Jorden er ikke det eneste himmellegemet som kretser omkring solen. I tillegg finnes det ytterligere åtte planeter som gjør det samme. til sammen danner de vårt solsystem. Ingen av planetene stråler selv ut lys. De belyses av solen, og da de reflekterer noe av dette lyset kan man se noen av dem fra Jorden med det blotte øye. Allerede i oldtiden viet man de synlige planetene stor oppmerksomhet fordi de gjennom relativt hurtig forflytning adskilte seg fra de små stjernene man ser i myriader over himmelen om natten. Regnet fra solen heter planetene: Merkur, Venus, Tellus (Jorden), Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun og Pluto.

Størrelsesforholdene i solsystemet
    For å få en oppfatning om størrelsesforholdene lager vi en modell. Hvis vi antar at solen er en fotball med diameter 30 cm, har planetene Merkur, Venus, Jorden og Mars diametre på mellom 1 og 2,7 mm. De kan altså sammenlignes med knappenålshoder. Merkur, den planeten nærmest solen, befinner seg i vår modell 12 m fra solen (fotballen). Jorden kommer 32 m fra solen. Jupiter og Saturn, er iøynefallende på grunn av størrelsene. De har diametre på mellom 2,6 og 3 cm, altså noe mindre enn bordtennisballer. Uranus og Neptun, med diametre på ca 1 cm, kan sammenlignes med store erter. De har en avstand på henholdsvis 600 og 970 m fra vår modellsol. Pluto, den ytterste kjente planeten, befinner seg hele 1,3 km fra solen og er knapt større enn et knappenålshode.

De indre planeter
    Til de jordlignende planetene regnes Merkur, Venus, Jorden og Mars. De ligner hverandre i størrelse og gjennomsnittstetthet (ca. 4 til 5,5 g/cm³) og består hovedsaklig av forbindelser av tunge grunnstoffer som kisel, jern, aluminium og magnesium.
    Merkurs overflate ligner månens. Planeten har bare en tynn atmosfære. På grunn av nærheten til solen varmes på dagsiden helt opp i 300-400^oC. Bly ville smelte på dens overflate.
    Venus har derimot en tett, ugjennomsiktig atmosfære der 95% er karbondioksid. Skyer dannes hovedsaklig av dråper av svovelsyre. Overflatetemperaturen ligger mellom 400 og 500^oC. Den er med andre ord rødglødende.
    Litt mer "gjestmild" virker Mars. Denne planeten har en tynn atmosfære med ca 97% karbondioksid. Overflatetemteraturene varierer mellom -120^oC ved polene og 15^oC ved ekvator på dagsiden. 

De ytre planetene
    Til de jupiterlignende planetene regner man Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Til forskjell fra de jordlignende, har de andre størrelser og en lavere tetthet  (0,7 - 1,6 g/cm³).
    Jupiter er med sin radius på 11,3 jordradiuser (jordens radius ganger 11,3) den største planeten i vårt solsystem. Den består av hovedsaklig hydrogen og helium. Heliumet i Jupiters indre er i fast form av det store trykket. Atmosfæren er ugjennomsiktig, men fremviser tydelige hvirvler og skystriper.
    Saturn er svært lik Jupiters oppbygning. Mest påfallende er planetens ringsystem som består av løst materiale som steinfragmenter og isklumper. Man har også påvist et lignende ringsystem rundt Jupiter. Saturn og Jupiter har et stort antall måner. Man kjenner i dag til 16 jupitermåner og 20 saturnmåner.
    Om Uranus og Neptun vet man fremdeles lite da de er så langt borte. Men i oppbygning ligner de Jupiter. Uranus har også ringsystem. Etter det vi vet i dag kretser 15 måner omkring Uranus, mens Neptun har 8 kjente måner.

Pluto og fjernere planeter?
Pluto befinner seg omtrent 40 ganger så langt borte fra solen som Jorden. Fordi den er så langt borte, vet man nesten ingenting om dens oppbygning. Noen sier den mest sannsynlig ligner Jorden, mens andre sier den er av is. I prinsippet er det mulig at det finnes planeter utenfor Pluto, men infrarød fotografering av det aktuelle himmelrommet tyder på at det ikke er tilfelle. Lille Pluto har imidlertid en stor måne, Charon. Muligens skal systemet Charon - Pluto oppfattes som en dobbeltplanet.