|
Vi er tre karer, Fred Sollihagen, Knut Larsen og Jan Erik Berg, som tok vår første tur sammen til Femundsmarka nasjonalpark i 1982. Selv om den første turen ikke var spesielt vellykket fiskemessig har dette likevel blitt en årevis tradisjon. Nasjonalparken ligger øst for Femunden, norges tredje største innsjø, og ble opprettet ved Kgl.res. av 9.juli 1971. Den består av cirka 350 kvadratkilometer variert natur, fra 670 til 1415 meter over havet. Totalt er det over 600 vann med fiskebestand i Femundsmarka, men de fleste sportsfiskere ferdes langs vassdragene Røa, Mugga og Grøtåa. Røa renner fra Rogen inne i Sverige og ned til Femunden og danner grensen mellom Engerdal kommune i Hedmark og Røros kommune i Sør-Trøndelag. For vår del har vi kun vært i den delen av nasjonalparken som ligger i Engerdal kommune, altså sør for Røa. Vi kjører til Elgå på østsiden av Femunden. Der kjøper vi fiskekort, parkerer bilen på langtidsparkeringen og tar Femund II fra til Haugen. Båten kan ta opptil hundre passasjerer og du kan få kjøpt både mat og drikke om bord. Båten er innom Revlingen som er nærmeste stopp for å komme til Svukuristet turisthytte og Jonasvolden på vestsiden av Femunden før vi ankommer Haugen. Dette tar halvannen times tid, og er det beste utgangspunktet for vår tur.  FemundII Fra Haugen til Krokåthåen bruker vi fra to og en halv til tre timer avhengig av dagsformen og tyngde på sekken. Fra Haugen som ligger på ca. 600 meter beveger vi oss opp til ca. 890 meter før terrenget flater ut og begynner å skråne ned mot Krokåthåen som ligger på ca. 750 meter. Allerede på denne strekningen opplever vi vekslende natur. Først går stien gjennom furuskog, så kommer vi over tregrensen på de store flatene rundt Store Svuku med mye stein og uten vegetasjon. Her er det lite som minner om fiskerike elver og vann, men etter hvert dukker det opp blinkende vann i synsfeltet mot nord og nordøst. Når vi er nesten framme ved Krokåthåen, blir landskapet plutselig mer levende igjen. Her renner Grøtåa som kommer fra den vide Grøtådalen og er vekselsvis omgitt av tett vegetasjon og store myrer.  Krokåthåen Krokåthåen har fått navnet etter to store svinger Grøtåa gjør, her har det dannet seg to mindre håer med en elvekanal mellom. Rundt i dette området er det flere fine teltplasser, ja til tider kan det være litt for mye folk her etter vår mening. Vi har likevel valgt å slå oss til her, for vi har et glimrende utgangspunkt for fisking i Grøtåa og nærliggende vann. Herfra er det også kun en halvtimes marsj ned til Røa vassdraget som er selve hovednerven i området.  Røa ved Grislehåen (rett ved oppsynshytta) Hva er det som gjør at vi har falt for Femundsmarka slik at vi kommer igjen år etter år. Her er alt, Røa med strie stryk, små og store loner, eller håer, som de gjerne kalles her, Grøtåa med grunne stryk, dype kulper og små loner, og utallige små og store vann. Variasjon er et nøkkelord, store områder med blokkstein, morenerygger, frodige dalsøkk, myrer, skogsområder og høye fjelltopper. Gammel furuskog dominerer i området rundt Røa, og et av Femundsmarkas særpreg er de mange grå tørrfuruene. De får liksom landskapet til å virke så majestetisk og gammelt. Rundt Krokåthåen et det store myrområder som blir omkranset av glissen furuskog, fjellbjørk og blokksteins områder. Langs Grøtåa har beveren sine tilholdssteder. Det er temmelig kaotisk enkelte steder med bjørketrær på kryss og tvers etter beverens herjinger. Selv om bestanden kan virke ganske stor har vi kun sett beveren en gang svømmende i Grøtåa, med et kraftig plask med halen sa den klart fra at vi var kommet for nær. Utsynet fra teltplassen vår er majestetisk. I sør kneiser Store Svuku på 1415 meter, rett øst ligger Kratvola på 1078 meter og lenger nordøst ser vi blåne bak blåne. I tillegg til teltet setter vi