denne, skulle kanskje tatt en dag ekstra her?

Vel vel gjort er gjort, jeg har i hvertfall hatt en nydelig tur alene i en natur som selv Ivo Caprino neppe kunne gjort bedre.
O. Gaassand.

Mail til Ove Gaassand Ingen hjemmeside

Tilbake Neste