|
Årets første skikkelige tur ble en fin opplevelse, selv om været vekslet og vi ikke kom fram akkurat dit vi hadde tenkt oss. Den som bare er på fjellet når påskesola skinner og skaren er knallhard går glipp av noe vesentlig. Turen startet på fredag kveld, hvor vi etter togturen fra Røros fikk bilskyss inn Hådalen. Her tok vi på oss hodelyktene og begynnte å gå innover veien mot Fjølburøsta. Bengt fant ut at han hadde glemt liggeunderlaget på toget, men han hadde heldigvis et ekstra underlag - riktignok av det meget korte slaget. Vi fant oss ei fin furu som vi la oss under, rett før vi kom til Feragelva. Der var det et par små tørrfuruer som gjorde tjeneste som ved, og vi fikk en fin bålkveld med kylling og nudler. Nudlene viste seg å være krydret så sterkt at de var nesten umulige å spise, men kyllingen glei ned uten motforestillinger. Etter en liten slurk hostesaft, framstillt i det skotske høylandet bar det inn i drømmeland. 
Det snødde såklart om natta, og det ble en ganske hustrig oppvakning. Jeg skulle fyre bål og
lage frokost, så Bengt kunne krype godt ned i den snødekte soveposen intil videre. Det blei
en del slit med å få igang bålet, men det gikk da til slutt. Så blei det havregrøt, og i en fei var
vi pakket og klare. Det går ganske fort når en ligger under åpen himmel.Det skulle bli dagen for de mange feilorienteringer. Jeg er i alle fall ikke spesiellt flink på skogsorientering, og i tillegg var det lenge siden disse kunnskapene hadde blitt satt på prøve. Derfor ble det mye om og men, og endel strekninger ble lovlig lange. Etterhvert gikk det bedre, og vi kunne ta en velfortjent bålpause under ei furu. Vi kom ikke riktig så langt som vi hadde håpet, og slo leir ganske nærme Marenvollen. Det skulle vise seg å være like greit. Vi hadde hatt vinden fra sørøst hele dagen, men nå var det stilnet helt.Stille for stormen ante det oss, så vi bardunerte godt før vi gikk til ro. Jeg var såvidt våken i løpet av natta, og hørte at det begynnte å romstere ute. Spørsmålet var mer hvor ille uværet kom til å bli. 
Vi forsto fort at det var nytteløst å fortsette mot Røros med det været som møtte oss på Søndags morgen.
Kuling med storm i kastene og tett snødrev gav oss to valg: Enten måtte vi ligge i ro, eller vi kunne ta
oss ned til Håsjøen. Været var ikke værre enn at vi bestemte oss for det siste, og ved hjelp av kart,
kompass og GPS tok vi oss ned til veien. Den viste seg å være stengt, og sikten var rimelig laber. Vel nede på riksveien tilbake til Røros fikk vi etterhvert haik med et ektepar opprinnelig fra England - nå bosatt på Røros. Dermed bar det til togstasjonen i en sinnsykt overfyllt Golf. Vi slapp heldigvis både krasj og politikontroll på veien til stasjonen, og etter å ha venta et par timer på at toget, som hadde blitt forsinka av uværet, var det klart for retur til Trondheim. Vennlig hilsen Randulf Valle |
| Mail to Randulf Valle | Villmarkssida |
| Tilbake | Neste |