opp en gapahuk. Der tilbereder vi maten hvis været er dårlig, slik at vi slipper å benytte teltet annet enn til soveplass. Gapahuken har virkelig gjort sin nytte, for været i området er veldig ustabilt. Været ja, det er kanskje det mest negative, ofte legger det seg truende skyer rundt Store Svuku og da er det som regel ikke lenge før regnet er over oss. Dette ustabile været har jo også sine positive sider, er det riktig grått og vått og alt ser mørkt og trist ut, kan sola plutselig være her igjen. I dårlig vær kommer ofte fiskeørnen glidene på matjakt. Den er et praktfullt skue der den henger høyt over vannet før den stuper ned etter sitt bytte. Oftest trekker den seg uten å få fisk, men enkelte ganger ser vi den stiger med en fisk i klørne. De fleste årene har vi tatt turen hit ei uke tidlig i august. Dette er nok ikke den beste fisketiden, i hvertfall ikke for en fluefisker, men vi opplever andre kvaliteter. Det blir ganske tidlig mørkt og hvis været tillater det avslutter vi dagen med samling rundt leirbålet.  Bålkveld Når det er trolsk mørkt rundt oss og flammene fra bålet gir lys og varme, er det godt å sitte der å småprate om alt som faller seg inn. Kaffen kokes og noen små slurker attåt gir ekstra varme i kroppen før vi kryper i soveposen. På denne tiden pleier også moltene og modnes. De står ofte tett i tett på myrene i nærheten av teltet, og hvilke herremåltid vi har hatt med nyfisket ørret stekt i folie på bålet og nyplukkede molter til dessert. Modne molter og blåbær gir også ekstra energitilskudd når vi ferdes rundt i marka på fiske. Man kan imidlertid ikke stole helt på modne bær som kosttilskudd, et par år har frost tidlig på sommeren ødelagt bærsesongen. Her oppe har vi et avslappet forhold til selve fisket. Vi sørger for ha nok fisk til mat, men vi har (nesten) helt sluttet å ta med fisk hjem. Vi forsøker å variere måten å tilberede fisken på. Til frokost bruker vi som regel trangiasettet og steikespanna. Til middag tenner vi ofte bål og steiker fisken på rist over bålet, i aluminiumsfolie i glørne, på pinne i røyken over bålet, eller vi varmrøyker fisk i medbrakt ”engangs aluminiumsform”.  Moltemyr  Fisk til middag Alt smaker som det beste herremåltid. For de som nå tror vi bare spiser fisk vil jeg ile til å si at vi bærer tunge sekker innover for å få variasjon i kosten. Vi har med brød og noe pålegg, egg og bacon til et par frokoster, noen suppeposer, spesielt fruktsuppe for å få noe søtt og varmt, hurtigris og litt sjokolade. Vi har også med kaffe og te, det smaker alltid med noe varmt i kroppen ute på tur. Vi har etterhvert funnet våre favoritt fiskeplasser her oppe, men vi har møtt mange andre som har helt andre favoritt plasser. Vi forsøker også å utvide horisonten ved stadig å oppsøke nye plasser hvert år, det er nok av variasjonsmuligheter, men vi vender som regel tilbake til en av våre favoritt plasser når fisket slår helt feil andre steder.  Grøtåa og Rundhåen ovenfor Grøtådalsætra Når vi har tatt nok fisk til mat, forsøker vi gjerne nye steder, tester andre fluer, eller gjør rett og slett ingen ting. Vi ligger i lyngen , studerer skyene og lar tankene vandre, eller kanskje vi sovner et øyeblikk. Jeg bruker også en del tid til fotografering og selvsagt plukker vi noen liter molter for å ta med hjem. Jeg er som regel på plass med fiskestanga hvis det kommer ei regnskur. Fisken kan være ganske sky i Grøtåa, men når været er ruskete er den gjerne lettere å komme i kontakt med. Det er likevel mer spennende å prøve fluestanga en blikkstille kveld når ørreten kruser rundt i overflaten og tar myggpupper som henger i overflatefilmen. Her gjelder det å fare varsomt fram, helst sitte på kne et stykke innpå land. Likevel står utbyttet av fisket ikke i stil til aktiviteten på vannene, mine fluer har tusenvis av naturlige konkurrenter så det er kanskje ikke så merkelig, men av og til klaffer alt og ørreten må bite i gresset. Det er utrolig hvordan vann som enkelte dager virker fisketomme nærmest koker av fisk. Fluer som har fungert best for meg er Klinkhamer spesial i forskjellige størrelser og farger , Fallskjerm døgnfluer i gråbrune nyanser, maur og Badger variant på dagtid. Badger variant i spesielt ruskete vær. På kveldstid gjerne små størrelser av Europea 12, Streaking Caddis, Elk Hair Caddis og myggpupper som henger i vannfilmen. Jeg har ikke brukt nymfer så mye her oppe, men Hareørenymfe, små mørke døgnfluenymfer fungerer i hvertfall. Enkelte av de gamle traverne bruker kun Erling Sands «Verre enn minken», og den flua fungerer. Vi har verken fått spesielt mye fisk, eller spesielt stor fisk, men vi har hatt mer enn nok til de fiskemåltidene vi har hatt lyst på. Vi har fått noen ørreter i Røa på rundt kiloen, men har hatt på mye, mye større, men det har endt med senebrudd og skjelvende kropper. Dette gjør at tankene stadig vender tilbake til disse stedene, og kanskje ….. en gang er det kanskje rekordfisken som må bite i gresset. Noen tenker at dette sikkert har vært gjedder, men vi har selv sett fiskene, både ørret og røye.  Parti av Storfisktjern Alt vårt fiske i Røa har foregått på dagtid og vi kan bare tenke oss hvilke muligheter det er til storfisk i sene kveldstimer. Vi har også fått en del ørret på ¾ - 1 kilo i Grøtåa og det er vi fornøyd med, men det er ikke til å underslå at det finnes mye småfallen fisk i Grøtåa.  RensetFisk En arbeidskollega som er innover hvert år, har fått fisk på ca. 3 kg i et vann øst for Grøtåa og fisk på samme størrelse i Røa. Disse ruggene har latt seg friste av marktugga. I Røa ble det i følge oppsynet tatt en ørret på 6,5 kg og e0n på 4,5 kg ei mørk natt på Rapala wobbler. Vi har likevel ikke latt oss friste til dette fisket, bålkveldene ved teltet teller mer. Jeg har fått fisk i Røa, Grøtåa og alle nesten alle vannene jeg har prøvd. I Grøtåa er det kun ørret, i Røa er det i hvertfall ørret, røye, sik, harr, abbor og gjedde. I de fleste vannene som ikke inngår i Røa vassdraget er det mest ørret, men det er også røye og abbor i en del vann. I årenes løp har jeg fisket med spinnere, sluk, wobblere, mark, fluedupp og flue, men nå bruker jeg stort sett fluestanga. I tillegg har jeg med utstyr for meitefiske hvis forholdene skulle bli for håpløse. Bruk av meitestanga sikrer matfisk hvis alt virker håpløst.  På vei til Kratltjern, utsikt mot Stortjern og Vonsjøen Som nevnt har vi tatt de fleste turene rundt 10. august, det har blitt en tradisjon og spesielt Fred er opptatt av tradisjoner. Vi treffer også på noen andre som er der på samme tid fra år til år. Det gjelder spesielt de som leier en av de få koiene i marka og Grøtådalsætra. Det er hyggelig å bli kjent med folk i fjellet og det gir turene en ekstra dimensjon. Vi har også vært der ved St. Hans tider og rundt 10. juli. Vi hadde dårlig fiske rundt St.Hans, vannet var kaldt og det var omtrent ikke aktivitet av insekter, det at det var vår første tur gjorde vel også sitt, vi har nemlig hørt om andre som har hatt ett eventyrlig fiske tidlig i sesongen. Den beste fisketiden er nok i begynnelsen av juli. Da kan det imidlertid være plagsomt mye folk og mygg langs Grøtåa, men som sagt finnes det massevis av andre muligheter. Noen praktiske opplysninger til slutt. Fiskekortet gjelder for statens allmenning i Engerdal og dekker et mye større område enn Femundsmarka. I fjor kostet et ukekort ca. 150 kroner. Gytefredning er fra og med 1. september t.o.m. 10. oktober. Kartet som dekker området vi ferdes i er kart nr. 1719 I (RØA) fra Norges Geografiske Oppmåling. Prisen med Femund II en vei er ca. 50 kr. Jan Erik Berg |
| Mail to Jan Erik Berg | Ingen hjemmeside |
| Tilbake | Neste |